Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
108 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

knute

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Betydning og bruk

  1. sammenknyttet del av tråd, tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • slå knute på tauet;
    • løsne knuten på slipset
  2. hår som er samlet i en tull (1, 1);
    Eksempel
    • hun hadde satt opp håret i en knute i nakken
  3. i overført betydning: vanskelighet, floke (1, 2)
    Eksempel
    • denne konflikten er en uløselig knute
  4. oppsvulmet dannelse i bark, hud, bein eller lignende

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
Artikkelside

knute på tråden

Betydning og bruk

uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
midlertidig uvennskap;
Sjå: knute, tråd
Eksempel
  • det var knute på tråden mellom ektefellene;
  • knute på tråden mellom Norge og Sverige
Artikkelside

knytte opp

Betydning og bruk

løse opp (en knute);
Sjå: knytte
Eksempel
  • knytte opp skolissene
Artikkelside

gordisk knute

Betydning og bruk

etter sagnet om Aleksander den store, som hogg over en innviklet knute: innviklet oppgåve som kan løses på en uventet og resolutt måte;
Artikkelside

knop 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk knoop

Betydning og bruk

Artikkelside

knoke

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt knoka ‘slå (med knokene)’ og knue

Betydning og bruk

  1. framstående del av skjelett, knute mellom ledd
    Eksempel
    • ta i med hendene så det hvitner om knokene
  2. Eksempel
    • koke suppe på en knoke
Artikkelside

løkkeknute

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knute med en eller to løkker som en løser med å dra i den ene eller begge endene
Artikkelside

stikk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av stikke (2 påvirket av tysk Stich

Betydning og bruk

  1. det å stikke
    Eksempel
    • hogg og stikk;
    • knivstikk, nålestikk, spadestikk, vepsestikk, myggstikk, solstikk;
    • kjenne et stikk i hjertet
    • merke, sår etter spiss gjenstand
      • stikkene verket, klødde
  2. Eksempel
    • et gammelt stikk;
    • kopperstikk
  3. knute som er knyttet slik at den er lett å løse
    Eksempel
    • halvstikk, pålestikk
  4. i kortspill: de kort som etter hvert utspill tas inn
    Eksempel
    • ta alle stikkene

Faste uttrykk

  • holde stikk
    vise seg å være riktig;
    slå til (6)
  • ta siste stikk
    gå av med seieren
Artikkelside

quipu

substantiv intetkjønn

Uttale

kiˊpu

Opphav

gjennom spansk; fra quechua khipu ‘knute’

Betydning og bruk

om eldre forhold: system av knuter på snorer som ble brukt i regning og bokføring, særlig i det gamle Inkariket;
Artikkelside

slyng

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av slynge (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • veien snodde seg i slyng oppover
  2. knute, sammenfiltring
    Eksempel
    • slyng på telefonlinjen;
    • tarmslyng
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

knute, knut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Tyding og bruk

  1. samanknytt del av tråd, tau, band eller liknande
    Døme
    • knyte ein knute;
    • løyse knuten;
    • ei lêrreim med ein hard knute i enden
  2. hår som er samla i ein tull (1, 4);
    Døme
    • håret er sett opp i ein stram knute i nakken
  3. i overført tyding: vanske, floke (1, 2)
    Døme
    • vedtaket løyste knuten
  4. svollen del i bork, hus, bein eller liknande;
    utvekst
    Døme
    • knute i veden

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
Artikkelside

knute på tråden

Tyding og bruk

usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
mellombels uvenskap;
Sjå: knute, tråd
Døme
  • det er knute på tråden mellom familiane;
  • diplomatiske knutar på tråden
Artikkelside

knyte opp

Tyding og bruk

løyse (ein knute);
Sjå: knyte
Døme
  • knyte opp forklebanda
Artikkelside

gordisk knute

Tyding og bruk

etter segna om Aleksander den store, som hogg over ein innvikla knute: innvikla oppgåve som kan løysast på ein uventa og resolutt måte;
Sjå: gordisk
Artikkelside

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine
Artikkelside

rir

substantiv hankjønn

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

knute i tre;
Artikkelside

kjertel

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘liten knute’, samanheng med kart (2

Tyding og bruk

  1. organ i kroppen som har evne til å skilje ut visse stoff
  2. organ eller celle i plante som skil ut væske
Artikkelside

kjerringknute, kjerringknut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gale knytt båtsmannsknop;
dårleg knute som er vond å få opp
Artikkelside

kart 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som kart (1

Tyding og bruk

Artikkelside

nykle

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt hnykill ‘knute, kul’

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 6