Bokmålsordboka
spesialist
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en spesialist | spesialisten | spesialister | spesialistene |
Betydning og bruk
- person som er særlig dyktig, særlig godt utdannet på et bestemt felt
Eksempel
- han er spesialist på 5000 m
- særlig om leger:
Eksempel
- være spesialist i, på hjertesykdommer