Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
193 treff
Bokmålsordboka
107
oppslagsord
lege
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre frisk
;
helbrede
Eksempel
lege
en sykdom
Faste uttrykk
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
Artikkelside
lege
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
jamfør
norrønt
læknir
,
læknari
, av
lækna
‘helbrede’
Betydning og bruk
person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
Eksempel
oppsøke
lege
;
sende bud etter
legen
;
en allmennpraktiserende
lege
som etterledd i ord som
fastlege
overlege
øyelege
brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en
lege
(
1
I
, 1)
i ord som
dyrlege
tannlege
Artikkelside
lek
3
III
,
leg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leikr
,
gjennom
lavtysk
;
fra
gresk
laikos
‘som tilhører folket’
Betydning og bruk
som ikke er presteviet
ufaglært
,
ulærd
Eksempel
lek
og lærd
Artikkelside
psykiater
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sykiaˊter
;
psykiaˊter
Opphav
jamfør
psyke
(
1
I)
og
-iater
Betydning og bruk
lege som er spesialist i
psykiatri
Artikkelside
klient
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
cliens
‘avhengig person’
Betydning og bruk
person som søker bistand hos advokat, lege, sosialarbeider
eller lignende
person som får hjelp fra det offentlige
som etterledd i ord som
sosialklient
i IT: program eller datamaskin som via et nettverk får tilgang til data og tjenester på en server
Artikkelside
pediater
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
pais
‘gutt, barn’ og
iatros
‘lege’
Betydning og bruk
barnelege
Artikkelside
peon
1
I
,
pion
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
peoˊn
;
pioˊn
Opphav
fra
gresk
, etter navnet til de greske gudenes lege
Paion
Betydning og bruk
prydplante i slekta
Paeonia
med store, oftest røde blomster
Faste uttrykk
rød som en peon
om ansiktsfarge: kraftig rød
Artikkelside
ortoped
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lege som er spesialist i
ortopedi
Artikkelside
bli
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
blive
Betydning og bruk
fortsette å være
;
være i ro
Eksempel
bli
hjemme
;
bli
liggende
;
kan du ikke
bli
?
la det
bli
med tanken
;
hun ble igjen på hytta
;
han blir å treffe på kontoret
utvikle seg til
;
komme til å oppnå eller skje
;
gi som resultat
Eksempel
bli syk
;
bli lege
;
bli et nytt og bedre menneske
;
bli 17 år
;
det ble fullt hus
;
ble det nok?
det ble jubel og glede
;
jeg håper det
blir
en jente
;
til jord skal du
bli
;
det ble ikke så verst
;
det
blir
85 kroner til sammen
hjelpeverb som sammen med hovedverbet i
perfektum partisipp
danner passiv:
Eksempel
bli
grepet av angst
;
det
blir
sagt at …
;
landsmøtet
blir
avsluttet i morgen
Faste uttrykk
bli av med
kvitte seg med
de hadde problemer med å bli av med all fisken
bli av
brukt i spørsmål om hvor noen befinner seg
hvor ble det av deg?
utvikle seg til
hva skal det
bli
av henne?
realisere
(1)
blir det noe av planene?
bli med barn
bli gravid
bli med
slå følge
bli med på kino
bli sammen
bli kjærester
bli til
få liv
;
begynne å eksistere
hvordan ble verden til?
bli ved sin lest
holde seg til det en kan
bli ved
fortsette
jeg kan bli ved å være som jeg er
bli å
brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
vi blir å finne utenfor butikken
;
hun ble å treffe på kontoret
brukt for å uttrykke framtid
;
komme til å
(1)
han blir å reise i morgen
;
hun ble å komme litt seinere
skal bli!
