Bokmålsordboka
uttrykke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uttrykke | uttrykker | uttrykte | har uttrykt | uttrykk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| uttrykt + substantiv | uttrykt + substantiv | den/det uttrykte + substantiv | uttrykte + substantiv | uttrykkende |
Opphav
etter tysk; fra fransk exprimerBetydning og bruk
- la vise seg, gi form
Eksempel
- uttrykke sin forskrekkelse ved å slå hendene sammen