Розширений пошук

108 результатів

Словник букмола 0 oppslagsord

Словник нюношка 108 oppslagsord

morgon

іменник чоловічий

Походження

norrønt morginn

Значення та вживання

  1. tid omkring soloppgang;
    første del av dagen
    Приклад
    • tidleg ein morgon;
    • tidleg om morgonen;
    • tidleg på morgonen;
    • klokka sju om morgonen;
    • morgonen etter;
    • det er kaldt om morgonane;
    • sove til lyse morgonen;
    • vente til morgons
  2. brukt som helsing eller ynske;
    jamfør morn (1)
    Приклад
    • god morgon!
  3. i overført tyding: tidleg tidspunkt i ei tidsrekning
    Приклад
    • sidan tidenes morgon

Фіксовані вирази

  • frå morgon til kveld
    heile dagen
  • i dag morgon
    i dag tidleg
  • i går morgon
    på morgonen dagen før i dag
  • i morgon
    om neste dag;
    om dagen etter;
    om nærmaste framtid
    • i morgon tidleg;
    • i morgon ettermiddag;
    • i morgon kveld;
    • det får vere til i morgon;
    • i dag eg, i morgon du
  • i morgon den dag
    i morgon og ikkje ein dag seinare
  • til morgonen i dag
    i dag tidleg

grisotte

іменник жіночий

Походження

av gris (1 og otte (1

Значення та вживання

svært tidleg morgon
Приклад
  • stå opp i grisotta

gjenhøyr

іменник середній

Значення та вживання

det å høyre noko att
Приклад
  • eit gjenhøyr med ein gammel slager;
  • vi ynskjer på gjenhøyr i morgon

god

прикметник

Походження

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Значення та вживання

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Приклад
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Приклад
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Приклад
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Приклад
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Приклад
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Приклад
    • bli godt sliten
  7. Приклад
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Приклад
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Приклад
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Приклад
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Приклад
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
    Приклад
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Приклад
    • god jul!
    • god sommar!

Фіксовані вирази

  • det kan eg godt
    brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
    gjerne (2, 2)
    • blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
    • skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
    • kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld

torsdag

іменник чоловічий

Походження

norrønt þórsdagr, opphavleg ‘guden Tors dag’ etter latin dies Jovis ‘Jupiters dag’

Значення та вживання

fjerde dagen i veka;
forkorta to.
Приклад
  • torsdag morgon;
  • torsdag 5. april;
  • førre torsdagen;
  • koret øver på torsdagar

utelukka

прикметник

Значення та вживання

  1. som er utestengd eller nekta å delta i noko
    Приклад
    • dei utelukka spelarane måtte reise heim
  2. som ikkje lèt seg gjere;
    Приклад
    • det er ikkje utelukka at ho kjem i morgon

sjå 2

дієслово

Походження

norrønt sjá; jamfør sett (4

Значення та вживання

  1. oppfatte med auga;
    oppdage, leggje merke til, bli var
    Приклад
    • eg ser ikkje uten brillar;
    • kan du sjå hunden der borte?
    • brått såg eg noko på vegen framfor meg;
    • ho såg seg sjølv i spegelen;
    • eg har ikkje sett nokon
  2. vende blikket mot;
    Приклад
    • sjå der, no regnar det;
    • dei ser ein film;
    • har du sett intervjuet i avisa?
    • ho såg gjennom vindauget
  3. Приклад
    • han kunne ikkje sjå problemet;
    • ho er rik, kan du vel sjå;
    • der ser du korleis det går;
    • så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (5, 1), oppdage;
    kome fram til
    Приклад
    • vi får sjå korleis det går;
    • denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
    • vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
    • eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
    • du skal sjå det går nok bra
  5. leggje positivt merke til;
    vise forståing for, anerkjenne (3)
    Приклад
    • leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
    • ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
    • ein god lærar ser elevane sine
  6. Приклад
    • eg ser helst at du går;
    • dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
  7. vere saman med;
    treffe (1), møte
    Приклад
    • dei såg kvarandre ofte;
    • når skal du sjå han igjen?
  8. betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
    Приклад
    • stort sett er folk hyggelege;
    • samla sett er resultata betre i år;
    • han ser alltid ting på sin eigen måte;
    • isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
    • han såg seg sjølv som ein helt;
    • generelt sett er laget betre i år
  9. tenkje etter, fundere
    Приклад
    • la meg sjå, det er femten år sidan i år

