Bokmålsordboka
intonasjon
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en intonasjon | intonasjonen | intonasjoner | intonasjonene |
Походження
fra fransk; jamfør intonereЗначення та вживання
- i musikk: fastsetting av en tone (med et instrument eller med stemmen)
Приклад
- sangerens intonasjon lå litt for høyt;
- ha presis intonasjon
- i orgel- og pianobygging: siste justering av et instruments tonehøyde, klangfarge og lignende
Приклад
- arbeide lenge med intonasjonen av orgelet
- i språkvitenskap: setningsmelodi, tonegang