Nynorskordboka
underhalding, underhaldning
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei underhalding | underhaldinga | underhaldingar | underhaldingane |
| ei underhaldning | underhaldninga | underhaldningar | underhaldningane |
Tyding og bruk
(arrangert) tidtrøyte, (framvist) moro, trøyskap
Døme
- ta seg av underhaldinga;
- fest med underhalding;
- programmet var god underhalding