Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
495 treff

Bokmålsordboka 219 oppslagsord

fart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk vart, beslektet med fare (2; samme opprinnelse som ferd

Betydning og bruk

  1. hastighet noe eller noen beveger seg i;
    hurtighet
    Eksempel
    • bestemme farten;
    • farten avtar;
    • i rasende fart;
    • få opp farten;
    • gå med halv fart
  2. det at noe eller noen er i bevegelse;
    gang, bevegelse
    Eksempel
    • det er forbudt å åpne dørene under fart
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høyt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Eksempel
    • være på full fart mot noe;
    • sette fart i økonomien;
    • få fart i sakene;
    • en jente med fart i;
    • jeg glemte det i farten;
    • det er ikke noe fart her i kveld

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjøre noe unna i full fart
  • stå på farten
    være i ferd med å dra
  • være på farten
    • være på reise
      • forretningsfolk er stadig på farten til andre verdensdeler
    • være i aktivitet
      • barna er på farten sent og tidlig med alle slags fritidsaktiviteter
Artikkelside

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

farte

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • farte land og strand rundt;
  • farte verden over
Artikkelside

parade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra spansk; opprinnelig av latin parare ‘forberede, beskytte’

Betydning og bruk

  1. mønstring (2) eller framvisning, særlig ved festlige eller høytidelige anledninger
    Eksempel
    • garden ledet an i paraden;
    • en parade av båter på fjorden;
    • feiringen ble innledet av en parade gjennom byens gater
  2. om eldre forhold: straff i skolen eller militæret som består i ekstra tidlig frammøte
    Eksempel
    • elevene fikk parade og måtte møte en time tidligere enn vanlig
  3. avvergende bevegelse, slag eller støt i sport
    Eksempel
    • målvakten reddet ved en lynrask parade
  4. i ridesport: brå stans eller bremsing av hest som er i stor fart
Artikkelside

gjennomsnittsfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gjennomsnitt (1) av målt fart
Eksempel
  • bilen hadde for høy gjennomsnittsfart
Artikkelside

i en viss fart

Betydning og bruk

svært fort;
Sjå: fart, viss
Eksempel
  • han forsvant ut døra i en viss fart
Artikkelside

i en ruff

Betydning og bruk

i full fart;
raskt;
Sjå: ruff
Artikkelside

full pupp

Betydning og bruk

full styrke;
full fart;
Sjå: pupp
Eksempel
  • en fest med full pupp og hæla i taket;
  • vi skal gi full pupp fra start til mål
Artikkelside

full pinne

Betydning og bruk

stor fart;
maskimal ytelse;
Sjå: pinne
Eksempel
  • kjøre for full pinne;
  • hun gav full pinne
Artikkelside

med amerikansk fart

Betydning og bruk

svært fort;
Eksempel
  • på kjøkkenet gikk alt i amerikansk fart
Artikkelside

Nynorskordboka 276 oppslagsord

fart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk vart, samanheng med fare (2; same opphav som ferd

Tyding og bruk

  1. hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;
    hurtigheit
    Døme
    • farten på bilen;
    • farten aukar;
    • ha god fart;
    • setje opp farten
  2. det at noko eller nokon er i rørsle;
    gang
    Døme
    • toget er i fart;
    • ta fart og hoppe;
    • eg er i farten!
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høgt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Døme
    • få fart på noko;
    • ei jente med fart i;
    • ikkje kunne svare i farten;
    • ho kom seg ut i ein viss fart

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjere noko i full fart
  • stå på farten
    skulle til å fare
  • vere på farten
    • vere på reise
      • når du er på farten, er lydbok flott
    • vere i aktivitet
      • han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål
Artikkelside

farte

farta

verb

Tyding og bruk

Døme
  • farte ikring;
  • er du ute og fartar?
  • farte verda rundt
Artikkelside

parade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå spansk; opphavleg av latin parare ‘førebu’

Tyding og bruk

  1. mønstring (2) eller framvising, særleg ved festlege og høgtidelege høve
    Døme
    • dei militære leia paraden;
    • ein parade av skuleelevar;
    • festivalen vart opna med ein parade gjennom Storgata
  2. om eldre forhold: straff i skulen eller militæret i form av ekstra tidleg frammøte
    Døme
    • elevane fekk parade og måtte møte ein time tidlegare
  3. avverjande rørsle, støyt eller slag i sport
  4. i riding: brå stogg eller bremsing av hest som er i stor fart
Artikkelside

gjennomsnittsfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

gjennomsnitt (1) av målt fart
Døme
  • trafikken held for høg gjennomsnittsfart på strekninga
Artikkelside

gir 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

gir

Opphav

av engelsk gear, opphavleg ‘utstyr’; samanheng med gjere

Tyding og bruk

  1. tannhjulsmekanisme som overfører roterande rørsle frå ein aksel til ein annan og gjev utveksling, og som tillet varierande fart;
    Døme
    • setje bilen i femte gir;
    • sykkelen har tolv gir;
    • skifte gir

Faste uttrykk

  • få/setje ræva i gir
    få opp farten, skunde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • set ræva i gir og få det unnagjort!
Artikkelside

kome/vere i siget

Tyding og bruk

kome eller vere i fart eller i gang;
Sjå: sig
Døme
  • symjaren er i siget denne sesongen;
  • etter fleire år med nedgang kom verksemda endeleg i siget
Artikkelside

i ein raus

Tyding og bruk

i ein fart;
Sjå: raus
Artikkelside

full pupp

Tyding og bruk

full styrke;
full fart;
Sjå: pupp
Døme
  • fotballaget går for full pupp;
  • det var full pupp frå start til mål
Artikkelside

full pinne

Tyding og bruk

stor fart;
maksimal yting;
Sjå: pinne
Døme
  • her blir det full pinne frå starten;
  • vi gav full pinne på dei siste etappane
Artikkelside

som eit olja lyn

Tyding og bruk

i stor fart;
Sjå: olje
Artikkelside
Side 1 av 28