Bokmålsordboka
lyde 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lyde | lyder | lød | har lydt | lyd! |
| lydde | har lydd |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lydt + substantiv | lydt + substantiv | den/det lydte + substantiv | lydte + substantiv | lydende |
| lydd + substantiv | lydd + substantiv | den/det lydde + substantiv | lydde + substantiv | |
Opphav
norrønt hljóða; av lyd (1Betydning og bruk
- gi lyd;
Eksempel
- det lød stemmer utenfor
- fortone seg;
Eksempel
- påstanden lyder merkelig;
- det lyder som en drøm
- ha en viss ordlyd;ha et visst innhold
Eksempel
- jeg har glemt hvordan refrenget lyder;
- dommen lød på ett års fengsel