Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidens Iudea ‘Judea’

Betydning og bruk

  1. etterkommer av et semittisk (2 folk som i oldtiden bodde i Palestina
  2. person som hører til det mosaiske trossamfunn eller bekjenner seg til den jødiske religionen
    Eksempel
    • norske og danske jøder;
    • jøder har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge
Artikkelside

ortodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doxa ‘mening’; jamfør orto-

Betydning og bruk

  1. som stemmer med den hevdvunne eller offisielle læren;
    Eksempel
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynnelse;
    • en ortodoks jøde
  2. allment godtatt;
    vanlig;
    Eksempel
    • ortodokse virkemidler i politikken

Faste uttrykk

  • den ortodokse kirke
    den østlige grenen av kristendommen utgått fra den bysantinske kirke
    • den ortodokse kirke består av selvstyrte kirker, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse
Artikkelside

proselytt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘en som kommer til’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ikke-jøde som gikk over til jødedommen
  2. person som har skiftet tro, politisk oppfatning eller lignende;
Artikkelside

judaisme

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin judaismus, av gresk iudaios ‘jødisk, jøde’; jamfør jøde

Betydning og bruk

jødisk religion og kultur;
Artikkelside

sefard

substantiv hankjønn

Opphav

hebraisk

Betydning og bruk

jøde som flyktet fra Spania og Portugal i 1490-årene og slo seg ned i Nord-Afrika, Tyrkia og Vest-Europa, vestjøde;
til forskjell fra askenas
Artikkelside

israelitt

substantiv hankjønn

Opphav

avledning av navnet Israel, tilnavn på stamfaren Jakob, 1. Mos 32,28

Betydning og bruk

person fra Bibelens Israel;
Artikkelside

fariseer

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gresk; fra hebraisk ‘avsondret’

Betydning og bruk

  1. på Jesu tid: jøde (1) som holdt strengt på Moseloven og tolkningen av den i den muntlige tradisjonen
    Eksempel
    • fariseere og skriftlærde
Artikkelside

askenas

substantiv hankjønn

Uttale

askenaˊs

Opphav

fra hebraisk

Betydning og bruk

jøde i Mellom- og Øst-Europa, østjøde;
til forskjell fra sefard
Artikkelside

jødekristen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jøde som i kristendommens første tid lot seg døpe, men fortsatte å overholde Moseloven
Artikkelside

refusnik

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av refuse ‘avslå, nekte’ og russisk ending -nik, oversettelse av russisk otkaznik, av otkazat ‘nekte’

Betydning og bruk

person, særlig jøde, som fikk avslag på søknad om utreisetillatelse fra det tidligere Sovjetunionen
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidas Iudea ‘Judea’

Tyding og bruk

  1. etterkomar av eit semittisk (2 folk som i oldtida budde i Palestina
  2. person som høyrer til det mosaiske trussamfunnet eller vedkjenner seg den jødiske religionen
    Døme
    • norske og danske jødar;
    • jødar har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg
Artikkelside

ortodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doksa ‘meining’; jamfør orto-

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med den hevdvunne eller offisielle læra;
    Døme
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynning;
    • ein ortodoks jøde
  2. allment godteken;
    vanleg;
    Døme
    • ortodoks finanspolitikk

Faste uttrykk

  • den ortodokse kyrkja
    austleg grein av kristendomen med utspring i den bysantinske kyrkja
    • den ortodokse kyrkja er sett saman av fleire sjølvstyrte kyrkjer, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse
Artikkelside

judaisme

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin judaismus, av gresk iudaios ‘jødisk, jøde’; jamfør jøde

Tyding og bruk

jødisk religion og kultur;
Artikkelside

jødekristen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jøde som i kristendomens første tid lét seg døype, men heldt fram med å overhalde Moselova
Artikkelside

sefard

substantiv hankjønn

Opphav

hebraisk

Tyding og bruk

jøde som flykta frå Spania og Portugal i 1490-åra og slo seg ned i Nord-Afrika, Tyrkia og Vest-Europa, til skilnad frå askenas
Artikkelside

askenas

substantiv hankjønn

Uttale

askenaˊs

Opphav

frå hebraisk

Tyding og bruk

jøde i Mellom- og Aust-Europa;
til skilnad frå sefard
Artikkelside

farisear

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gresk; frå hebraisk ‘utskild’

Tyding og bruk

  1. på Jesu tid: jøde (1) som heldt seg strengt til Moselova og tolkinga av ho i den munnlege tradisjonen
    Døme
    • farisearar og skriftlærde
Artikkelside

proselytt

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘ein som kjem til’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: ikkje-jøde som gjekk over til jødedomen
  2. person som har skift over til ei anna religiøs eller politisk overtyding;
    Døme
    • verve proselyttar
Artikkelside

israelitt

substantiv hankjønn

Opphav

avleiing av namnet Israel, tilnamn på stamfaren Jakob, 1. Mos 32,28

Tyding og bruk

særleg i bibelsk tid: jøde, hebrear
Artikkelside

refusnik

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av refuse ‘nekte, avslå’ og russisk ending -nik, omsetjing av russisk otkaznik, av otkazat ‘nekte’

Tyding og bruk

person, særleg jøde, som vart nekta utreise frå det tidlegare Sovjetunionen
Artikkelside