Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
177 результатів
Словник букмола
84
oppslagsord
nei
1
I
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
av
nei
(
2
II)
Значення та вживання
nektende svar
;
avslag
(2)
Приклад
svare
nei
;
vi kan ikke få mer enn et
nei
Фіксовані вирази
ikke ta et nei for et nei
ikke godta et avslag
Сторінка статті
nei
2
II
вигук
Походження
norrønt
nei
Значення та вживання
brukt som uttrykk for at en nekter, avslår, avviser
eller
protesterer mot noe
Приклад
nei
takk!
nei
, det er ikke sant
;
nei
, det vil jeg ikke
;
kommer du? – Nei
brukt som innledning til en vending når en snakker,
eller
for å motsi noe som har gått forut
Приклад
nei
, da var det bedre før i tiden
;
nei
, nå får det være nok!
brukt i uttrykk for resignasjon
Приклад
nei
nei
, når det ikke nytter, så
brukt i påminning
Приклад
nei
, nå må vi gå
brukt sist i en setning for å ta opp igjen en nekting:
Приклад
det stod ikke bra til,
nei
brukt i utrop og følelsesutbrudd
Приклад
nei
så menn om jeg vil!
nei
, så fin den var!
nei og nei
, det var da trist!
Сторінка статті
neie
1
I
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hníga
Значення та вживання
hilse ved å bøye knærne
Приклад
damene neide for dronningen
Фіксовані вирази
bukke og neie
ta imot med ydmykhet
Сторінка статті
neie
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hneigja
, kausativ til
hníga
;
jamfør
neie
(
1
I)
Значення та вживання
bøye spissen på en spiker
eller lignende
som er slått gjennom noe
;
nitte
(1)
Приклад
neie
en spiker
Сторінка статті
neie
3
III
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
nederlandsk
naaien
, opprinnelig ‘sy sammen’
Значення та вживання
feste midlertidig
Сторінка статті
æsj
вигук
Значення та вживання
utrop brukt for å uttrykke vemmelse eller ergrelse:
Приклад
æsj
, for noe kliss!
nei, æsj, så kjedelig!
Сторінка статті
Norge
власна назва
Походження
norrønt
Noregr, Norvegr
Значення та вживання
land
(
1
I
, 2)
i den vestlige og nordlige delen av Skandinavia
Приклад
kongeriket Norge
;
Norge har en lang kystlinje
;
han kommer fra Norge
innbyggerne i landet Norge som helhet
;
det norske folket
Приклад
Norge jubler over seieren
;
hele Norge kjenner eventyrene om Espen Askeladd
gruppe eller person som representerer Norge i en konkurranse, på et møte
eller lignende
Приклад
Norge møter Sverige i kampen fredag
;
Norge stemte nei til forslaget
Сторінка статті
vektskål
іменник
жіночий або чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
skål på
skålvekt
i overført betydning: forestilt
vektskål
(1)
som representerer et av to bestemte synspunkter i en sak eller beslutning
Приклад
argumentet veier tyngre enn argumentene i motsatt vektskål
;
legge meningen sin i vektskåla
Фіксовані вирази
tunga på vektskåla
det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
han stemte nei og ble tunga på vekstskåla
Сторінка статті
surfe
дієслово
Показати відмінювання
Вимова
surˋfe
eller
sørˋfe
Походження
fra
engelsk
, av
surf
‘brenning’
Значення та вживання
drive med
surfing
(1)
Приклад
i ferien lærte vi å surfe på bølgene
i overført betydning
: dra fordel av
Приклад
partiet
surfet
på nei-bølgen
søke i datanettverk
Приклад
surfe på internett
Сторінка статті
tverr
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
þverr
,
egentlig
‘som går på tvers’
Значення та вживання
plutselig
,
brå
;
jamfør
tverrstanse
Приклад
en tverr vending til venstre
bestemt
Приклад
han sa tvert nei til forslaget
vrang
,
gretten
Приклад
være
tverr
og mutt
Сторінка статті
Словник нюношка
93
oppslagsord
nei
1
I
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
av
nei
(
2
II)
Значення та вживання
nektande svar
;
avslag
(2)
Приклад
seie tvert nei
;
vi kan ikkje få meir enn eit nei
Фіксовані вирази
ikkje ta eit nei for eit nei
ikkje godta eit avslag
Сторінка статті
nei
2
II
вигук
Походження
norrønt
nei
Значення та вживання
brukt som uttrykk for at ein nektar, avslår, avviser
eller
protesterer mot noko
Приклад
nei takk!
nei, det er ikkje sant
;
nei, det vil eg ikkje
;
kjem du? – Nei, det gjer eg ikkje
brukt som innleiing til ei vending når ein snakkar,
eller
som motseiing av noko føregåande
Приклад
nei, da var det betre før i tida
;
nei, no får det vere nok!
brukt i uttrykk for resignasjon
Приклад
nei nei, da får vi berre gje opp
brukt i påminning
Приклад
nei, no er det på tide å dra
brukt sist i setninga for å ta opp att ei nekting
Приклад
dette går ikkje rette vegen, nei
brukt i utrop og kjensleutbrot
Приклад
nei så menn om eg vil!
nei, kor fin ho er!
nei og nei, det var da trist!
Сторінка статті
neie
1
I
neia
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hníga
Значення та вживання
helse ved å bøye knea
Приклад
jenta kom inn døra og neia
Фіксовані вирази
bukke og neie
ta audmjukt imot
Сторінка статті
neie
2
II
neia
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hneigja
, kausativ til
hníga
;
jamfør
neie
(
1
I)
Значення та вживання
bøye spissen på ein spikar
eller liknande
som er slått gjennom noko
;
njode
Приклад
neie ein spikar
Сторінка статті
kva
займенник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hvat
n
;
eigenleg
n
av
kven
(
2
II)
Значення та вживання
særleg
om ting:
brukt som (
substantivisk
) spørjeord i direkte spørsmål:
Приклад
kva sa du?
kva er klokka?
kva har det med saka å gjere?
kva skal gjerast?
om eg ikkje gjer det, kva da?
