Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

putte

verb

Opphav

jamfør engelsk put

Betydning og bruk

  1. stikke eller legge (i noe)
    Eksempel
    • putte noe i lomma;
    • hun putter ballen i mål
  2. plassere
    Eksempel
    • bli puttet i fengsel;
    • de har puttet millioner inn i selskapet
  3. i golf: slå put
    Eksempel
    • putte i hull tre
Artikkelside

urne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

latin urna

Betydning og bruk

  1. beholder til å oppbevare en avdøds aske og eventuelle beinrester i
  2. beholder til å putte stemmesedler i
    Eksempel
    • valgurne
Artikkelside

stappe 2

verb

Opphav

norrønt stappa; samme opprinnelse som stampe (3

Betydning og bruk

  1. pakke hardt sammen og fylle eller tette noe
    Eksempel
    • de stappet mose i veggsprekkene;
    • stappe klærne i ryggsekken
  2. fylle med noe en pakker hardt sammen;
    Eksempel
    • stappe pipa
  3. putte eller stikke gjennom en åpning
    Eksempel
    • han stapper hendene i lomma
  4. røre sammen;
    Eksempel
    • stappe potetene i sausen

Faste uttrykk

  • stappe i seg
    spise store mengder i full fart
Artikkelside

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fjellet var fullt av sprekker;
    • en isbre med svære sprekker
  2. smal åpning
    Eksempel
    • putte brevet i sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikke kunne fullføre en plan;
    jamfør sprekke (4)
    Eksempel
    • løperen fikk en sprekk etter 35 km;
    • stoffmisbrukeren var redd for en ny sprekk
  4. det at en plan, en beregning eller lignende slår feil
    Eksempel
    • sprekken i kommunens boligprogram skyldes tomtemangel

Faste uttrykk

  • slå sprekker
    i ferd med å ryke
    • samholdet slår sprekker
Artikkelside

smyge

verb

Opphav

norrønt smjúga

Betydning og bruk

  1. ta seg fram på en forsiktig måte;
    krype, smette
    Eksempel
    • hun smyger under dyna;
    • en katt kommer smygende
  2. i kortspill: legge på et lavere kort enn det høyeste som er spilt ut (så en ikke får stikket)
    Eksempel
    • han spilte ut knekten, men jeg smøg med tieren
  3. innsmigre seg;
    Eksempel
    • jeg smyger ikke for en slik en som deg
    • brukt som adjektiv:
      • en smygende stemme
  4. trekke, dra, putte
    Eksempel
    • smyge anorakken over hodet;
    • smyge hånden ned i lomma

Faste uttrykk

  • smyge seg
    bevege seg forsiktig (nesten upåaktet);
    liste seg
    • smyge seg inntil noen;
    • smyge seg langs veggen;
    • hun smyger seg inn gjennom kjellervinduet;
    • han smøg seg bort
Artikkelside

mate

verb

Betydning og bruk

  1. putte mat i munnen på;
    gi mat;
    fôre
    Eksempel
    • mate spedbarnet med skje;
    • pasienten må mates;
    • hun mater hønene
  2. forsyne med materiale, råstoff eller lignende
    Eksempel
    • mate en datamaskin med opplysninger

Faste uttrykk

Artikkelside

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
  • ta hull på
    • åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    • nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside

veske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veski, fra lavtysk; beslektet med vadsekk

Betydning og bruk

beholder av skinn, tekstil, plast eller lignende med håndtak, brukt til å bære med seg mindre gjenstander;
liten bag;
taske;
mappe
Eksempel
  • putte varene i veska;
  • lete etter nøklene i veska;
  • legge dokumentene i veska
Artikkelside

vattdott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jamfør vatt (1)
Eksempel
  • putte vattdotter i ørene
Artikkelside

stikling

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av stecken ‘stikke, putte’

Betydning og bruk

  1. liten gren eller kvist som settes i jorda for å gro
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

putte

putta

verb

Opphav

jamfør engelsk put

Tyding og bruk

  1. stikke eller leggje (i noko)
    Døme
    • putte noko i lomma;
    • han puttar ballen i mål
  2. plassere
    Døme
    • bli putta i fengsel;
    • dei har putta millionar inn i prosjektet
  3. i golf: slå put
    Døme
    • den siste ballen er putta i hol nummer atten
Artikkelside

stappe 2

stappa

verb

Opphav

norrønt stappa; same opphav som stampe (2

Tyding og bruk

  1. pakke hardt i hop og fylle eller tette noko;
    trykkje, klemme
    Døme
    • dei har stappa mose i veggsprekkane;
    • stappe kleda i ryggsekken
  2. fylle med noko ein pakkar hardt i hop;
    Døme
    • stappe pipa
  3. putte eller stikke gjennom ei opning
    Døme
    • han stappar hendene i lomma
  4. røre i hop;

Faste uttrykk

  • stappe i seg
    ete mykje i full fart
Artikkelside

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen var full av sprekkar
  2. smal opning
    Døme
    • putte brevet inn sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikkje kunne fullføre ein plan;
    Døme
    • skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km;
    • han hadde vore rusfri i mange år da han gjekk på ein sprekk
  4. feil i vurdering av kostnad eller liknande
    Døme
    • sprekk i budsjettet

Faste uttrykk

  • slå sprekkar
    i ferd med å ryke
    • samhaldet slår sprekkar
Artikkelside

smyge

smyga

verb

Opphav

norrønt smjúga

Tyding og bruk

  1. ta seg fram på ein forsiktig måte;
    krype, smette
    Døme
    • han smyg under dyna;
    • ein katt kjem smygande
  2. i kortspel: leggje på eit lågare kort enn det høgaste som er spela ut
    Døme
    • ho spela ut knekten, men eg smaug med tiaren
  3. Døme
    • smyge for dei store
    • brukt som adjektiv:
      • ei smygande røyst
  4. trekkje, dra, putte
    Døme
    • smyge handa ned i lomma;
    • ho smyg genseren over hovudet

Faste uttrykk

  • smyge seg
    flytte på seg på ein forsiktig måte (nesten upåakta);
    liste seg
    • smyge seg inn gjennom kjellarglaset;
    • smyge seg inntil nokon;
    • han smyg seg langs veggen;
    • ho smaug seg forbi
Artikkelside

mate

mata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mat

Tyding og bruk

  1. putte mat i munnen på;
    gje mat;
    fôre
    Døme
    • mate spedbarnet med skei;
    • den sjuke lyt matast;
    • han matar hønene
  2. forsyne med materiale, råstoff eller liknande
    Døme
    • mate ein datamaskin med opplysningar

Faste uttrykk

Artikkelside

veske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veski, frå lågtysk; samanheng med vadsekk

Tyding og bruk

behaldar av skinn, tekstil, plast eller liknande med handtak, brukt til å bere med seg mindre ting;
liten bag;
taske;
mappe
Døme
  • putte varene i veska;
  • ha nøklar i veska;
  • leggje dokumenta i veska
Artikkelside

vattdott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jamfør vatt (1)
Døme
  • putte vattdottar i øyra
Artikkelside

stikling

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, av stecken ‘putte, stikke’

Tyding og bruk

  1. lita grein eller liten kvist som kan setjast i jorda, og som da gror til ei ny plante
Artikkelside

smette 3

smetta

verb

Opphav

av smette (2

Tyding og bruk

  1. føre eller stikke gjennom ei opning;
    Døme
    • smette brevet i postkassa;
    • smette seg unna
  2. ta raskt av eller på
    Døme
    • smette på seg ei trøye
Artikkelside

pustehol, pustehòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hol til å puste gjennom
    Døme
    • putte insekt i eit glass med pustehol i lokket
  2. i overført tyding: kvilepause, avbrekk
    Døme
    • sørgje for pustehol i kvardagen
Artikkelside
Side 1 av 2