Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

ordre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin ordo ‘orden’; samme opprinnelse som orden

Betydning og bruk

befaling, påbud
Eksempel
- gi ordre om noe;
- lystre ordre;
- en ordre er en ordre
bestilling på varer
Eksempel
- bedriften fikk store ordrer fra utlandet;
- annullere en ordre

Faste uttrykk

i ordre
(vare) som er bestilt og i ferd med å klargjøres
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
til egen ordre
(sjekk, verdibevis) som skal utbetales til en selv

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

være i oppreist stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå på hodet;
- stå og fundere på noe;
- boka står i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trærne stod tett i tett;
- stolpen står på skrå;
- stå bunnen – nå bunnen med beina;
- hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
- som adjektiv i presens partisipp:
  et stående hopp – uten fall
- være, opptre som
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
  følge en hvor en står og går – overalt;
  stå på ens side – støtte en
- være stram, utspent
  magen stod som et trommeskinn
- peke, stikke (2
  stå opp, ut i været;
  håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
- stå ved inngangen til en ny tid;
- fienden stod foran byportene;
- fisken stod i stimer;
- sola stod lavt på himmelen
- være plassert
  maten står på bordet;
  kirken stod ute på en odde;
  hesjestaurene stod i sikksakk;
  bøkene stod om hverandre;
  pengene stod i banken;
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressen står utenpå;
  spørsmålet står åpent
- ha en viss stilling
  viseren stod på åtte;
  barometeret stod på storm
- være skrevet
  det stod noe om det i avisen;
  hva står det i brevet?
- være i ens tanker
  det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
  stå klart for en;
  barneårene står for meg som en lykkelig tid
- befinne seg, være
  stå i ens tjeneste;
  han stod om bord i fire år;
  ha stått sin læretid;
  stå som medlem av en forening;
  stå i spissen for noe;
  stå bak noe
- være undergitt
  stå under ens kommando;
  stå i gjeld til en;
  stå i ens makt – være mulig for en;
  stå til ens tjeneste, rådighet
- være i en viss tilstand
  stå godt rustet;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i lys lue, i blomst, i stampe;
  dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
  subjektet står i flertall;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  livet stod ikke til å redde;
  stå i fare for å miste noe;
  nå står det til deg – nå er det opp til deg
- befinne seg i et visst forhold
  stå i forbindelse med;
  opplysningene står i strid med hverandre;
  partene stod temmelig likt;
  påstand står mot påstand
- befinne seg på et visst nivå
  stå høyt over en;
  stå tilbake for en;
  besvarelsen stod til laud;
  vannet står 5 cm over bunnen;
  pundet står i vel 10 kroner
- passe (5
  møblene står ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
- stå stille!
- stå fast
- i presens partisipp:
  bli stående;
  trikkene stod;
  hjulene står;
  hvis det skulle skje, da står vi der;
  døra stod ikke et øyeblikk;
  munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
- i presens partisipp:
  jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
- være på samme sted eller i samme tilstand
  la deigen stå natta over;
  la de gamle møblene stå;
  det stod litt igjen på en flaske – var igjen
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
Eksempel
- banke ned en stolpe så den står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verden har stått;
  huset har stått i flere hundre år;
  avtalen står fast – gjelder uforandret
- i kortspill:
  knekten står – kan ikke stikkes;
  en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
  det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
  det er pengene det står på
- som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
  et stående samtaleemne, uttrykk
- holde stand
  smiger kan han ikke stå for;
  ha noe å stå imot med;
  jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
  han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
  melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
  ha mye å stå i – mye å gjøre
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- det stod strid om hvor veien skulle gå;
- hva er det som står på her? – går for seg;
- det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
sprute, strømme (1
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- sjøen stod inn som en foss;
- støvføyka stod;
- der ute står havet rett på;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen;
- det står respekt av sjefen
- stevne (2
  skøytene stod ut fjorden
- være rettet, vendt
  hans hug stod til boka
- strebe, trakte (1
  stå en etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan
Eksempel
- stå opp – reise seg, stige opp;
- stå opp av senga;
- når sola står opp

Faste uttrykk

som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
- ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
- presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
- gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

