Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

klistre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kline

Betydning og bruk

  1. feste med klister eller lim;
    feste seg
    Eksempel
    • klistre opp en plakat;
    • klistre frimerker;
    • de våte klærne klistret seg til kroppen
  2. i overført betydning: være sterkt opptatt av noe eller fysisk nært knyttet til noe
    Eksempel
    • klistre seg inntil fjellveggen;
    • folk satt klistret til radioapparatene;
    • blikket deres var klistret mot skjermen

klister

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kline

Betydning og bruk

  1. bindemiddel av stivelse
    Eksempel
    • fange fluer i klister
  2. seig skismøring
    Eksempel
    • smøre med klister

Faste uttrykk

  • sitte i klisteret
    være fanget;
    være i en veldig ugunstig posisjon
    • en stor tabbe førte til at de nå sitter i klisteret

lime 3

verb

Opphav

norrønt líma; av lim

Betydning og bruk

  1. klebe eller binde sammen med lim;
    klistre
    Eksempel
    • klippe og lime;
    • lime inn bilder
  2. i IT: sette inn noe som en har kopiert eller klipt ut
    Eksempel
    • lime inn et bilde i dokumentet

collage, kollasj

substantiv hankjønn

Uttale

kolaˊsj

Opphav

fra fransk , av coller ‘klistre’

Betydning og bruk

bilde som er limt sammen av forskjellige materialer
Eksempel
  • en collage av fotografier, avisutklipp og tøybiter

frimerke

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig ‘merke som gjør postsendingen fri’

Betydning og bruk

  1. merke med en viss verdi til å klistre på en postsending som betaling for frakten
    Eksempel
    • sette frimerke på konvolutten;
    • samle på frimerker
  2. i idrett: ballspiller som hele tiden ligger nær og passer på en motspiller
    Eksempel
    • laget satte frimerke på kapteinen

klebe

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • klebe på frimerker;
    • klebe igjen en konvolutt;
    • klebe seg sammen;
    • de våte klærne klebet seg til kroppen
  2. Eksempel
    • det kleber en del mangler ved arbeidet;
    • det nylakkerte gulvet kleber

kleime 2

verb

Opphav

norrønt kleima; beslektet med kline

Betydning og bruk

  1. klistre, klebe
  2. henge ved

Nynorskordboka 9 oppslagsord

klistre

klistra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. feste med klister eller lim;
    feste seg, kleime seg
    Døme
    • klistre opp ein plakat;
    • klistre frimerke;
    • dei våte kleda klistra seg til kroppen
  2. i overført tyding: vere sterkt oppteken av noko eller fysisk nært knytt til noko
    Døme
    • klistre seg inntil fjellveggen;
    • folk sat klistra til fjernsynet;
    • blikket deira var klistra mot vindauget

plaster

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt plástr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk emplassein ‘forme’

Tyding og bruk

  1. stoffstykke med klistrande overflate (og ein kompress (1) midt på), brukt til å dekkje mindre sår med
  2. stoffstykke preparert med legemiddel til å klistre på huda

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
    lindring, trøyst

frimerke

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘merke som gjer postsendinga fri’

Tyding og bruk

  1. merke med ein viss verdi til å klistre på ei postsending og såleis betale frakta
    Døme
    • setje på frimerke;
    • samle på frimerke
  2. i idrett: ballspelar som heile tida ligg innåt og passar på ein god motspelar
    Døme
    • setje frimerke på toppspelaren;
    • spele med frimerke

collage, kollasj

substantiv hankjønn

Uttale

kolaˊsj

Opphav

frå fransk , av coller ‘klistre’

Tyding og bruk

bilete som er limt saman av ulike materiale
Døme
  • ein collage av fotografi, avisutklipp og tøybitar

lime 3

lima

verb

Opphav

norrønt líma; av lim

Tyding og bruk

  1. feste eller binde saman med lim;
    klistre
    Døme
    • lime att konvolutten;
    • lime noko i hop
  2. i IT: setje inn noko som ein har kopiert eller klipt ut
    Døme
    • lime inn eit bilete i dokumentet

klesse 2

klessa

verb

Opphav

samanheng med klase (2

Tyding og bruk

  1. klaske, plaske
  2. kleime, klistre

stempelmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. avtrykk etter eit stempel (2)
  2. papirmerke med oppgjeven verdi til å klistre på stempelpliktige dokument eller varer

kline

klina

verb

Opphav

norrønt klína

Tyding og bruk

  1. stryke over med noko vått eller feitt;
    Døme
    • kline blekk utover arket;
    • kline lefse;
    • kline på noko måling;
    • kline seg ut
  2. klemme (2, 3), presse (2, 3) i ei viss retning
    Døme
    • kline seg inn til veggen
  3. Døme
    • kysse og kline

kleime 2

kleima

verb

Opphav

norrønt kleima; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. kline, klistre noko opp
    Døme
    • kleime opp
  2. henge ved;
    hengje seg fast
  3. nedsetjande (om person): kline seg inn på