Bokmålsordboka
omvende
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omvende | omvender | omvendte | har omvendt | omvend! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omvendt + substantiv | omvendt + substantiv | den/det omvendte + substantiv | omvendte + substantiv | omvendende |
Opphav
fra tysk bekehren, av latin convertere; jamfør konvertereBetydning og bruk
få noen til å skifte tro eller oppfatning;
jamfør omvendt (3)
Eksempel
- omvende folk til kristendommen;
- omvende frafalne velgere
Faste uttrykk
- omvende segendre tro eller oppfatning;
bli religiøs- han har omvendt seg