Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
25 результатів
Словник букмола
13
oppslagsord
rage
1
I
дієслово
Показати відмінювання
Походження
fra
tysk
Значення та вживання
stikke opp, heve seg
;
reise seg
Приклад
tårnet
raget
i været
i overført betydning
: bli oppfattet som bedre eller viktigere enn andre
;
heve seg over
Приклад
som forsker
rager
han høyt
Сторінка статті
rage
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Походження
samme opprinnelse som
rave
(
2
II)
Значення та вживання
sjangle
,
vakle
Приклад
han kom
ragende
Сторінка статті
skjegg
1
I
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
skegg
, av
skaga
‘rage fram’
Значення та вживання
hår på lepper, hake og kinn på menneske
Приклад
stusse skjegget
;
han har fått langt skjegg
som etterledd i ord som
fippskjegg
kinnskjegg
profetskjegg
hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
Приклад
torsken har
skjegg
som etterledd i ord som
bukkeskjegg
lange og tette hår på visse planter
(takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
nederste del av tak som stikker ut over ytterveggen
;
ufs
(
2
II)
;
jamfør
takskjegg
Фіксовані вирази
få skjegg på haka
bli voksen
med skjegget i postkassa
være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
mumle i skjegget
tale lavt og utydelig
smile/le i skjegget
smile eller le for seg selv
leseren lo i skjegget av den tørre vitsen
;
jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Сторінка статті
vær
3
III
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
veðr
Значення та вживання
tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Приклад
dårlig vær
;
det er varmt i været
som etterledd i ord som
godvær
regnvær
sommervær
vintervær
(høyere) luft(lag)
Приклад
stige til
værs
;
hendene i
været
!
sterk vind (og nedbør)
Приклад
været
stod på fra havet
;
seile mot været
pust
(
1
I
, 1)
,
åndedrag
Приклад
trekke
været
;
ta etter
været
;
dette utstyret kan ta været fra noen hver
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
(1)
Приклад
hunden hadde
været
av en bjørn
Фіксовані вирази
be om godt vær
be om nåde
bort i/borti været
uten noen mening eller sammenheng
hun svarte bort i været
;
ytringene var helt borti været
gå i været
stige sterkt
prisene gikk i været
i hardt vær
i vanskeligheter på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
i hytt og vær
uten en plan eller bestemt hensikt
;
på måfå
dele ut klemmer i hytt og vær
komme under vær med
(ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
folk kom under vær med hva som var på gang
ligge på været
ligge omtrent stille mot vinden
båten lå på været
skyte i været
rage høyt
fjelltoppen skjøt i været foran oss
vokse fort
jenta har skutt i været
;
prisene skyter i været
snakke om vær og vind
snakke om løst og fast
Сторінка статті
stikke
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Значення та вживання
føre et spisst redskap inn i noe eller noen
Приклад
stikke kniven i noen
;
stikke noen ned
;
stikke
hull på noe
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
seg på en nål
;
hun stikker ham med nålen i foten
;
myggen stakk som besatt
gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
Приклад
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkende øyne
få en plutselig innskytelse
Приклад
hva var det som stakk henne?
føle en plutselig smerte
Приклад
det stakk i tanna
bevege, føre
Приклад
stikke
hånden borti noe
;
stikke
noe til side
;
stikke
nesen ut av vinduet
;
hun stikker papirene i veska
;
han stakk til henne en pakke
gå raskt, smette
;
dra, fare
Приклад
stikke
bort i butikken etter noe
;
komme
stikkende
;
røyskatten stakk inn i muren
rage
(
1
I
, 1)
Приклад
høye fjell stakk ende til værs
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
Приклад
stikke
tieren med kongen
Фіксовані вирази
stikk den!
