Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
94 treff
Bokmålsordboka
46
oppslagsord
klokke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
Betydning og bruk
i idrett
: ta tiden
Eksempel
løperen ble
klokket
inn på 2.01,3
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klokka
,
fra
lavtysk
eller
middelalderlatin
;
trolig
opprinnelig
keltisk
lydord
Betydning og bruk
dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med
;
stor bjelle
Eksempel
støpe
klokker
;
det kimer i klokker
;
ringe med klokkene
som etterledd i ord som
kirkeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Eksempel
kunne klokka
;
kikke på klokka
;
klokka tikker og går
;
det hang en klokke på veggen
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
gullklokke
stoppeklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
Eksempel
hvor mye er klokka?
vi møtes klokka åtte
;
klokka er ti
;
klokka nærmer seg fire
;
stille klokka
;
passe klokka
;
skru klokka tilbake
apparat som gir lydsignal
Eksempel
klokka ringer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelformet beholder
som etterledd i ord som
dykkerklokke
osteklokke
klokkeformet blomst
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
gå som en klokke
fungere jevnt og sikkert
klokka tikker
det haster
klokka tikker for etterforskningen
klokken er slagen
det er over, forbi med noe
Artikkelside
ringe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hringja
Betydning og bruk
få en klokke eller lignende til å
lyde
(
1
I
, 1)
;
kime
(
2
II)
,
klinge
(
2
II
, 1)
Eksempel
ringe
med kirkeklokkene
;
ringe
på døra
;
det
ringer
inn etter friminuttet
;
telefonen
ringer
;
det
ringer
for ørene
;
det ringte for siste runde for løperne
telefonere
Eksempel
ringe noen opp
;
ringe
til Bergen
;
hun ringte etter drosje
Faste uttrykk
det ringer noen bjeller
det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
Artikkelside
lommeur
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ur
(
2
II)
, klokke til å feste i kjede og ha i lomme
Artikkelside
moturs
adverb
Betydning og bruk
i motsatt retning av den viserne på en klokke går
;
motsols
;
motsatt
medurs
Artikkelside
fra
2
II
,
ifra
preposisjon
Opphav
norrønt
frá
,
ífrá
;
samme opprinnelse som
fram
Betydning og bruk
brukt for å angi utgangspunkt ved sted
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Eksempel
reise
fra
Bergen
;
komme
fra
jobb
;
trafikken fra fjellet
;
komme fra alle kanter
;
fra lufta kunne vi se hele byen
brukt som
adverb
sparke
fra
;
båten bare driver fra
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
Eksempel
fra
Lindesnes til Nordkapp
;
fra
ende til annen
;
fra
topp til tå
;
fra
hånd til munn
;
50 m
fra
stranda
;
aldersgrensen er fra 18 år og oppover
ved utgangspunktet for tid
Eksempel
fra
gammelt av
;
fra morgen til kveld
;
fra
da av reiste jeg heller alene
;
fra mars til oktober
;
fra
først til sist
;
fra
evighet til evighet
ved utvikling, endring
Eksempel
vokse
fra
gutt til mann
;
fra
larve til sommerfugl
;
avansere
fra
fenrik til løytnant
med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
Eksempel
være
fra
Skien
;
stamme
fra
apene
;
snøen
fra
i fjor
;
funn
fra
oldtiden
;
en bok fra 1986
;
hilse
fra
noen
;
fritt oversatt
fra
tysk
;
blø
fra
såret
;
ordre
fra
høyeste hold
brukt som
adverb
hvor har du det
fra
?