brukt som svar på kommando eller forespørsel
Artikkelside
opphavlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
upphafligr
‘som en begynner med’
;
jamfør
opphav
Betydning og bruk
som fantes fra begynnelsen av
;
opprinnelig
;
jamfør
original
(
2
II
, 1)
Eksempel
gå ut fra den
opphavlige
teksten
brukt som
adverb
: fra først av
;
i begynnelsen
Eksempel
opphavlig
ville han bli lege
Artikkelside
Nynorskordboka
86
oppslagsord
lege
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lega
;
av
liggje
Tyding og bruk
det å liggje (sjuk)
;
liggjande stilling
;
leie
(
2
II
, 3)
Døme
det vart ikkje lange lega
liggjeplass, særleg for krøter og villdyr
;
leie
(
2
II
, 1)
Døme
lega etter ein bjørn
Artikkelside
lege
2
II
,
lækjar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
gammalsvensk
substantiv
læki
(
r
) og
gammaldansk
læke
,
jamfør
norrønt
læknir, læknari
av
lækna
‘lækje’
;
av
lækje
Tyding og bruk
person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar
;
dokter
Døme
søkje lege
;
sende bod etter legen
som etterledd i
til dømes
fastlege
overlege
øyrelege
brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein
lege
(
2
II
, 1)
i ord som
dyrlege
tannlege
Artikkelside
liggje
,
ligge
liggja, ligga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
liggja
Tyding og bruk
om person eller dyr: vere i meir
eller
mindre vassrett stilling
Døme
liggje
både på magen og på sida
;
ho låg utstrekt
;
hunden låg på graset
brukt som adjektiv
liggjande stilling
vere på ein viss plass, ofte over tid
;
vere i ei viss stilling
Døme
boka ligg på bordet
;
pengane ligg i skuffa
;
byen ligg på nordsida
;
huset ligg fint til
;
prisen ligg på om lag 100 kr
;
liggje
lågt i terrenget
;
reinhaldsverket ligg under kommunen
;
skipet
ligg
i land
i
overført tyding
: vere naturleg, forståeleg
;
hengje saman med
;
jamfør
nærliggjande
(2)
Døme
det ligg nær å tru det
;
årsaka ligg i dei låge strømprisane
kvile i seng, halde senga
Døme
liggje
til sengs
;
liggje
og fryse
;
liggje
sjuk med feber
vere utbreidd over, dekkje
Døme
snøen låg meterhøg
;
det låg rim på marka
vere i ein viss tilstand
Døme
liggje
på latsida
;
liggje
i bløyt
;
liggje
brakk
;
golvet låg fullt av klede
;
liggje
vêrfast
;
liggje
på lur
;
liggje
i trening
;
liggje
i tingingar
Faste uttrykk
liggje an
vere plassert (i høve til andre)
;
stille seg, teikne, ha utsikt (til)
liggje dårleg an
;
det norske laget låg godt an etter første etappe
liggje att
vere att, vere gløymd
liggje etter
ikkje halde følgje
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
liggje for
passe til evnene og interessene til nokon
grammatikk ligg ikkje for dei
liggje føre
vere til stades
;
finnast
(1)
,
eksistere
(1)
materialet ligg endeleg føre i bokform
;
det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
liggje i
tyde, implisere
kva ligg det i den utsegna?
liggje med
ha samleie med
liggje nede
stå stille, ikkje vere i gang
straumnettet ligg nede
liggje noko under
vere skjult
eller
hemmeleg
her ligg det noko under
liggje over
om person: overnatte
om fartøy: halle på sida
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
liggje til
høyre til
det ligg til familien å vere snobbete
liggje under for
vere avhengig av
han låg under for alkoholen
Artikkelside
ein
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Døme
det kom ein mann, ei kone og eit barn
;
eit stort hus
;
han er ein ny Garborg
;
eg ser etter ein lege
Artikkelside
psykiater
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sykiaˊter
;
psykiaˊter
Opphav
jamfør
psyke
(
1
I)
og
-iater
Tyding og bruk
lege som er spesialist i
psykiatri
Artikkelside
lækje
lækja
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
lege
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere god att av sjukdom eller skade
;
gjere frisk
Døme
lækje ein sjukdom
brukt som adjektiv:
lækjande urter
Faste uttrykk
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
Artikkelside
resept
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
receptum
‘noko ein har teke på seg’, av
recipere
‘ta imot’
Tyding og bruk
skriftleg pålegg frå ein lege om å levere ut medisin til ein person
;
oppskrift for tillaging og bruk av medisin
Døme
skrive ut resept på penicillin
i overført tyding: rettleiing for korleis ein kan oppnå noko bestemt
Døme
dei følgjer resepten til trenaren
Artikkelside
privatpasient
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som får privat behandling hos lege
eller
på privat sjukehus
Artikkelside
pediater
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
pais
‘gut, barn’ og
iatros
‘lege’
Tyding og bruk
barnelege
Artikkelside
ortoped
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lege som er spesialist i
ortopedi
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100