Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

fullmektig

substantiv hankjønn

Opphav

av fullmakt; av foreldet adjektiv ‘som har fullmakt’

Betydning og bruk

  1. person som har fullmakt (1)
  2. funksjonær i offentlig eller privat tjeneste
Artikkelside

prokurist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har prokura;
Artikkelside

ombudsmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umboðsmaðr ‘fullmektig’

Betydning og bruk

mann (eller person) i et ombud (1)
Artikkelside

kommissær

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, av latin committere; se komité

Betydning og bruk

  1. person med offentlig fullmakt;
  2. i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;
Artikkelside

advokatfullmektig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jurist som er ansatt hos en advokat (1);
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

fullmektig

substantiv hankjønn

Opphav

av fullmakt

Tyding og bruk

  2. funksjonær i offentleg eller privat teneste
Artikkelside

prokurist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har prokura;
Artikkelside

ombodsmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umboðsmaðr ‘fullmektig’

Tyding og bruk

mann (eller person) i eit ombod (1)
Artikkelside

hovmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hófmaðr

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: tenestemann hos konge eller hovding
  2. fullmektig, skrivar (til dømes hos fut eller sorenskrivar)
  3. sjølvrådig eller grov person
Artikkelside

advokatfullmektig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jurist som er tilsett hos ein advokat (1);
Artikkelside

fullmekt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

eidsvoren

adjektiv

Opphav

etterleddet av sverje

Tyding og bruk

  1. som har svore eid (1, 1);
    jamfør embetseid
    Døme
    • eidsvoren fullmektig
  2. som er stadfesta med eid (1, 1)
    Døme
    • ei eidsvoren pakt
Artikkelside