Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
lune
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lun
;
jamfør
logn
(
2
II)
Betydning og bruk
skjerme mot vind og vær
Eksempel
trærne
luner
mot nordavinden
gjøre varmere
;
gjøre hyggelig
Eksempel
veggteppene
lunet
i korridoren
Artikkelside
lune
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
‘månefase, sinnsstemning’
;
fra
latin
luna
‘måne’, etter forestillingen om at månen virker inn på sinnet
Betydning og bruk
sinnsstemning
,
humør
(1)
Eksempel
være i dårlig
lune
innfall
(1)
,
nykke
(
1
I)
Eksempel
ved et skjebnens
lune
kom de seg unna
vidd
,
humør
(3)
Eksempel
beskrive med atskillig
lune
Artikkelside
lun
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
logn
(
2
II)
Betydning og bruk
skjermet mot vær og vind
;
i ly
Eksempel
en
lun
krok
;
det er
lunere
her
brukt som
adverb
:
stedet ligger
lunt
til
passelig varm
;
mild
(5)
Eksempel
lune
vinder
;
en lun strikkegenser
stillferdig og morsom
;
godlynt
,
koselig
(2)
,
hyggelig
(2)
Eksempel
et
lunt
smil
;
hun har en
lun
humor
;
han er en lun kar
brukt som
adverb
:
snakke
lunt
Artikkelside
reir
,
rede
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hreiðr
Betydning og bruk
leie eller tilholdssted for visse dyr, særlig for fugler som verper og ruger
Eksempel
bygge
reir
som etterledd i ord som
fuglereir
musereir
skjærereir
hjem
(
1
I
, 1)
;
tilholdssted
Eksempel
vårt lune
reir
som etterledd i ord som
elskovsreir
narkoreir
Faste uttrykk
fly fra/forlate reiret
flytte hjemmefra
barna har for lengst flydd fra reiret
;
hun føler seg klar til å forlate reiret
skite i eget reir
tale nedsettende om noe en selv er en del av
Artikkelside
hjørne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
femininum
og
mellomnorsk
hyrni
nøytrum
;
av
horn
Betydning og bruk
vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater
eller lignende
Eksempel
et kvadrat har fire
hjørner
;
komme i full fart rundt
hjørnet
;
butikken ligger på
hjørnet
mellom Havnegata og Sjøgata
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok
(4)
,
ro
(
1
I)
,
krå
Eksempel
plassere lenestolen i et
hjørne
;
sitte borte i et
hjørne
kant
(
1
I
, 3)
,
strøk
(4)
Eksempel
Latin-Amerika er et urolig
hjørne
av verden
som etterledd i ord som
verdenshjørne
vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
Eksempel
politikerne ble trengt opp i et hjørne
;
de prøver å tvinge oss opp i et hjørne
;
hun følte seg presset inn i et hjørne
lune
(
1
I
, 1)
,
sinnsstemning
Eksempel
være i det vanskelige
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nær forestående
male seg inn i et hjørne
selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside
lunefull
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lune
(
1
I)
Betydning og bruk
full av
luner
(
1
I)
;
som har ujevnt humør
;
lunete
,
uberegnelig
,
omskiftelig
Eksempel
en
lunefull
person
;
været er
lunefullt
Artikkelside
dundyne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dyne
(
1
I)
fylt med dun
Eksempel
sove i lune dundyner
Artikkelside
kaprise
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
italiensk
capriccio
Betydning og bruk
innfall
(1)
,
lune
(
1
I
, 2)
Eksempel
han hadde sine kapriser
musikkstykke i fri form og med livlig karakter
;
capriccio
Eksempel
en kaprise i D-dur
Artikkelside
humør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
humeur
;
samme opprinnelse som
humor
Betydning og bruk
sinnsstemning
,
lune
(
1
I
, 1)
Eksempel
være i dårlig
humør
;
være i strålende humør
;
humøret
var på topp
sinn
(2)
,
gemytt
Eksempel
ha et lyst
humør
lys sinnsstemning, godt lune
Eksempel
være ute av
humør
;
miste helt
humøret
;
ta motgangen med
humør
Artikkelside
godlag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lag
med
betydning
‘lune, humør’
Betydning og bruk
godt humør
;
godlune
Eksempel
være i
godlag
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
lune
2
II
luna
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
logne
Tyding og bruk
skjerme mot vind og vêr
Døme
husveggen lunar mot nordavinden
gjere varmare
;
gjere hyggjeleg
Døme
golvteppa luna godt
Artikkelside
lune
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
‘månefase, skiftande huglag’
;
frå
latin
luna
‘måne’, etter trua på at månen påverkar sinnet
Tyding og bruk
stemning
(
2
II
, 1)
,
huglag
,
humør
(1)
Døme
vere i godt lune
innfall
(1)
,
nykke
(
1
I)
Døme
få eit lune
;
det er vel berre eit lune
vidd
(
3
III)
,
humør
(3)
Døme
skildre noko med lune
Artikkelside
lun
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
logn
(
2
II)
Tyding og bruk
skjerma mot vêr og vind
;
i ly
;
logn
(
2
II
, 2)
Døme
ei lun krå
;
det er lunare her
brukt som
adverb
:
staden ligg lunt til
høveleg varm
;
mild
(5)
Døme
lune vindar
;
ei lun jakke
stillfarande og morosam
;
godlynt
,
koseleg
(2)
,
hyggjeleg
(2)
Døme
eit lunt smil
;
han har lun humor
;
ho er ei lun dame
brukt som adverb:
smile lunt
Artikkelside
lunefengen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lune
(
1
I)
Tyding og bruk
lunefull
Artikkelside
hjørne
,
hyrne
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
f
og
mellomnorsk
hyrni
n
;
av
horn
Tyding og bruk
stad der to linjer eller flater møtest
;
vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
Døme
kvadrat med fire
hjørne
;
møtast på hjørnet
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok (i rom),
krå
Døme
sitje i eit
hjørne
kant
(
1
I)
,
strøk
(4)
Døme
Midtausten er eit uroleg
hjørne
av verda
som etterledd i ord som
verdshjørne
vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
Døme
politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne
;
han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten
;
eigarane var pressa inn i eit hjørne
lune
(
1
I)
,
sinnsstemning
Døme
vere i det vanskelege
hjørnet
;
vere i det vrange
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nære ved å hende
avtale om produksjon er like om hjørnet
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
læte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
læti
Tyding og bruk
det å
låte
(1)
;
lyd, tone
;
skrik
Døme
eg høyrde eit underleg læte frå skogen
omtale
(
1
I
, 2)
,
dom
(
1
I
, 2)
som etterledd i ord som
godlæte
illelæte
lita mengd
;
grann
(
1
I)
Døme
eit læte mat
;
det er berre eit lite læte att
noko som berre er gjort for syns skuld
;
falsk framferd
;
fakter, lune
Døme
det er berre læte
Artikkelside
lunefull
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lune
(
1
I)
Tyding og bruk
full av
lune
(
1
I
, 2)
;
som har ujamt humør
;
lunete
,
uberekneleg
,
omskifteleg
Døme
ein lunefull person
;
ein lunefull motor
;
havet er lunefullt
Artikkelside
godlune
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
godt
lune
(
1
I
, 1)
;
godlag
Døme
vere i godlune
Artikkelside
grille
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
opphavleg
gresk
‘grashoppe’
Tyding og bruk
underleg innfall, fiks idé, nykke, lune
Døme
setje griller i hovudet på ein
;
filmplanen er berre ei grille ho har
Artikkelside
el
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
él
Tyding og bruk
bye
med nedbør
;
skur
(
1
I)
,
eling
(1)
som etterledd i ord som
regnel
snøel
ri
(
1
I
, 1)
;
lune
(
1
I
, 2)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100