prøv å overgå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
stikke av med førstepremien
stikke av mot
skille seg ut mot (noe)
stikke dypt
nå langt nedover
båten stikker nokså dypt
ha god forankring
godheten hans
stikker
ikke så dypt
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke i
begynne
hun stakk i å gråte
stikke innom
gjøre en snarvisitt
stikke opp
komme fram
gresstuster stikker opp av snøen
;
mobilen stakk opp av lomma
;
staurene stakk opp av snøen
stikke seg unna/vekk
gjemme seg
vi klarte å stikke oss unna de andre
;
katten har stukket seg vekk i skogen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg ut
skille seg ut
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noe under
stikke ut
komme fram
;
bli synlig
hodet stikker ut av vinduet
planlegge retning
stikke ut kursen
;
stikke ut en vei
Сторінка статті
skyte
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
skjóta
, opprinnelig ‘sette i rask bevegelse’
Значення та вживання
sende av sted kule, prosjektil eller pil med våpen
Приклад
skyte på blink
;
skyte med pil og bue
;
skyte med skarpt
;
hun skyter godt på trening
;
de skjøt varselskudd
bruke skytevåpen for å drepe
Приклад
skyte elg
;
han ble skutt og drept av en attentatmann
brukt som adjektiv:
en skutt fugl
minere
(1)
,
sprenge
(1)
Приклад
skyte ut en tomt
;
de skjøt bort en bergknaus
i lagspill: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Приклад
han skyter pucken i mål
skyve
,
støte
(2)
Приклад
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
strekke i været
Приклад
katta
skyter
rygg
sende ut
Приклад
hennes øyne skjøt lyn
;
fjordene
skyter
sine armer inn i landet
strekke seg
Приклад
et nes
skyter
ut i vannet
begynne å gjøre stor fart
;
haste av sted
Приклад
skyte
forbi i stor fart
;
boligbyggingen skyter fart
;
hesten skjøt fram som en kule fra start
komme fram
;
vise seg
Приклад
et håp skyter opp i meg
;
rødmen skjøt opp i ansiktet
sette skudd
;
spire
Приклад
syrinen skyter knopper
;
busker og trær skjøt nye skudd
;
åkeren har skutt
fotografere
,
filme
(1)
Приклад
skyte
noen utescener til en film
brukt som adjektiv: svært sliten
;
utkjørt
Приклад
jeg var helt skutt da jeg kom hjem
Фіксовані вирази
ikke skyte på pianisten
ikke kritisere noen som bare utfører ordre
skyte fra hofta
skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
kommentere uten å tenke seg om
mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
skyte fram
skyve framover i tid
;
framskyte
de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
strekke fram (kroppsdel)
skyte fram brystet
vokse fram
;
gro
nye skudd skyter fram
skyte gullfuglen
sikre seg noe som er økonomisk innbringende
;
gifte seg til rikdom
;
legge gullegget
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
skyte i været
rage høyt
fjelltoppen skjøt i været foran oss
vokse fort
jenta har skutt i været
;
prisene skyter i været
skyte inn
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
skyte inn børsa
innvie ved å avfyre skudd
de skjøt inn det nye året
føye til, smette inn
skyte inn en bemerkning
betale inn
skyte inn penger
skyte ned
skade eller drepe med skytevåpen
de ble skutt ned og drept
skyte opp i lufta og treffe noe
skyte ned et fly
skyte over mål
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes
;
overdrive
kritikken skyter ovr mål
skyte sammen
samle sammen
;
spleise
skyte sammen til måltidet
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skjøt seg en kule for pannen
skyte seg inn under
dekke seg bak
et utsagn som skyter seg inn under ytringsfriheten
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
skyte til
legge til
familien måtte skyte til penger
Сторінка статті
kneise
дієслово
Показати відмінювання
Походження
jamfør
norrønt
kneikja
‘bøye bakover’ og
kneik
Значення та вживання
være rank
Приклад
hun kneiste i høysetet
om byggverk, fjell og lignende: rage i været
;
ruve
Приклад
kirken kneiste oppe på bakken
;
over bygda
kneiser
høye fjell
brukt som adjektiv:
en kneisende fjellkjede
Фіксовані вирази
kneise med nakken
være overlegen
Сторінка статті
strebe
дієслово
Показати відмінювання
Походження
fra
tysk
Значення та вживання
arbeide målbevisst og ærgjerrig for noe
;
trakte etter
Приклад
strebe
etter ære og berømmelse
;
strebe
mot de store høyder
heve seg
;
rage
(
1
I
, 1)
Приклад
skyskrapere som
streber
mot himmelen
Сторінка статті
skyte i været
Значення та вживання
Se:
skyte
,
vær
rage høyt
Приклад
fjelltoppen skjøt i været foran oss
vokse fort
Приклад
jenta har skutt i været
;
prisene skyter i været
Сторінка статті
eksellere
дієслово
Показати відмінювання
Походження
fra
latin
‘rage fram, opp’
Значення та вживання
utmerke seg
;
vise dyktighet
Приклад
eksellere på sang og piano
Сторінка статті
Словник нюношка
12
oppslagsord
rage
1
I
raga
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
frå
tysk
Значення та вживання
stikke opp
;
reise seg
Приклад
tårnet ragar i vêret
i
overført tyding
: bli oppfatta som betre eller viktigare enn andre
;
heve seg over
Приклад
litterært ragar ho over dei andre
Сторінка статті
rage
2
II
raga
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
same opphav som
rage
(
1
I)
og
rave
(
3
III)
Значення та вживання
svaie att og fram (i alkoholpåverka tilstand)
;
sjangle
,
vakle
Приклад
dei kom ragande
Сторінка статті
vêr
2
II
,
ver
2
II
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
veðr
Значення та вживання
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Приклад
fint vêr
;
det er kaldt i vêret
som etterledd i ord som
godvêr
sommarvêr
styggevêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Приклад
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
sterk vind (og nedbør)
Приклад
vêret stod på frå havet
;
sigle mot vêret
pust
(
1
I)
,
andedrag
Приклад
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
(1)
Приклад
hunden hadde vêret av ein bjørn
Фіксовані вирази
