Nynorskordboka
jøde
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein jøde | jøden | jødar | jødane |
Opphav
norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidas Iudea ‘Judea’Tyding og bruk
- etterkomar av eit semittisk (2 folk som i oldtida budde i Palestina
- person som høyrer til det mosaiske trussamfunnet eller vedkjenner seg den jødiske religionen
Døme
- norske og danske jødar;
- jødar har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg