Bokmålsordboka
farte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å farte | farter | farta | har farta | fart! |
| fartet | har fartet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| farta + substantiv | farta + substantiv | den/det farta + substantiv | farta + substantiv | fartende |
| fartet + substantiv | fartet + substantiv | den/det fartede + substantiv | fartede + substantiv | |
| den/det fartete + substantiv | fartete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- farte land og strand rundt;
- farte verden over