Artikkelside

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, opprinnelig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

sende av sted kule, prosjektil eller pil med våpen
Eksempel
- skyte på blink;
- skyte med pil og bue;
- skyte med skarpt;
- hun skyter godt på trening;
- de skjøt varselskudd
bruke skytevåpen for å drepe
Eksempel
- skyte elg;
- han ble skutt og drept av en attentatmann
- brukt som adjektiv:
  en skutt fugl
minere (1), sprenge (1)
Eksempel
- skyte ut en tomt;
- de skjøt bort en bergknaus
i lagspill: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Eksempel
- han skyter pucken i mål
skyve, støte (2)
Eksempel
- skyte slåa for døra;
- skyte ut båten
strekke i været
Eksempel
- katta skyter rygg
sende ut
Eksempel
- hennes øyne skjøt lyn;
- fjordene skyter sine armer inn i landet
strekke seg
Eksempel
- et nes skyter ut i vannet
begynne å gjøre stor fart;
haste av sted
Eksempel
- skyte forbi i stor fart;
- boligbyggingen skyter fart;
- hesten skjøt fram som en kule fra start
komme fram;
vise seg
Eksempel
- et håp skyter opp i meg;
- rødmen skjøt opp i ansiktet
sette skudd;
spire
Eksempel
- syrinen skyter knopper;
- busker og trær skjøt nye skudd;
- åkeren har skutt
fotografere, filme (1)
Eksempel
- skyte noen utescener til en film
brukt som adjektiv: svært sliten;
utkjørt
Eksempel
- jeg var helt skutt da jeg kom hjem

Faste uttrykk

ikke skyte på pianisten
ikke kritisere noen som bare utfører ordre
skyte fra hofta
- skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
  i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
- kommentere uten å tenke seg om
  mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
skyte fram
- skyve framover i tid;
  framskyte
  de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
- strekke fram (kroppsdel)
  skyte fram brystet
- vokse fram;
  gro
  nye skudd skyter fram
skyte gullfuglen
sikre seg noe som er økonomisk innbringende;
gifte seg til rikdom;
legge gullegget
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
skyte i været
- rage høyt
  fjelltoppen skjøt i været foran oss
- vokse fort
  jenta har skutt i været;
  prisene skyter i været
skyte inn
- om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
  skyte inn børsa
- innvie ved å avfyre skudd
  de skjøt inn det nye året
- føye til, smette inn
  skyte inn en bemerkning
- betale inn
  skyte inn penger
skyte ned
- skade eller drepe med skytevåpen
  de ble skutt ned og drept
- skyte opp i lufta og treffe noe
  skyte ned et fly
skyte over mål
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
overdrive
kritikken skyter ovr mål
skyte sammen
samle sammen;
spleise
skyte sammen til måltidet
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skjøt seg en kule for pannen
skyte seg inn under
dekke seg bak
et utsagn som skyter seg inn under ytringsfriheten
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
skyte til
legge til
familien måtte skyte til penger

Artikkelside

silkesnor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

snor av silke

Eksempel

ordføreren klippet silkesnora da den nye veien ble åpnet

Faste uttrykk

få/gi silkesnora
få eller gi noen ordre om å søke avskjed
juristen var redd for å få silkesnora;
statsministeren gav statsråden silkesnora

Artikkelside

pianist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spiller piano

Faste uttrykk

ikke skyte på pianisten
ikke kritisere noen som bare utfører ordre

Artikkelside

marsjordre

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær ordre om avmarsj

Eksempel

vente på marsjordre

Faste uttrykk

få marsjordre
- få beskjed om å sette i gang med noe
- bli oppsagt
  hun fikk marsjordre da underslaget ble oppdaget
- bli utvist fra en kamp
  spilleren fikk marsjordre etter den stygge taklingen

Artikkelside

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
med utgangspunkt i
Eksempel
- reise fra Bergen;
- komme fra jobb;
- trafikken fra fjellet;
- komme fra alle kanter;
- fra lufta kunne vi se hele byen
- brukt som adverb
  sparke fra;
  båten bare driver fra
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
Eksempel
- fra Lindesnes til Nordkapp;
- fra ende til annen;
- fra topp til tå;
- fra hånd til munn;
- 50 m fra stranda;
- aldersgrensen er fra 18 år og oppover
ved utgangspunktet for tid
Eksempel
- fra gammelt av;
- fra morgen til kveld;
- fra da av reiste jeg heller alene;
- fra mars til oktober;
- fra først til sist;
- fra evighet til evighet
ved utvikling, endring
Eksempel
- vokse fra gutt til mann;
- fra larve til sommerfugl;
- avansere fra fenrik til løytnant
med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
Eksempel
- være fra Skien;
- stamme fra apene;
- snøen fra i fjor;
- funn fra oldtiden;
- en bok fra 1986;
- hilse fra noen;
- fritt oversatt fra tysk;
- blø fra såret;
- ordre fra høyeste hold
- brukt som adverb
  hvor har du det fra?
ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
Eksempel
- du må ikke forsvinne fra meg;
- hun reiste seg fra stolen;
- flykte fra landet;
- rømme fra hele situasjonen;
- flytte fra byen;
- være borte fra arbeid;
- gå fra bordet;
- ta fra hverandre en klokke;
- leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
- si fra seg retten;
- koble av fra maset;
- bordet står fra veggen
- brukt som adverb
  fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
  du må bare si fra

