Nynorskordboka
heilag
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| heilag | heilagt | heilage | heilage |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| heilagare | heilagast | heilagaste |
| heilagst | heilagste | |
Opphav
norrønt heilagr, opphavleg av eit germansk substantiv haila ‘lykke’, jamfør norrønt heill; samanheng med heil (1Tyding og bruk
- som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;opphøgd over alt verdsleg;
Døme
- heilage Gud;
- Den heilage ande;
- den heilage skrifta;
- heilage bøker;
- heilage kyr;
- Olav den heilage;
- den heilage Birgitta;
- stå på heilag grunn;
- få sjå det heilage landet
- verdifull, dyrebar, umisseleg
Døme
- eit heilagt minne
Døme
- i heilag vreide
Faste uttrykk
- det aller heilagaste
- det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
- rom med det mest verdifulle;
bestestova, kontoret til sjefen eller liknande- bli med inn i det aller heilagaste
- halde heilagvie til gudsdyrking;
syne audmykt framfor- halde kviledagen heilag
- heilag krigkrig som blir ført av religiøse grunnar
- kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru