Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

predestinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; se predestinere

Betydning og bruk

forutbestemmelse, særlig om guddommelig forutbestemmelse av menneskenes skjebne

forutbestemmelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe som er bestemt på forhånd;

Eksempel

livet styres av både tilfeldigheter og forutbestemmelse;
Guds evige forutbestemmelse

Nynorskordboka 2 oppslagsord

predestinasjon

substantiv hankjønn

Uttale

utt òg -sjoˊn

Opphav

frå latin; sjå predestinere

Tyding og bruk

i teologi: førestillinga om at Gud føreåt har fastsett den endelege lagnaden til kvart menneske

predestinasjonslære

substantiv hokjønn

Uttale

-sjoˊns-

Tyding og bruk

i teologi: lære om predestinasjon