Faste uttrykk

falle fra
- dø
- forlate, svikte;
  slutte
fra eller til
uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
det spiller liten rolle fra eller til
fra seg
ukontrollert, desperat, vill
sauene var fra seg av skrekk
fra tid til annen
av og til
fra vettet
uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
er du helt fra vettet?
jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
fra … til …
brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
gå ut fra
bygge på, regne med
til forskjell fra
ulikt, i motsetning til
til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
til og fra
fram og tilbake
til å komme fra
brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
vokse fra
bli for stor for
slike barnslige leker hadde hun vokst fra

Artikkelside

etter 2

preposisjon

Opphav

norrønt eptir, eftir

Betydning og bruk

senere enn;
ved utgangen eller fullføringen av
Eksempel
- tro på et liv etter døden;
- etter krigen;
- hun begynner i den nye jobben etter jul
- brukt som adverb
  året etter;
  hun døde kort tid etter
brukt for å vise at noe er lenger borte eller ligger bakenfor noe annet;
bak
Eksempel
- gå etter hverandre på rekke;
- tallet fire kommer etter tre
- brukt som adverb
  sakke etter
brukt for å vise at en handling er en konsekvens av en tidligere hendelse;
som følge av
Eksempel
- vaske opp etter måltidet;
- tørke opp etter uhellet;
- rydde opp etter seg;
- være trett etter reisen
med utgangspunkt i;
på grunnlag av;
i samsvar med
Eksempel
- etter alle observasjoner å dømme;
- kle seg etter moten;
- navigere etter kart;
- spille etter noter;
- oppkalles etter bestefaren sin;
- dømme etter utseendet;
- gjengi noe etter hukommelsen;
- etter egen vilje;
- etter ordre fra kapteinen
i samme retning som;
langsmed
Eksempel
- gå etter elvefaret;
- ferdes etter veien
brukt i uttrykk for målrettet handling for å få tak i eller oppnå noe
Eksempel
- skrive hjem etter penger;
- spørre etter sjefen;
- være ute etter penger;
- hunden satte etter katten;
- lete etter krabbe;
- de har vært etter ham i over et år
- brukt som adverb
  du må virkelig se etter
som kommer fra eller har opphav i
Eksempel
- enkemannen etter banksjefen;
- hun hadde arvet smykket etter sin oldemor;
- spor etter elg
brukt for å indikere en ubrutt rekke;
i tillegg til
Eksempel
- mil etter mil;
- den ene etter den andre;
- bil etter bil suste forbi
ved å holde i;
ved hjelp av
Eksempel
- trekke søsteren etter håret;
- henge etter armene
brukt som adverb: på ny;
så det blir fullt, helt eller fullstendig igjen
Eksempel
- fylle etter med bensin på bilen

Faste uttrykk

etter måten
forholdsvis
bedriften er etter måten liten;
det står etter måten bra til med henne
gi etter
- om underlag: svikte (1)
  isen gav etter under ham;
  bjelkene gav etter
- om person: føye seg, vike
  gi etter for fristelsen;
  til slutt gav foreldrene etter
litt etter litt
litt om gangen;
gradvis;
smått om senn
ta etter
herme etter;
etterligne, kopiere

Artikkelside

bud

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk bud, norrønt boð; beslektet med by (

Betydning og bruk

beskjed, varsel
Eksempel
- få bud om noe;
- sende bud etter noen
leveregel, grunnprinsipp;
påbud, ordre (1)
Eksempel
- de ti bud;
- det første budet når det gjelder matlaging, er å bruke gode råvarer
det å by (2, 2), mest i forbindelse med auksjon;
tilbud om en viss pris
Eksempel
- gi bud!
person som bringer brev, varer eller lignende
Eksempel
- være ansatt som bud
- - avisbud

Faste uttrykk

bære bud om
varsle
bære bud om bedre tider
harde bud
vanskelige forhold
det var harde bud på den tiden

Artikkelside

vink

substantiv intetkjønn

Opphav

av vinke

Betydning og bruk

enkelt vinkende bevegelse
ordre i form av et tegn
Eksempel
- hunden lystret det minste vink
indirekte oppfordring;
tips, hint;
veiledning
Eksempel
- de hadde fått et vink om at de burde reise;
- gi gode råd og vink

Artikkelside

Nynorskordboka 63 oppslagsord

ordre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin ordo ‘orden’; same opphav som orden

Tyding og bruk

påbod, pålegg;
befaling
Døme
- gje ordre om noko;
- lystre ordre
tinging på varer
Døme
- fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet;
- seie opp ein ordre

Faste uttrykk

i ordre
(vare) som er bestilt og i ferd med å bli gjort klar
ha skip i ordre
ståande ordre
ordre som gjeld heile tida
til eigen ordre
(sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv

Artikkelside

pianist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar piano

Faste uttrykk

ikkje skyte på pianisten
ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre

Artikkelside

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta, opphavleg ‘setje i rask rørsle’

Tyding og bruk

sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
Døme
- skyte på blink;
- skyte med pil og boge;
- skyte med skarpt;
- ho skyt skot på skot;
- dei skaut varselskot
bruke skytevåpen for å drepe
Døme
- skyte elg;
- han tilstod før han skaut seg;
- dei vart skotne og drepne i kampar
- brukt som adjektiv:
  ein skoten fugl
minere (1), sprengje (1)
Døme
- skyte ut ei tomt;
- dei varslar før dei skyt;
- han har skote bort ein bergknaus
i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Døme
- ho får ballen og skyt mål;
- han har skote i tverrliggjaren
skuve, støyte (2)
Døme
- skyte slåa for døra;
- skyte ut båten
strekkje i vêret
Døme
- katten skyt rygg
sende ut
Døme
- auga skaut lyn;
- fjorden skyt armane sine inn i landet
strekkje seg
Døme
- eit nes skyt ut i vatnet
begynne å gjere stor fart;
haste av stad
Døme
- skyte fart;
- skyte forbi i stor fart;
- skyte fram som ei kule
kome fram;
vise seg
Døme
- ein tanke skaut opp i henne
setje skot;
spire
Døme
- treet skyt knoppar;
- eika skaut nye skot;
- åkeren har skote
fotografere, filme (1)
Døme
- skyte naturscener
brukt som adjektiv: svært sliten;
utkøyrd
Døme
- han kjende seg heilt skoten

Faste uttrykk

ikkje skyte på pianisten
ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
skyte fram
- skuve framover i tid
  dei har skote fram avgjerda til neste møte
- strekkje fram (kroppsdel)
  skyte fram brystet
- vekse fram;
  gro
  knoppar skyt fram
skyte frå hofta
- skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
  dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
- kommentere utan å tenkje seg om
  valforskaren skaut frå hofta
skyte gullfuglen
få ei brå vinning;
gifte seg til rikdom;
leggje gullegget
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
skyte i vêret
- rage høgt
  fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
- vekse fort
  jenta har skote i vêret;
  prisane skyt i vêret
skyte inn
- om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
  skyte inn ei børse
- innvie ved å avfyre skot
  dei skaut inn det nye året
- føye til, smette inn
  skyte inn ein merknad
- betale inn
  kommunen skyt inn fleire millionar
skyte ned
- skade eller drepe med skotvåpen
  han vart skoten ned
- skyte opp i lufta og treffe noko
  skyte ned eit fly
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
overdrive
kritikken skaut over mål
skyte saman
samle saman;
spleise
dei skyt saman til reisepengar
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skaut seg i hovudet med hagla
skyte seg inn under
dekkje seg bak
dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
skyte til
leggje til
dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført

Artikkelside

silkesnor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

snor av silke

Døme

dronninga klipte silkesnora da den nye brua vart opna

Faste uttrykk

få/gje silkesnora
få eller gje ordre om å søkje avskil
statsråden fekk silkesnora;
dei gav leiaren silkesnora

