Nynorskordboka
bløyte 2
bløyta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bløytaå bløyte | bløyter | bløytte | har bløytt | bløyt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bløytt + substantiv | bløytt + substantiv | den/det bløytte + substantiv | bløytte + substantiv | bløytande |
Opphav
norrønt bleytaTyding og bruk
Faste uttrykk
- bløyte oppbløyte (2, 2)
- nedbøren bløytte opp jorda
- bløyte segbli gjennomvåt;
væte seg - bløyte utbløyte (2, 2)
- bløyte ut tørrfôr i ferskvatn