Nynorskordboka
stoppeklokke
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei stoppeklokke | stoppeklokka | stoppeklokker | stoppeklokkene |
Opphav
av stoppe (3Tyding og bruk
klokke som kan setjast i gang, stoppast og nullstillast med å trykkje på ein tapp, særleg brukt ved idrettstevlingar og vitskaplege eksperiment