Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

forlate

verb

Opphav

fra lavtysk ‘la fare, fjerne seg fra’; av for- (2

Betydning og bruk

  1. dra bort fra;
    slutte med (å følge)
    Eksempel
    • forlate stedet;
    • han forlot kone og barn;
    • til slutt måtte kapteinen forlate skipet;
    • etter skandalen forlot hun politikken for godt
  2. i eldre bibelspråk: tilgi
    Eksempel
    • forlat oss vår skyld!

Faste uttrykk

  • forlate seg på
    være sikker på;
    stole på
    • det kan du forlate deg på!

fly fra/forlate reiret

Betydning og bruk

flytte hjemmefra;
Sjå: reir
Eksempel
  • barna har for lengst flydd fra reiret;
  • hun føler seg klar til å forlate reiret

stemme med føttene

Betydning og bruk

vise sin oppfatning ved å forlate et sted;
Sjå: fot
Eksempel
  • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner

svart hull

Betydning og bruk

område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen;
Sjå: hull, svart

forlate seg på

Betydning og bruk

være sikker på;
stole på;
Sjå: forlate
Eksempel
  • det kan du forlate deg på!

ta farvel med

Betydning og bruk

legge bak seg

Betydning og bruk

Sjå: bak, legge
  1. forlate, passere
    Eksempel
    • legge flere mil bak seg;
    • legge fjellene bak seg
  2. gjøre seg ferdig med
    Eksempel
    • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
    • de har lagt den bitre konflikten bak seg

tre inn

Betydning og bruk

Sjå: tre
  1. komme, stige inn
  2. militærstell: forlate geleddet og gå inn i forlegningen

skrive ut

Betydning og bruk

Sjå: skrive
  1. forordne, pålegge
    Eksempel
    • skrive ut skatt;
    • skrive ut nyvalg
  2. trykke digitalt dokument på papir ved hjelp av skriver
  3. kalle ut soldater;
  4. gi skriftlig erklæring om at en pasient kan forlate sykehuset
    Eksempel
    • han ble skrevet ut fra sykehuset

gjøre mine til

Betydning og bruk

vise tegn til;
Sjå: mine
Eksempel
  • ingen av dem gjør mine til å forlate lokalet

Nynorskordboka 32 oppslagsord

forlate

forlata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk ‘la fare, fjerne seg frå’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. fare bort frå;
    slutte med (å følgje)
    Døme
    • forlate bygda;
    • kome tilbake til huset akkurat slik ein forlét det;
    • ikkje forlat meg!
    • forlate planen;
    • forlate det politiske synet sitt
  2. i eldre bibelspråk: tilgje, orsake
    Døme
    • forlat oss vår skuld!

Faste uttrykk

  • forlate seg på
    vere viss på;
    lite på
    • det kan du forlate deg på at eg skal!

forlaten

adjektiv

Tyding og bruk

som nokon har reist ifrå (eller svikta);
Døme
  • forlatne hus;
  • kjenne seg einsam og forlaten;
  • det stod ein forlaten koffert på perrongen

skrive ut

Tyding og bruk

Sjå: skrive
  1. gjere vedtak om;
    avgjere, fastsetje
    Døme
    • skrive ut skatt;
    • skrive ut nyval
  2. trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
  3. kalle ut (soldatar);
  4. gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
    Døme
    • han vart skriven ut av sjukehuset

stemme med føtene

Tyding og bruk

vise meininga si ved å forlate ein stad;
Sjå: fot
Døme
  • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg

ta farvel med

Tyding og bruk

leggje bak seg

Tyding og bruk

Sjå: bak, leggje
  1. forlate, passere
    Døme
    • leggje fleire mil bak seg;
    • leggje fjella bak seg
  2. gjere seg ferdig med
    Døme
    • prøve å leggje det vonde bak seg;
    • dei har lagt den bitre konflikten bak seg

svart hol

Tyding og bruk

område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at verken strålar eller materiale kan forlate det att;
Sjå: hol, svart
Døme
  • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene

forlate seg på

Tyding og bruk

vere viss på;
lite på;
Sjå: forlate
Døme
  • det kan du forlate deg på at eg skal!

falle frå

Tyding og bruk

Sjå: falle, frå
  1. døy
  2. forlate, svikte;
    slutte

øyde 3

øyda

verb

Opphav

norrønt eyða; av aud

Tyding og bruk

  1. gjere aud;
    forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
    Døme
    • øyde garden;
    • øyde huset
  2. gjere snau, ta alt frå
    Døme
    • øyde seg for pengar
  3. bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
    Døme
    • han hadde øydd heile formuen sin;
    • øyde nista si;
    • han har øydd tolmodet mitt
  4. gjere til inkjes, øydeleggje
    Døme
    • øyde byen med våpenmakt;
    • elden øyder;
    • dette vil øyde venskapen mellom oss
    • ta livet av, tyne
      • øyde udyra;
      • øyde ut (el. av) reven

Faste uttrykk

  • øyde opp
    bruke opp;
    òg: sløse bort
  • øyde ut
    rydde ut