–
korleis blir det da?
kva no?
–
korleis skal vi ordne oss no?
kva med å ta bussen?
–
skal vi kanskje ta bussen?
vi blir til i morgon, kva?
–
ikkje sant?
kva for (ei) bok les du på?
kva for (nokre) bøker har du lånt?
som
adjektiv
:
kva bok les du på?
kva slag(s) ost liker du best?
–
jamfør
slag II
og
slags
brukt som (
substantivisk
) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
Приклад
ho sa ikkje kva ho heitte
;
veit du kva?
–
veit du det same som eg veit?
nei, veit du kva!
–
no går du for langt, dette er for drygt
brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
Приклад
gjer kva du vil for meg
;
dei betaler kva det skal vere
;
koste kva det koste vil
;
det er utruleg kva du kan få deg til å seie
Сторінка статті
så
5
V
,
so
3
III
прислівник
Походження
norrønt
svá
Значення та вживання
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Приклад
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringde telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Приклад
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
Приклад
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Приклад
så dum du er
;
au, det svir så!
kvar har du vore så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Приклад
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Приклад
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Приклад
var det så du sa?
dei seier så
;
i så fall
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Приклад
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Приклад
så, da var vi ferdige for i dag
Фіксовані вирази
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Сторінка статті
velje
velja
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
norrønt
velja
;
samanheng
med
val
(
3
III)
og
vilje
(
1
I)
Значення та вживання
av eigen vilje bestemme seg for (noko)
;
gå inn for
,
slå inn på
Приклад
velje å bli lærar
;
velje orda sine med omhug
;
velje ut det beste
;
eg valde feil løysing
;
ho valde å ikkje seie noko
;
dei kjem til å velje det tryggaste alternativet
;
i dag kan du få velje kva vi skal ete
;
la barna velje sjølv
;
eg er så glad for at eg valde deg
peike ut ved røysting eller sjefsavgjerd
;
peike ut
,
utnemne
(
2
II)
Приклад
velje nytt styre
;
velje nokon til lagkaptein
;
bli vald inn på Stortinget
;
vere einrøystes vald
;
dei har valt feil person til oppgåva
gjere bruk av
;
bruke
(1)
,
nytte
(
2
II
, 1)
Приклад
eg valde heilt klart feil tidspunkt å le på
;
nei, no valde du feil avkøyring
;
ho kjem til å velje sykkelen til jobb i dag
;
dømet er ikkje tilfeldig valt
Фіксовані вирази
ha/vere å velje i
kunne velje mellom
festivalen har mykje å velje i
;
i ei lita bygd er det så klart mindre å velje i enn i byen
;
eg liker å ha litt å velje i i kjøleskapet
velje bort
la vere å velje
;
velje noko anna enn
løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
velje mellom
plukke ut mellom ei bestemd gruppe alternativ
eg klarar ikkje velje mellom teater og musikk
;
dei har mange dyktige folk å velje mellom
velje og vrake
ta det ein helst vil ha
det er berre å velje og vrake frå menyen
;
du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar
velje seg
plukke ut til seg sjølv
jenta valde seg ein grøn ball
;
eg ville valt meg eit meir pynta antrekk
velje ut
gå inn for mellom fleire eller mange alternativ
;
plukke ut
,
peike ut
ein jury valde ut vinnaren av prisen
;
velje ut låtar til konserten
Сторінка статті
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
gefa
Значення та вживання
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Приклад
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Приклад
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Приклад
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Приклад
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Приклад
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Приклад
din tur å
gje
stå for
;
halde
Приклад
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Приклад
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Приклад
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Фіксовані вирази
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Сторінка статті
tunga på vektskåla
Значення та вживання
det som kan avgjere ei sak
;
Sjå:
tunge
Приклад
han røysta nei og vart tunga på vektskåla
Сторінка статті
tunge
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
tunga
f
;
samanheng
med
latin
lingua
‘tunge, språk’
Значення та вживання
beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
Приклад
sleikje med tunga
;
kjenne etter med tunga
tunge
(
1
I
, 1)
av dyr som matrett
Приклад
smørbrød med tunge
som etterledd i ord som
oksetunge
torsketunge
tunge
(
1
I
, 1)
som talereiskap
Приклад
eg vil ikkje ta ordet på tunga
;
ha skarp tunge
;
tøyme tunga si
språk
,
tungemål
Приклад
framand tunge
;
norsk tunge
noko som liknar ei
tunge
(
1
I
, 1)
Приклад
breen endar i ei tunge nedover dalen
;
kjolen hadde tunger i halslinninga
;
tunge i ein pens
;
tunga i kilenota
som etterledd i ord som
bretunge
eldtunge
landtunge
tiriltunge
Фіксовані вирази
bite seg i tunga
uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
eg kunne ha bite meg i tunga
dansk tunge
fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
ha på tunga
nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
eg har det på tunga
halde tann for tunge
teie
lære seg å halde tann for tunge
halde tunga beint i munnen
konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
rette tunge
strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
tale i tunger
under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
tale med to tunger
seie snart det eine, snart det andre
;
seie motstridande ting
tunga på vektskåla
det som kan avgjere ei sak
han røysta nei og vart tunga på vektskåla
vonde tunger
folk som sladrar og vil sverte ein
Сторінка статті
1
2
3
…
10
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
10
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100