Bokmålsordboka
jøde
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en jøde | jøden | jøder | jødene |
Походження
norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidens Iudea ‘Judea’Значення та вживання
- etterkommer av et semittisk (2 folk som i oldtiden bodde i Palestina
- person som hører til det mosaiske trossamfunn eller bekjenner seg til den jødiske religionen
Приклад
- norske og danske jøder;
- jøder har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge