Bokmålsordboka
språknormering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en språknormering | språknormeringen | språknormeringer | språknormeringene |
hunkjønn | ei/en språknormering | språknormeringa |
Betydning og bruk
det å fastsette normalformer i et (skrift)språk