Bokmålsordboka
hemmelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
hemmelig | hemmelig | hemmelige | hemmelige |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
hemmeligere | hemmeligst | hemmeligste |
Opphav
fra dansk, jamfør norrønt heimiligr ‘hjemlig, særskilt, privat’; opprinnelig av lavtysk he(i)m(e)lik ‘som hører hjemmet til’Betydning og bruk
- som bare er kjent av én eller en liten, innvidd krets
Eksempel
- et hemmelig rom i kjelleren;
- et hemmelig signalsystem;
- ha en hemmelig avtale;
- holde hemmelige valg;
- en hemmelig agent;
- holde noe hemmelig
- som ikke vises;
Eksempel
- nære et hemmelig hat mot noen;
- jeg er hemmelig forelsket i henne