Artikkelside

pakke 2

pakka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

sveipe i papir eller leggje i eske, kasse eller liknande;
lage ei pakke (1, 1)
Døme
- pakke gåver i gråpapir
leggje eigedelar saman i behaldar, lagringsrom eller liknande;
fylle behaldar med ting for transport
Døme
- pakke i esker;
- skund deg å pakke;
- pakke sekken;
- dei pakka bilen og køyrde til fjells
presse saman;
gjere tettare
Døme
- eit godt pakka lag av pukk

Faste uttrykk

pakke i hop
- samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande;
  rydde og leggje bort
  pakke i hop sakene sine
- avslutte ei verksemd;
  gje opp
  viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop
pakke inn
- leggje omslag omkring
  ho pakkar inn gåva
- gjere bodskap utydeleg;
  tilsløre
  pakke inn orda sine i bomull
pakke ned
leggje utstyr ned i esker eller liknande, for transport eller lagring;
rydde unna
pakke ned vinterkleda
pakke opp
åpne (ei pakke)
ho pakka opp gåva
pakke saman
- samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
  pakke saman sakene sine
- avslutte ei verksemd;
  gje opp
  viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
pakke seg
- samle seg til ein tett masse
  snøen pakkar seg
- med retningsadverb: ha seg unna;
  kome seg bort
  pakk deg ut herfrå!
  dei fekk ordre om å pakke seg bort
pakke ut
ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller liknande;
tømme for bagasje eller lagra ting
pakke ut av bilen;
pakke ut kofferten

Artikkelside

marsjordre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

militær ordre om avmarsj

Døme

vente på marsjordre

Faste uttrykk

få marsjordre
- få beskjed om å setje i gang med noko
- bli oppsagd
  ho fekk marsjordre da underslaget vart oppdaga
- bli utvist frå ein kamp
  spelaren fekk marsjordre etter den stygge taklinga

Artikkelside

frå 1, ifrå

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; same opphav som fram

Tyding og bruk

brukt for å gje utgangspunkt ved stad eller rom;
med utgangspunkt i
Døme
- reise frå Bodø;
- trafikken frå fjellet;
- kome frå jobb;
- samle seg frå alle kantar;
- frå kontoret ser eg heile byen
- brukt som adverb
  sparke frå;
  båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
- frå Lindesnes til Nordkapp;
- frå ende til annan;
- frå topp til tå;
- frå hand til munn;
- 20 m frå huset;
- prisar frå 10 kr og oppover;
- frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
- frå 1. mai til 1. juli;
- frå gammalt av;
- frå da av tok eg heller bussen enn å gå;
- frå først til sist;
- frå først av var det slik;
- frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
- vekse frå gut til mann;
- frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag eller kjelde i
Døme
- vere frå landet;
- stamme frå apane;
- funn frå Egypt;
- boka hennar frå 1959;
- snøen frå i fjor;
- helse frå nokon;
- ordre frå høgaste hald;
- arve frå ein onkel;
- få hjelp frå vener;
- høyre sladder frå nokon;
- blø frå såret;
- snakke frå levra;
- fritt omsett frå tysk
- brukt som adverb
  ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje eller avstand i høve til
Døme
- reise frå gard og grunn;
- han reiste seg frå stolen;
- rømme frå fengselet;
- vere borte frå arbeidet;
- setje frå seg nøklane;
- bordet står noko frå veggen;
- halde nokon frå å gjere noko;
- ta ei klokke frå kvarandre;
- vere skild frå nokon;
- seie frå seg retten;
- kople av frå maset;
- sovne frå lyset
- brukt som adverb
  dei skadelidne må melde frå;
  denne summen skal du trekkje frå

Faste uttrykk

falle frå
- døy
- forlate, svikte;
  slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine eller andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang eller anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå

Artikkelside

etter 2

preposisjon

Opphav

norrønt eptir, eftir

Tyding og bruk

seinare enn;
ved utgangen eller fullføringa av
Døme
- etter jul;
- ete middag rett etter jobb;
- eg er ledig etter klokka fem;
- etter eit år;
- etter mykje strev
- brukt som adverb
  året etter;
  dei reiste heim ei stund etter
brukt for å vise at noko er lenger vekke eller ligg bakanfor noko anna;
bak;
attanfor (1)
Døme
- ho følgde etter meg;
- stille opp elevane etter kvarandre
- brukt som adverb
  sakke etter
brukt for å vise at ei handling er ein konsekvens av ei tidlegare hending;
som følgje av
Døme
- tørke opp etter uhellet;
- rydde etter måltidet;
- vaske hendene etter dobesøket;
- låse døra etter seg;
- vere sliten etter reisa;
- skadane etter ulykka
med grunnlag eller utgangspunkt i;
i samsvar med;
i høve til
Døme
- etter ordre frå sjefen;
- etter reglane;
- spele etter notar;
- teikne etter minnet;
- herme etter nokon;
- spille etter tur;
- etter beste evne;
- dømme etter utsjånaden;
- betale etter vekt;
- vere stor etter alderen
i same retning som;
langsmed
Døme
- fare etter elva;
- fram etter vegen
brukt i uttrykk for målretta handling for å få tak i eller oppnå noko
Døme
- springe etter ein;
- gripe etter boka;
- rope etter ein;
- leite etter orda;
- gå etter ved;
- skrive heim etter pengar;
- jakte etter rein;
- vere ute etter å vinne;
- vere grådig etter pengar;
- politiet er etter meg
- brukt som adverb
  tenkje nøye etter
som kjem frå eller har opphav i
Døme
- finne spor etter hare;
- arve pengar etter far sin;
- enka etter bror min
brukt for å indikere ei ubroten rekke;
i tillegg til
Døme
- dag etter dag;
- mil etter mil;
- den eine etter den andre;
- ho sprang runde etter runde
ved å halde i;
ved hjelp av
Døme
- bere bytta etter hanken;
- henge etter hendene
brukt som adverb: på nytt;
så det blir fullt, heilt eller fullstendig (igjen)
Døme
- jamne etter;
- fylle etter med bensin på bilen
brukt som adverb: att, igjen, til overs
Døme
- det vart mykje etter;
- gløyme noko etter
som adverb: hen (2
Døme
- kor skal du etter?
- kor er han etter?

Faste uttrykk

etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
det regna etter måten kraftig
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
litt etter litt
litt om gongen;
gradvis;
smått om senn
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere

Artikkelside

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

gje ordre om å gjere noko;
gje pålegg om;
påby
Døme
- gjere det som lova byr
føre fram helsing eller liknande
Døme
- by velkomen
gje tilbod om;
invitere til å bli med
Døme
- by nokon drikke;
- dei vart bodne til bords
vere villig til å betale;
gje pristilbod
Døme
- by 100 kroner for kniven

Faste uttrykk

by av
nekte, avslå
by fram
- setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
  by fram eit fat med kaker
- stille til rådvelde
  kvalitetar som berre bygdene kan by fram
- leggje fram for sal
  biletet vart bode fram til sal
by imot
vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imot
by inn
invitere
by inn til kyrkjekonsert
by opp
- be nokon om å danse (med seg);
  engasjere
  han baud opp til dans
- drive opp prisen med høgare bod (3)
by over
gje eit høgare bod (3)
by på
- tilby mat eller drikk
  by på kaffi
- føre med seg;
  ha (eit visst trekk)
  arbeidet baud på store utfordringar;
  byen baud på eit pulserande liv
- gje bod (3) på
  by på ein antikk vase
by på seg sjølv
la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
syne fram personlegdomen sin
by seg
- oppstå;
  melde seg
  nytte høvet når det byr seg;
  det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
  ta det som byr seg
- seie seg villig
  ho baud seg til å følgje han
by seg fram
gjere seg attraktiv for bruk;
stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflater;
næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
by til
- byrje
  plantene baud til å vekse
- gjere seg klar til
  by til kamp
by under
gje eit lågare bod (3)
by ut
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til sal
takk som byr
brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande

Artikkelside

beskjed

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

gjennom bokmål; av lågtysk bescheit, av bescheden ‘skimte’

Tyding og bruk

bod, melding, ordre
Døme
- gå med beskjed;
- sende beskjed;
- få beskjed om å møte med ein gong
kjennskap, greie (1
Døme
- vite beskjed om noko
god skikk, orden;
fynd
Døme
- gjere, seie noko med beskjed

Faste uttrykk

gje, seie beskjed
- gje opplysning;
  informere
- seie (nokon) si ærlege meining

Artikkelside

Side 1 av 7

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

ordre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skyte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

silkesnor

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

pianist

Betydning og bruk

Faste uttrykk

marsjordre

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

fra 2II, ifra

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

etter 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

bud

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vink

stå 3

fra 2, ifra

etter 2

pakke 2

frå 1, ifrå

etter 2