Avansert søk

183 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med religion å gjøre
  2. Eksempel
    • være dypt religiøs

prøvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. motgang, påkjenning;
    (religiøs) krise
    Eksempel
    • en prøvelsens tid;
    • hun har opplevd store prøvelser
  2. Eksempel
    • han er en prøvelse for sine omgivelser

ritus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

religiøs skikk;

rite 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; same opprinnelse som ritus

Betydning og bruk

religiøs skikk eller seremoni;

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Betydning og bruk

  1. ring av folk som står med armene i kors og holder hverandre i hendene, som tegn på ubrytelig samhold

alter

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt altari, altara; av latin altare

Betydning og bruk

  1. i den kristne kirke: bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
    Eksempel
    • presten stod for alteret
  2. bord (2, 1) for ofring (1), offersted, tilbedelsessted
    Eksempel
    • bygge et alter
  3. i overført betydning: noe som har så stor betydning at det minner om religiøs tilbedelse
    Eksempel
    • idealene ble ofret på frigjøringens alter

Faste uttrykk

  • gå til alters
    gå til nattverd
  • stå for alteret
    gifte seg i kirken

pogrom

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk ‘ødeleggelse’

Betydning og bruk

organisert voldelig angrep på en etnisk eller religiøs minoritet, særlig brukt om jødeforfølgelse;

menneskeham

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utseende som et menneske;
jamfør ham (1, 2)
Eksempel
  • et uhyre i religiøs menneskeham

åpenbaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Betydning og bruk

  1. religiøs opplevelse der en guddom åpenbarer seg;
    visdom som en guddom har åpenbart for menneskene
    Eksempel
    • få en åpenbaring fra Gud;
    • åpenbaringene i Koranen;
    • lese Johannes’ åpenbaring i Bibelen
  2. plutselig opplevelse av å forstå eller innse noe
    Eksempel
    • det har vært en liten åpenbaring å oppdage alle mulighetene i distriktet
  3. eksepsjonelt god eller fin
    Eksempel
    • sangstemmen hans er en ren åpenbaring

oppbygge

verb

Opphav

etter tysk erbauen

Betydning og bruk

styrke i religiøs tro og følelse
Eksempel
  • prekenen skal oppbygge menigheten

Nynorskordboka 93 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har med religion å gjere
    Døme
    • religiøse spørsmål;
    • religiøs lære
  2. Døme
    • vere djupt religiøs

prøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grundig gransking;
    Døme
    • prøving i pensum;
    • prøvinga viste at buksa sat fint på;
    • det vart mykje prøving og feiling før dei fann svaret
  2. påkjenning, motgang;
    (religiøs) krise;
    Døme
    • gjennomleve harde prøvingar;
    • freistinga var ei prøving for han
  3. Døme
    • han var ei prøving for sine næraste

prøvelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. påkjenning, motgang, (religiøs) krise;
    Døme
    • bli utsett for store prøvelsar i livet
  2. Døme
    • eleven er ein prøvelse for lærarane

ritus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

religiøs skikk;

rite 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; same opphav som ritus

Tyding og bruk

religiøs skikk eller seremoni;

vantru 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tru (1

Tyding og bruk

  1. tvil, mistru, skepsis (særleg i religiøse spørsmål)
    Døme
    • tvil og vantru
  2. religiøs vranglære
    Døme
    • ei stygg vantru

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

  1. ring av folk som held kvarandre i hendene krossvis til teikn på ubryteleg samhald
  2. (religiøs) samskipnad

proselytt

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘ein som kjem til’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: ikkje-jøde som gjekk over til jødedomen
  2. person som har skift over til ei anna religiøs eller politisk overtyding;
    Døme
    • verve proselyttar

altar, alter

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt altari, altera; av latin altare

Tyding og bruk

  1. i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
    Døme
    • presten stod ved altaret
  2. Døme
    • reise eit altar
  3. i overført tyding noko: som er så viktig at det minner om religiøs tilbeding
    Døme
    • bli ofra på realpolitikkens altar

Faste uttrykk

  • gå til altars
    gå til nattverd
  • stå for altaret
    gifte seg i kyrkja

pogrom

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk ‘øydelegging’

Tyding og bruk

organisert valdeleg åtak på ein etnisk eller religiøs minoritet, særleg brukt om jødeforfølging;