ved fjerning, atskillelse
eller
avstand i forhold til
Eksempel
du må ikke forsvinne fra meg
;
hun reiste seg fra stolen
;
flykte fra landet
;
rømme fra hele situasjonen
;
flytte
fra
byen
;
være borte fra arbeid
;
gå
fra
bordet
;
ta
fra
hverandre en klokke
;
leve sammen til de skilles eller dør
fra
hverandre
;
si fra seg retten
;
koble av fra maset
;
bordet står fra veggen
brukt som
adverb
fra totalsummen skal denne summen trekkes fra
;
du må bare si
fra
Faste uttrykk
falle fra
dø
forlate, svikte
;
slutte
fra eller til
uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
det spiller liten rolle fra eller til
fra seg
ukontrollert, desperat, vill
sauene var fra seg av skrekk
fra tid til annen
av og til
fra vettet
uten evne til å tenke
eller
handle rasjonelt
er du helt fra vettet?
jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
fra … til …
brukt for å vise spenn i tid, omfang
eller lignende
utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
gå ut fra
bygge på, regne med
til forskjell fra
ulikt, i motsetning til
til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
til og fra
fram og tilbake
til å komme fra
brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra
;
det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
vokse fra
bli for stor for
slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside
langviser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lang
Betydning og bruk
minuttviser
på klokke
Artikkelside
nulle ut
Betydning og bruk
stille på null
;
Se:
nulle
Eksempel
nulle ut en klokke
;
nulle ut skattekutt
Artikkelside
nulle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
stryke av en liste, se bort fra
Faste uttrykk
nulle ut
stille på null
nulle ut en klokke
;
nulle ut skattekutt
Artikkelside
kolv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kolfr
Betydning og bruk
fritthengende metallstang i bjelle eller klokke
;
knebel
(
2
II)
pilformet ende på bøyle i eldre type hengelås
Artikkelside
Nynorskordboka
48
oppslagsord
klokke
2
II
klokka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
i
idrett
: ta tida
Døme
bli klokka først inn
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klokka
,
frå
lågtysk
eller
mellomalderlatin
;
truleg opphavleg
keltisk
lydord
Tyding og bruk
djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni)
;
stor bjølle
Døme
ringje med klokkene
;
det kimar i klokker
som etterledd i ord som
kyrkjeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
4
IV)
Døme
klokka slo to
;
kunne klokka
;
sjå på klokka
;
klokka tikkar og går
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
stoveklokke
vekkjarklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
Døme
kor mykje er klokka?
klokka er ti
;
passe klokka
;
vi møtest klokka fire
;
stille klokka
;
skru klokka attende
apparat som gjev lydsignal
Døme
klokka ringjer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelforma behaldar
som etterledd i ord som
dukkarklokke
osteklokke
klokkeforma blomster
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
gå som ei klokke
fungere jamt og sikkert
klokka tikkar
det hastar
klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside
klekke
1
I
klekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
klecken
Tyding og bruk
bli nok, mone
Døme
det klekk ikkje
;
det klekk ikkje til
Artikkelside
ringje
2
II
,
ringe
2
II
ringja, ringa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hringja
Tyding og bruk
få ei klokke
eller liknande
til å
lyde
(
2
II)
;
kime
(
2
II
, 1)
,
klinge
(
2
II
, 1)
Døme
ringje med kyrkjeklokkene
;
ringje inn ei høgtid
;
ringje på døra
;
det ringjer ut etter skuletimen
;
det ringjer for øyra
;
telefonen ringjer
;
det ringde for siste runde for løparane
telefonere
Døme
ringje nokon opp
;
han ringjer til ein ven
;
ringje etter drosje
Faste uttrykk
det ringjer nokre bjøller
det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda
Artikkelside
lommeur
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ur
(
4
IV)
, klokke til å feste i kjede og ha i lomma
Artikkelside
moturs
adverb
Tyding og bruk
i motsett retning av den visarane på ei klokke går
;
motsols
;
motsett
medurs
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
langvisar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
minuttvisar
på klokke
Artikkelside
nulle ut
Tyding og bruk
stille på null
;
Sjå:
nulle
Døme
nulle ut ei klokke
;
nulle ut skattekutt
Artikkelside
klokkekolv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fritthengande metallstang i
klokke
(
1
I
, 1)
;
kolv
(1)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100