Bokmålsordboka
klister
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
et klister | klisteret | klisterklistre | klisteraklistrene |
Походження
fra lavtysk; beslektet med klineЗначення та вживання
- bindemiddel av stivelse
Приклад
- fange fluer i klister
- seig skismøring
Приклад
- smøre med klister
Фіксовані вирази
- sitte i klisteretvære fanget;
være i en veldig ugunstig posisjon- en stor tabbe førte til at de nå sitter i klisteret