Bokmålsordboka
ombudsmann
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ombudsmann | ombudsmannen | ombudsmenn | ombudsmennene |
Opphav
norrønt umboðsmaðr ‘fullmektig’Betydning og bruk
mann (eller person) i et ombud (1)