Bokmålsordboka
troende 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| troende | troende | troende | troende |
Betydning og bruk
- særlig: religiøst overbevist, omvendt;som tror
Eksempel
- han er troende (muslim, jøde);
- være troende kommunist
- som substantiv:
Eksempel
- de troende samles til bønn