Розширений пошук

88 результатів

Словник букмола 73 oppslagsord

fastsette

дієслово

Значення та вживання

avgjøre, bestemme;
jamfør fastsatt
Приклад
  • fastsette regler

valutere

дієслово

Значення та вживання

  1. fastsette verdien av noe i penger
  2. føre på dato for når en skal begynne eller slutte å regne renter av en sum på en konto

binde

дієслово

Походження

norrønt binda

Значення та вживання

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Приклад
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale;
    • båten er bundet fast til brygga;
    • rytteren bandt hesten til et tre
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Приклад
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Приклад
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Приклад
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Приклад
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. Приклад
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Приклад
    • veien binder bygdene sammen

Фіксовані вирази

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score

stipulere

дієслово

Походження

fra latin ‘ta løfte av noen, betinge seg’

Значення та вживання

fastsette (med avtale eller kontrakt)
Приклад
  • prisen er stipulert per m3;
  • byggekostnadene er stipulert til 3,4 millioner kroner

språknormering

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

det å fastsette rettskriving i et skriftspråk

utmåle

дієслово

Значення та вживання

fastsette størrelsen på;
tilmåle, måle ut, dimensjonere
Приклад
  • utmåle fengselsstraff
  • brukt som adjektiv:
    • nøye utmålte porsjoner

utligning, utlikning

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

  1. det å fastsette skatt;
    jamfør utligne (1)
    Приклад
    • utligning av skatt
  2. det å skape balanse eller jevne ut (2);
    jamfør utligne (2)
    Приклад
    • utligning av motsetninger;
    • utligning av beløpet
  3. i idrett: skåring eller poeng som gjør at to konkurerende parter står likt;
    jamfør utligne (3)
    Приклад
    • utligningen kom i siste spilleminutt

utligne, utlikne

дієслово

Значення та вживання

  1. fastsette skatt
    Приклад
    • utligne skatt
  2. fordele forholdsmessig
    Приклад
    • utligne beløpet på deltakerne
  3. særlig i idrett: komme opp på like mange mål eller poeng som motparten;
    Приклад
    • Norge utlignet til 1–1 på straffespark

titrering

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

i kjemi: metode for å fastsette mengden av et stoff i en løsning ved hjelp av en reagens

timing

іменник жіночий або чоловічий

taiming

іменник чоловічий або жіночий

Вимова

tai´ming

Значення та вживання

  1. det at noe blir gjort eller skjer på rett tidspunkt i forhold til noe annet
    Приклад
    • det var dårlig timing at du kom nå;
    • komikeren har god timing
  2. det å organisere eller fastsette tidspunkt og tidsramme for en eller flere aktiviteter
    Приклад
    • få til rett timing på arrangementet;
    • operasjonen krevde nøyaktig timing

Словник нюношка 15 oppslagsord

fastsetje, fastsette

fastsetja, fastsetta

дієслово
розділений інфінітив: fastsetja, fastsetta

Значення та вживання

slå fast, avgjere, bestemme, avtale, vedta;
jamfør fastsett
Приклад
  • fastsetje møtedag

fastsett

прикметник

Походження

av fastsetje

Значення та вживання

bestemd, avgjord
Приклад
  • møte til fastsett tid

språknormal

іменник чоловічий

Значення та вживання

fastsette eller uskrivne reglar om korrekt språkbruk i eit språk;

språknorm

іменник жіночий

Значення та вживання

fastsette eller uskrivne reglar om korrekt språkbruk i eit språk;

sekkeløyving

іменник жіночий

Значення та вживання

løyving som kan brukast til føremål som ikkje er fastsette på førehand;
jamfør sekk (5)

forskot 2, forskott 2

іменник середній

Походження

frå tysk

Значення та вживання

  1. betaling, yting på førehand
    Приклад
    • forskot på løna;
    • betale forskot
  2. tidlegare tidspunkt enn det eigenlege eller fastsette;
    Приклад
    • betale på forskot

Фіксовані вирази

  • ta sigeren på forskot
    erklære seg som vinnar før tevlinga er over
    • sjølv om dei er gode, kan dei ikkje ta sigeren på forskot
  • ta sorgene på forskot
    uroe seg for konsekvensane av eit negativt utfall før ein veit kva utfallet blir;
    uroe seg unødig
    • la oss ikkje ta sorgene på forskot

fleksibel

прикметник

Походження

av latin flektere

Значення та вживання

som lett tilpassar seg, eller som gjev høve til val og variasjon;
tøyeleg, elastisk, smidig
Приклад
  • eit fleksibelt materiale;
  • ei fleksibel ordning;
  • ein fleksibel leiar

Фіксовані вирази

  • fleksibel arbeidstid
    arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
    fleksitid

statsforfatning

іменник жіночий

Значення та вживання

sett av reglar for korleis ein stat er organisert og styrd, fastsette til dømes i ei grunnlov;

tariff

іменник чоловічий

Походження

gjennom tysk, frå italiensk tariffa; frå arabisk ‘kunngjering’

Значення та вживання

  1. liste eller tabell over avgifter, takstar, prisar eller liknande
  2. liste eller tabell over lønssatsar fastsette ved tariffavtale

fleksibel arbeidstid

Значення та вживання

arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
Sjå: fleksibel