be om godt vêr
freiste å oppnå godvilje
;
be om nåde
bort i/borti vêret
utan noko meining eller samanheng
ho svarte bort i vêret
;
meldinga var heilt borti vêret
få vêret av
få greie på noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
oppdrettsnæringa er i hardt vêr
;
ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
i hytt og vêr
utan ein plan eller eit bestemt føremål
;
på måfå
han svarte i hytt og vêr
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Сторінка статті
stikke
2
II
stikka
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Значення та вживання
drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon
;
stinge
Приклад
stikke kniven i nokon
;
stikke nokon ned
;
stikke hol på noko
;
stikke spaden i jorda
;
stikke seg på ei nål
;
ho stikk han i ryggen med ein dolk
;
myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Приклад
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Приклад
kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Приклад
det stakk i tanna
føre, røre
Приклад
stikke handa borti noko
;
stikke noko til sides
;
stikke nasen ut av vindauget
;
ho stikk papira i veska
;
han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette
;
dra, fare
Приклад
stikke bort i butikken etter noko
;
kome stikkande
;
røyskatten stakk inn i muren
rage
(
1
I
, 1)
Приклад
i New York stikk skyskraparar til vêrs
i ballspel: råke med ballen
Приклад
ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Приклад
stikke tiaren med kongen
Фіксовані вирази
stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko)
stikke djupt
nå langt ned
båten stikk nokså djupt
ha god forankring
medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke opp
kome fram
staurane stakk opp av snøen
;
paraplyen stakk opp av veska
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna
;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut
;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
kome fram
;
bli synleg
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke ut ein veg
Сторінка статті
skyte
skyta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
skjóta
, opphavleg ‘setje i rask rørsle’
Значення та вживання
sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
Приклад
skyte på blink
;
skyte med pil og boge
;
skyte
med skarpt
;
ho skyt skot på skot
;
dei skaut varselskot
bruke skytevåpen for å drepe
Приклад
skyte elg
;
han tilstod før han skaut seg
;
dei vart skotne og drepne i kampar
brukt som adjektiv:
ein skoten fugl
minere
(1)
,
sprengje
(1)
Приклад
skyte
ut ei tomt
;
dei varslar før dei skyt
;
han har skote bort ein bergknaus
i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Приклад
ho får ballen og skyt mål
;
han har skote i tverrliggjaren
skuve
,
støyte
(2)
Приклад
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
strekkje i vêret
Приклад
katten skyt rygg
sende ut
Приклад
auga skaut lyn
;
fjorden skyt armane sine inn i landet
strekkje seg
Приклад
eit nes skyt ut i vatnet
begynne å gjere stor fart
;
haste av stad
Приклад
skyte
fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
kome fram
;
vise seg
Приклад
ein tanke skaut opp i henne
setje skot
;
spire
Приклад
treet skyt knoppar
;
eika skaut nye skot
;
åkeren har skote
fotografere
,
filme
(1)
Приклад
skyte
naturscener
brukt som adjektiv: svært sliten
;
utkøyrd
Приклад
han kjende seg heilt skoten
Фіксовані вирази
ikkje skyte på pianisten
ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
skyte fram
skuve framover i tid
dei har skote fram avgjerda til neste møte
strekkje fram (kroppsdel)
skyte fram brystet
vekse fram
;
gro
knoppar skyt fram
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
valforskaren skaut frå hofta
skyte gullfuglen
få ei brå vinning
;
gifte seg til rikdom
;
leggje gullegget
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
skyte inn
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
skyte
inn ei børse
innvie ved å avfyre skot
dei skaut inn det nye året
føye til, smette inn
skyte
inn ein merknad
betale inn
kommunen skyt inn fleire millionar
skyte ned
skade eller drepe med skotvåpen
han vart skoten ned
skyte opp i lufta og treffe noko
skyte ned eit fly
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
skyte saman
samle saman
;
spleise
dei skyt saman til reisepengar
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skaut seg i hovudet med hagla
skyte seg inn under
dekkje seg bak
dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
skyte til
leggje til
dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført
Сторінка статті
svage
svaga
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
kanskje
samanheng
med
sveig
(
2
II)
Значення та вживання
lee seg att og fram (om same punktet)
;
rage
(
2
II)
,
slingre
(1)
,
svaie
(1)
Приклад
treet stod og svaga
Сторінка статті
slage
slaga
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
av
slag
(
1
I)
Значення та вживання
baute
,
krysse
(
1
I
, 6)
Приклад
båten slagar innover
spasere
gå i krokete linje
;
rage
(
2
II)
,
sjangle
Сторінка статті
skyte i vêret
Значення та вживання
Sjå:
skyte
,
vêr
rage høgt
Приклад
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
Приклад
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
Сторінка статті
ragge
2
II
ragga
дієслово
Показати відмінювання
Походження
kanskje av
rage
(
2
II)
Значення та вживання
gå seint og tungt (som ein gamling)
Сторінка статті
ruve
3
III
ruva
дієслово
Показати відмінювання
Походження
samanheng
med
rue
(
1
I)
Значення та вживання
vere eller virke stor
;
rage
(
1
I
, 1)
Приклад
fjella ruver i bakgrunnen
;
han ruvde over dei andre
i
overført tyding
: vere viktig
;
ha stor verd
Приклад
eit verk som ruver i musikkhistoria
;
han ruver i rolla si
verke så
eller
så (stor), sjå ut til
Приклад
ho ruver for å vere minst ti år
Сторінка статті
Попередня сторінка
Сторінка 1 з 2
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100