Фіксовані вирази

  • ikkje sjå ut
    vere fæl å sjå på
    • huset ser ikkje ut etter brannen;
    • rommet ditt ser ikkje ut
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til;
    ikkje rekne med;
    ignorere
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
    • sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
  • sjå an
    vurdere noko ein tid føre ein tek ei avgjerd;
    tenkje nærmare over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen;
    • vi såg det an nokre dagar;
    • dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
    • lat oss sjå vêret an først;
    • vi må sjå an folka våre
  • sjå etter
    • passe på nokon eller noko
      • eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
      • ho ser etter tantebarna sine i helga
    • leite etter nokon eller noko
      • eg ser etter fjernkontrollen;
      • vi såg etter sopp
  • sjå for seg
    førestille seg;
    kalle fram i medvitet
    • han ser for seg eit stort flott hus;
    • eg såg andletet ditt for meg i draume
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • sjå innom nokon
    besøke nokon (kort);
    slå av ein prat
    • ho såg innom meg på laurdag
  • sjå ned på nokon
    kjenne seg betre enn nokon;
    forakte
    • ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
  • sjå opp
    ver merksam;
    pass på!
    • sjå opp!
    • sjå opp for takras;
    • du må sjå opp for lause trådar
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • sjå over
    kontrollere noko
    • kan du sjå over rekneskapen?
  • sjå på
    • granske, undersøke;
      vurdere
      • advokaten skal sjå på saka;
      • dette er noko vi må sjå nøye på
    • kaste eit blikk på;
      ta i augesyn
      • vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
      • han såg så vidt på henne
  • sjå seg nøydd/tvinga til
    måtte gjere noko
    • regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
    • dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
  • sjå seg om/omkring/rundt
    • leite etter noko eller nokon
      • dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
      • ho ser seg omkring etter brillene
    • kike rundt seg
      • dei ser seg om på det nye kontoret
    • reise rundt
      • han vil sjå seg litt rundt i landet
  • sjå seg råd/i stand til
    kunne eller ha høve til å gjere noko
    • i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
    • eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • sjå seg ut
    velje ut
    • ho har sett seg ut ein ny sofa
  • sjå til
    • passe på;
      ha tilsyn med, syte for
      • eg ser til dyra;
      • du må sjå til at gjestene får mat
    • ta fatt på;
      setje i gang med
      • no får vi sjå til å byrje arbeidet
  • sjå ut
    ha ein bestemd framtoning;
    framstå (2)
    • han ser flott ut i den dressen;
    • du ser friskare ut i dag;
    • det ser ut som vi kan dra no;
    • sjå ut kandidatar til oppdraget
  • sjå ut som/til
    • gje inntrykk av;
      likne
      • han ser ut som ein liten engel;
      • ho ser ut til å more seg
    • gje grunn til å tru at noko vil skje
      • det ser ut som det blir sol i morgon
  • vere … å sjå til
    framstå på ein gjeven måte
    • han var flott å sjå til;
    • ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til

skulle

skulla

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt skulu

Значення та вживання

  1. om framtid: kome til å
    Приклад
    • toget skal gå om ein time;
    • vi skal reise i morgon
  2. brukt for å uttrykke påbod, befaling eller krav;
    Приклад
    • du skal gjere det;
    • eg skulle helse frå mor;
    • sanninga skal fram
  3. brukt til å uttrykkje ønskje eller oppfordring;
    Приклад
    • du skulle hjelpe meir til heime;
    • alle skulle gjere si plikt
  4. brukt for å uttrykkje løfte eller forsikring
    Приклад
    • eg skal nok greie det
  5. brukt for å stadfesta noko
    Приклад
    • eg skal seie det gjekk bra
  6. ha ord på seg for noko
    Приклад
    • ho skal vere flink;
    • det skal vere reint gull
  7. brukt for å uttrykkje tvil eller høfleg førespurnad
    Приклад
    • skal det vere meir kaffi?
    • skulle du reise dit?
  8. ha grunn eller høve til
    Приклад
    • det skal du rekne med;
    • det skulle la seg gjere
  9. brukt saman med adverb (og utan hovudverb) for å uttrykkje retning
    Приклад
    • eg skal heim;
    • kvar skal du av?
    • kva skal han der?

Фіксовані вирази

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad
  • skulle til
    • vere bruk for;
      trengast
      • det er ikkje mykje som skal til
    • vere i ferd med
      • ho skulle til å leggje i veg

tysdag

іменник чоловічий

Походження

norrønt tý(r)sdagr ‘dag for guden Ty’; etter latin dies Martis ‘dag for guden Mars’

Значення та вживання

andre dagen i veka;
forkortet ty.
Приклад
  • tysdag morgon;
  • tysdag 12. mars;
  • den fyrste tysdagen i månaden

tjue

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt tjogu, sideform til tuttugu, opphavleg ‘to-ti’

Значення та вживання

grunntalet 20
Приклад
  • det skjedde for tjue år sidan;
  • han fyller 20 år i morgon