Nynorskordboka
sprenge, sprengje
sprenga, sprengja
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sprengaå sprenge | sprenger | sprengde | har sprengt | spreng! |
å sprengjaå sprengje | sprengjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
sprengd + substantiv | sprengt + substantiv | den/det sprengde + substantiv | sprengde + substantiv | sprengande |
sprengjande |
Opphav
norrønt sprengja eigenleg ‘få til å springe’Tyding og bruk
- få mjølk til å breste
Døme
- sprenge mjølk
- bryte (opp)
Døme
- sprenge ei låst dør;
- sprenge banda
- splitte
- koalisjonen vart sprengd
- øydeleggje med for hard røyning;
møde, trøytte ut- bikkja sprengde to rådyr
- bruke meir enn planlagt, vedteke
- sprenge budsjettet;
- alle hotell er heilt sprengde – heilt overfylte
- særleg i perfektum partisipp: strø salt på;lettsalte
Døme
- sprengd torsk, svinekam
Faste uttrykk
- sprengje segforrøyne seg
- han sprengde seg på titusenmeteren