Avansert søk

188 treff

Bokmålsordboka 94 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med religion å gjøre
    Eksempel
    • religiøse symboler;
    • religiøse hodeplagg
  2. som tror på en bestemt religion;
    Eksempel
    • være dypt religiøs

panteisme

substantiv hankjønn

Uttale

pante-isˊme

Opphav

nydanning av gresk pan- og theos ‘gud’; jamfør pan-

Betydning og bruk

religiøs og filosofisk oppfatning som går ut på at det guddommelige og verden er ett, og det guddommelige er i alt som fins

omvende seg

Betydning og bruk

endre tro eller oppfatning;
bli religiøs;
Sjå: omvende
Eksempel
  • han har omvendt seg

bekjenne seg til

Betydning og bruk

tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
åpent være tilhenger av;
Sjå: bekjenne
Eksempel
  • bekjenne seg til katolisismen;
  • bekjenne seg til en ideologi

hoppe av

Betydning og bruk

Sjå: hoppe
  1. gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
  2. bli igjen i et annet land og søke politisk asyl

hieratisk stil

Betydning og bruk

streng, høytidelig stil, særlig i gammel religiøs kunst;
Sjå: hieratisk

legge vekt på

Betydning og bruk

la (noe) telle sterkt;
gi stor betydning;
Se: legge, vekt
Eksempel
  • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
  • det legges stor vekt på stil og eleganse;
  • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring

vekkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppvåkning;
religiøs bevegelse preget av mange omvendelser
Eksempel
  • det gikk en vekkelse over bygdene;
  • en stille vekkelse;
  • en nasjonal vekkelse
  • om forkynner:
    • stå i vekkelse

tro 2, tru 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt trú femininum; beslektet med trygg og trøst

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er min faste tro at det er slik;
    • leve, sveve i den tro at alt er i orden;
    • la en bli i den troen
  2. tiltro, tillit (til noe(n))
    Eksempel
    • ha god, dårlig tro på noe(n);
    • miste troen på at noe skal lykkes;
    • tiltro
  3. religiøs overbevisning, religion
    Eksempel
    • den kristne tro;
    • troen på forfedrenes ånder;
    • være sterk, svak i troen
    • også i overført betydning, for eksempel om politisk overbevisning:
      • enhver blir salig i sin tro;
      • overtro, gudetro, åndetro
  4. troskap, i forbindelsen
    Eksempel
    • love noe på tro og ære
  5. foreldet i forbindelsen
    Eksempel
    • min trosannelig

Faste uttrykk

  • i god tro
    uten å vite hvordan situasjonen virkelig er
    • gjøre en avtale i god tro

dissenter

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle;
Eksempel
  • når dissentere blir brakt til taushet

Nynorskordboka 94 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har med religion å gjere
    Døme
    • religiøse spørsmål;
    • religiøs lære
  2. som trur på ein viss religion;
    Døme
    • vere djupt religiøs

panteisme

substantiv hankjønn

Uttale

pante-isˊme

Opphav

nylaging av gresk pan- og theos ‘gud’; jamfør pan-

Tyding og bruk

religiøs og filosofisk lære som går ut på at det guddomlege og verda er eitt, og at det guddomlege er i alt som finst

omvende seg

Tyding og bruk

skifte tru eller oppfatning;
bli religiøs;
Sjå: omvende
Døme
  • syndaren har omvendt seg

hoppe av

Tyding og bruk

Sjå: hoppe
  1. gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
  2. bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl

hieratisk stil

Tyding og bruk

streng, høgtidleg stil, særleg i gammal religiøs kunst;
Sjå: hieratisk

prøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grundig gransking;
    Døme
    • prøving i pensum;
    • prøvinga viste at buksa sat fint på;
    • det vart mykje prøving og feiling før dei fann svaret
  2. påkjenning, motgang;
    (religiøs) krise;
    Døme
    • gjennomleve harde prøvingar;
    • freistinga var ei prøving for han
  3. Døme
    • han var ei prøving for sine næraste

læresetning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

utsegn som uttrykkjer ein grunntanke i ei (vitskapleg eller religiøs) lære;
Døme
  • den pytagoreiske læresetninga

prøvelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. påkjenning, motgang, (religiøs) krise;
    Døme
    • bli utsett for store prøvelsar i livet
  2. Døme
    • eleven er ein prøvelse for lærarane

kultisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, høyrer til eller liknar ein religiøs kult (1, 1)
Døme
  • ofring er ei kultisk handling;
  • kultiske seremoniar

kultdyr, kultusdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som er ein del av ein religiøs dyrking;
jamfør kult (1, 1)
Døme
  • hesten var eit kultdyr