Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
140 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

skikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘form, riktig tilstand’

Betydning og bruk

  1. ønskelig tilstand;
    Eksempel
    • få skikk på noe
  2. Eksempel
    • en gammel skikk

Faste uttrykk

  • skikk og bruk
    vanlig og tradisjonsbundet væremåte
    • han har ikke lært skikk og bruk hjemme
  • ta skikken der en kommer
    tilpasse seg
Artikkelside

skikke

verb

Opphav

fra lavtysk ‘ordne, innrette’

Betydning og bruk

Eksempel
  • skikke et bud

Faste uttrykk

  • skikke seg
    • oppføre seg
      • han skikket seg vel
    • ordne seg
      • det skikket seg så heldig
Artikkelside

fast takst

Betydning og bruk

fast regel;
vane, skikk;
Se: takst
Eksempel
  • det er fast takst at han ser innom på vei hjem
Artikkelside

ta skikken der en kommer

Betydning og bruk

tilpasse seg;
Se: skikk
Artikkelside

få fasong på

Betydning og bruk

få skikk, orden eller system på;
Se: fasong
Eksempel
  • få skikkelig fasong på forsvarsspillet
Artikkelside

vis 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt vís i sammensetninger, beslektet med vise (1 og vite

Betydning og bruk

(vanlig eller tradisjonell) måte å være på eller å gjøre noe på;
karakteristisk trekk ved noe som skjer;
måte (1, 1), framgangsmåte;
vane, væremåte, skikk (2)
Eksempel
  • på nordlendingers vis;
  • det kan ikke fortsette på dette viset;
  • nå, på det viset;
  • han er snill på sitt vis

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på en eller annen måte
Artikkelside

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani

Betydning og bruk

  1. jamfør uvane;
    tilvant atferd, handlemåte
    Eksempel
    • en god vane;
    • en inngrodd vane;
    • fine, dyre vaner;
    • av gammel vane;
    • gammel vane er vond å vende;
    • komme ut av vanen;
    • sin vane tro;
    • vanens makt

Faste uttrykk

  • ha for vane
    pleie;
    bruke
    • de har for vane å spise taco på fredagen
Artikkelside

tone 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavlig fra gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Betydning og bruk

  1. lyd som er dannet av regelmessige svingninger
    Eksempel
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikke kunne ta en tone – ikke ha sangstemme
  2. oppførsel, skikk og bruk
    Eksempel
    • takt og tone;
    • det er ikke god tone
  3. framstillingspreg
    Eksempel
    • brevet var holdt i en avmålt tone;
    • ikke ta den tonen!
    • rose noe(n) i høye toner
  4. Eksempel
    • håret hennes har en rødlig tone
  5. i flertall: synspunkter
    Eksempel
    • dette er nye og uventede toner fra det holdet
Artikkelside

takst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk, av middelalderlatin taxa; jamfør taksere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde takst på eiendommen
  2. pris som er fastsatt ved takst (1)
    Eksempel
    • kjøpe til takst;
    • selge til takst;
    • småbruket ble solgt langt over taksten
  3. fast pris for visse ytelser;
    avgift
    Eksempel
    • redusere takstene på ferjene

Faste uttrykk

  • fast takst
    fast regel;
    vane, skikk
    • det er fast takst at han ser innom på vei hjem
Artikkelside

sømme 2

verb

Opphav

norrønt sǿma

Betydning og bruk

refleksivt: passe (seg), være i samsvar med god skikk
Eksempel
  • han svarte som det sømmet seg en mann i hans stilling
Artikkelside

Nynorskordboka 76 oppslagsord

skikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘form, rett tilstand’; av skikke

Tyding og bruk

  1. rett skipnad;
    Døme
    • få skikk på noko
  2. Døme
    • ein gammal skikk

Faste uttrykk

  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta skikken der ein kjem
    tilpasse seg
Artikkelside

skikke

skikka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘lage til, ordne’

Tyding og bruk

Døme
  • skikke eit brev

Faste uttrykk

  • skikke seg
    te seg
    • ho skikka seg vel
Artikkelside

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

(vanleg eller tradisjonell) måte å vere på eller å gjere noko på;
karakteristisk drag ved noko som hender;
vane, veremåte, skikk (2)
Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på ein eller anna måte
Artikkelside

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani; av van (3

Tyding og bruk

  1. tilvand framferd, handlemåte
    Døme
    • ein god vane;
    • ein inngrodd vane;
    • fine, dyre vanar;
    • av gammal vane;
    • ha for vane;
    • kome ut av vane;
    • kjenne vanane til folk
Artikkelside

uskriven

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • det er ein uskriven lov, regel – fast skikk, regel, sedvane
Artikkelside

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tour; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur;
    • innslaga, problema kjem i tur og orden – i rekkjefølgje, etter kvarandre;
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  2. Døme
    • bytur;
    • fisketur;
    • påsketur;
    • køyre, gå, sykle (seg) ein tur;
    • ta seg, gjere seg ein tur og sjå på forholda;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur;
    • vere på tur – halde på og reise; skulle til å fare, stå på farten;
    • tur og retur el.tur-retur – fram og tilbake
  3. Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. Døme
    • ein tur med uvêr, sjukdom
  5. Døme
    • kome i tur, ut av tur med noko;
    • få alt på (god) tur (att);
    • dette er fast tur
  6. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar
    • brukt i namn på dans
      • fir(e)tur;
      • sekstur

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg
Artikkelside

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar
Artikkelside

takst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk, av mellomalderlatin taxa; jamfør taksere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde takst over eigedomen
  2. pris som er fastsett ved takst (1)
    Døme
    • betale etter takst;
    • selje til takst;
    • bodet ligg langt under taksten
  3. fast pris for visse ytingar
    Døme
    • auke takstane på ferjene

Faste uttrykk

  • fast takst
    fast regel;
    vane, skikk
    • slakting av grisen om hausten var fast takst
Artikkelside

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • pass og stell av barn;
    • plantene skal ha rett stell for å trivast;
    • han tek seg av stellet i fjøset
  2. orden, skikk
    Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting
  3. brukt som etterledd i samansetningar: sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman;
  4. brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;

Faste uttrykk

  • for eit stell!
    brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
  • heile stellet
    alt saman;
    heile stasen
  • på stell
    • i orden
      • alt er på stell hos oss
    • rusk, tullete, forvirra;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlege greier
    • det var smått stell med rosande ord;
    • det er smått stell heime hos henne
  • styre og stell
    • offentleg administrasjon
      • bli vald inn i styre og stell
    • arbeid, verksemd, virke
      • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside

ruske

ruska

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Tyding og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noko eller nokon
    Døme
    • ruske nokon vaken;
    • han ruskar i døra;
    • vinden ruskar i trea;
    • ho ruska han i håret
  2. om vêr: storme, rase
    Døme
    • det ruskar ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på
Artikkelside
Side 1 av 8