Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

skylde

verb

Opphav

av skyld (1

Betydning og bruk

  1. ha gjeld
    Eksempel
    • skylde 500 000 på et hus;
    • han skylder penger til mange
  2. ha plikt til å gi
    Eksempel
    • skylde å gjøre oppmerksom på noe;
    • du skylder meg et svar;
    • han skyldte henne en forklaring;
    • hun skylder en stor takk til familien

Faste uttrykk

  • skylde på
    legge skylden på
    • de skylder på hverandre

skyldt, skyld 2

adjektiv

Opphav

norrønt skyldr, opprinnelig ‘som en skylder å forsørge’

Betydning og bruk

Eksempel
  • de var nær skyldt

påberope

verb

Faste uttrykk

  • påberope seg
    vise til, skylde på
    • påberope seg manglende erfaring

gjeld 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt gjald ‘betaling’

Betydning og bruk

  1. pengesum som en skylder
    Eksempel
    • sette seg i gjeld;
    • betale gjelden sin;
    • ettergi gjeld;
    • de har over ti millioner i gjeld
  2. i overført betydning: (moralsk) forpliktelse til å være takknemlig eller gjengjelde hjelp en har fått

Faste uttrykk

  • stå i gjeld til
    • skylde noen penger
      • de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
    • ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
      • skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
      • hun stod i gjeld til sine forfedre

debitor

substantiv hankjønn

Uttale

deˊbitor, i flertall deˊbitorer eller  debitoˊrer

Opphav

av latin debere ‘skylde’

Betydning og bruk

person, firma som har lånt penger av kreditor;
motsatt kreditor
Eksempel
  • begjære debitor konkurs

takknemlighetsgjeld

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av takknemlighet

Betydning og bruk

det å skylde noen en takk;
forpliktelse til å gjengjelde en tjeneste eller lignende
Eksempel
  • stå i takknemlighetsgjeld til noen

skylde på

Betydning og bruk

legge skylden på;
Sjå: skylde
Eksempel
  • de skylder på hverandre

stå i gjeld til

Betydning og bruk

Sjå: gjeld, stå
  1. skylde noen penger
    Eksempel
    • de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
  2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
    Eksempel
    • skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
    • hun stod i gjeld til sine forfedre

påberope seg

Betydning og bruk

vise til, skylde på;
Sjå: påberope
Eksempel
  • påberope seg manglende erfaring

debet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin debere ‘skylde’

Betydning og bruk

i økonomi: side eller kolonne i et regnskap der en fører opp gjeldsposter;
motsatt kredit

Nynorskordboka 10 oppslagsord

skylde 1

skylda

verb

Opphav

norrønt skylda

Tyding og bruk

ha plikt, skyldnad til;
vere bunden til;
Døme
  • eg skylder å gjere merksam på dei siste endringane;
  • han skylde å gjere det

skulde, skylde 2

skulda, skylda

verb

Opphav

av skuld

Tyding og bruk

  1. ha gjeld
    Døme
    • han skuldar meg pengar;
    • ho skuldar 300 000 kroner på huset
  2. gje skulda for
    Døme
    • dei skulda han for tjuveriet

Faste uttrykk

  • skulde på
    leggje skulda på
    • skulde feilen på ein annan

skylje

skylja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med skol

Tyding og bruk

  1. fløyme, fosse
    Døme
    • sjøen skylde over rekkja
  2. føre eller rive med seg
    Døme
    • bølgjene skylde ein mann over bord;
    • vrakgods var skylt i land
  3. i overført tyding: spreie seg;
    gjere seg stadig meir gjeldande;
    Døme
    • sinnet skylte gjennom henne;
    • eldrebølgja skyl over landet
  4. reinse i eller med vatn
    Døme
    • skylje kleda;
    • ho skyl sand og skit av trappa;
    • han skylde hendene i vatnet

Faste uttrykk

  • skylje i seg
    setje til livs i store mengder
    • ho skyl i seg kaffi
  • skylje ned
    • svelge
      • skylje ned tablettar med vatn
    • hølje ned
      • regnet skylde ned
    • spyle toalettet etter bruk
      • han gløymde å skylje ned

skyld 3

adjektiv

Opphav

norrønt skyldr, opphavleg ‘som ein skyldar å forsyte’; av skuld

Tyding og bruk

  1. som høyrer til same ætta, som er i slekt;
    jamfør nærskyld
    Døme
    • ho er skyld brudgomen;
    • dei er skylde;
    • han er skyld med henne
  2. som det er ein samanheng mellom
    Døme
    • 'våt' og 'væte' er skylde ord

ledd

substantiv inkjekjønn

led 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt liðr

Tyding og bruk

  1. samband mellom to eller fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
    Døme
    • det ytste leddet på langfingeren
  2. rørleg kroppsdel som grensar opp til eit ledd (1)
    Døme
    • klemme ytste leddet på litlefingeren
  3. i zoologi: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
  4. i zoologi: segment som grensar opp til eit ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom kne (4)
  7. rørleg del av ein maskin eller liknande
  8. einskild del i ein heilskap;
    Døme
    • ledd i ei kjede;
    • praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
  9. i jus: avsnitt i ein lovtekst
    Døme
    • paragraf 17, 2. leddet
  10. Døme
    • gå i arv gjennom fleire ledd;
    • tremenningar er skylde i tredje leddet

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i galen stode

takkskuld, takkskyld

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skylde nokon ein takk
Døme
  • stå i takkskuld til nokon

salatslyngje, salatslynge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjøkenreiskap i form av ein enkel sentrifuge brukt til å fjerne vatn frå skylde salatblad med

skylje ned

Tyding og bruk

Sjå: skylje
  1. svelge
    Døme
    • skylje ned tablettar med vatn
  2. hølje ned
    Døme
    • regnet skylde ned
  3. spyle toalettet etter bruk
    Døme
    • han gløymde å skylje ned

skyldfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skyld (3

Tyding og bruk

folk som er skylde kvarandre;
slektningar
Døme
  • vitje skyldfolket sitt

skyldskap

substantiv hankjønn

Opphav

av skyld (3 og -skap (1

Tyding og bruk

det å vere skylde kvarandre;
Døme
  • vere i skyldskap