Nynorskordboka
avvente
avventa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avventaå avvente | avventar | avventa | har avventa | avvent!avventa!avvente! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avventa + substantiv | avventa + substantiv | den/det avventa + substantiv | avventa + substantiv | avventande |
Tyding og bruk
vente (2 på;
sjå an
Døme
- avvente situasjonen;
- vi avventar rapporten før vi konkluderer