Avansert søk

61 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

more 1

verb

Opphav

av moro (1

Betydning og bruk

vekke lystig stemning hos;
muntre, oppmuntre, underholde, glede
Eksempel
  • filmen så ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
      • more seg over noe;
      • more seg kongelig;
      • det morer meg;
      • gå ut på byen for å more seg
    • holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
      • more seg med noe;
      • det morer meg

more 2

verb

Opphav

av engelsk moor

Betydning og bruk

fortøye båt i moring

fornøye

verb

Opphav

fra lavtysk ‘stille en tilfreds’

Betydning og bruk

skape glede og munterhet;
Eksempel
  • de fornøyer publikum med muntre viser

forlyste

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør lyst

Betydning og bruk

Eksempel
  • i to måneder skal forestillingen forlyste nordmenn som er glade i teater

Faste uttrykk

  • forlyste seg
    more seg
    • forlyste seg med å lese tegneserier

atspre, adspre, adsprede, atsprede

verb

Opphav

etter tysk zerstreuen; eller fransk distraire

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • finn på noe som kan atspre dem
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • atspre segmore seg

slå seg løs

Betydning og bruk

riktig more seg;
Se: l, s

guddommelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder en gud;
    som gjelder Gud
    Eksempel
    • guddommelig kraft;
    • tro på guddommelig inngripen
  2. praktfull, storartet, herlig;
    Eksempel
    • en guddommelig skjønnhet;
    • guddommelig musikk
    • brukt som adverb
      • more seg guddommelig

leke 2, leike 3

verb

Opphav

norrønt leika

Betydning og bruk

  1. holde på med lek eller leker;
    more seg
    Eksempel
    • leke seg;
    • leke med dokker;
    • leke blindebukk;
    • leke sisten
  2. late som om en er eller gjør noe
    Eksempel
    • leke spion;
    • leke mor, far og barn
  3. være overflatisk opptatt med
    Eksempel
    • leke med andres følelser;
    • leke med tanken om en amerikatur
  4. bevege seg lett og raskt
    Eksempel
    • det lekte et smil om munnen hennes

Faste uttrykk

  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • lekende lett
    som en lek;
    uten problemer;
    uanstrengt
    • arbeidet gikk lekende lett
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen

more seg

Betydning og bruk

Se: m
  1. oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
    Eksempel
    • more seg over noe;
    • more seg kongelig;
    • det morer meg;
    • gå ut på byen for å more seg
  2. holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
    Eksempel
    • more seg med noe;
    • det morer meg

hår

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hár

Betydning og bruk

  1. trådformet utvekst eller hudvedheng hos flercellede dyregrupper;
    særlig brukt om tynt strå av forhornede overhudsceller hos mennesker og andre pattedyr
    Eksempel
    • miste hår
  2. samlet hårvekst, særlig om hodehår
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • få grått hår;
    • flette håret;
    • ha nyvasket hår;
    • klippe og farge håret hos frisøren
  3. i botanikk: trådlignende utvekster fra cellene i overhuden på planter

Faste uttrykk

  • et hår i suppa
    noe som er ubehagelig eller ubeleilig
  • gi noen grå hår
    påføre noen sorg eller irritasjon
  • henge i et hår
    så vidt kunne reddes;
    henge i en tynn tråd
  • ikke et hår bedre
    ikke det spor bedre
  • ikke krumme et hår på hodet til noen
    overhodet ikke skade noen fysisk
  • ikke skue hunden på hårene
    ikke dømme noen etter det ytre
  • løfte seg selv etter håret
    sette seg selv i en bedre situasjon ved hjelp av egne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig;
    helt og holdent
    • ulven slukte dem med hud og hår;
    • hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget trenger en spiller med hår på brystet
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk flyet
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg løs og more seg
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene

Nynorskordboka 29 oppslagsord

more 1

mora

verb

Opphav

av moro (1

Tyding og bruk

vekkje lystig stemning hos;
muntre, glede
Døme
  • filmen såg ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
      • more seg over noko;
      • more seg godt;
      • more seg kongeleg;
      • gå ut på byen og more seg
    • halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
      • more seg med noko

more 2

mora

verb

Opphav

av engelsk moor

Tyding og bruk

fortøye båt i moring

moren

adjektiv

Tyding og bruk

nær ved å gå i oppløysing;
ryr, finkorna

skjale

skjala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skjala ‘snakke, skråle’; samanheng med skjelle (3

Tyding og bruk

  1. reise på vitjing;
    vere i gjestebod
    Døme
    • skjale seg hos folk

Faste uttrykk

  • skjale seg
    samlast til leik og moro

muntre

muntra

verb

Opphav

frå tysk; jamfør munter

Tyding og bruk

gjere munter;
Døme
  • muntre seg med noko

Faste uttrykk

narr

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
  2. person som andre ler av
    Døme
    • ein innbilsk narr
  3. spøk, ap (2

Faste uttrykk

  • gjere narr av
    ape med, spotte (nokon)
  • gjere nokon til narr
    gjere nokon til latter;
    drive gjøn med nokon
  • halde nokon for narr
    lure nokon

rulling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • more seg med rulling i snøen;
  • vask og rulling av dukar;
  • høyre rullinga av torevêret;
  • rulling med auga

slå ut håret

Tyding og bruk

(etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg;
Sjå: h

morskap 1

substantiv hankjønn

Opphav

av moro (1 og more (1

Tyding og bruk

Døme
  • finne på morskap

morosak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

leike med ein overraskande eigenskap som skal more i festleg lag