Artikkelside

Nynorskordboka

vakle

vakla

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å vaklaå vaklevaklarvaklahar vaklavakl!vakla!vakle!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
vakla + substantivvakla + substantivden/det vakla + substantivvakla + substantivvaklande

Opphav

frå tysk; samanheng med vagge (2

Tyding og bruk

  1. stå, gå ustøtt;
    halde på å falle
    Døme
    • ho vakla og fall;
    • kjeglene stod og vakla;
    • gå med vaklande steg
    • i overført tyding:
      • eit styre på vaklande føter
  2. vere usikker, tvisinna;
    ha vanskeleg for å ta ei avgjerd
    Døme
    • vakle i ei avgjerd;
    • vakle i trua;
    • vaklande rettskriving