Avansert søk

3475 treff

Bokmålsordboka 1724 oppslagsord

eldre

adjektiv

Opphav

norrønt ellri, sen norrønt eldri, beslektet med engelsk old, jamfør tysk alt ‘gammel’, komparativ av gammel; jamfør eldst

Betydning og bruk

  1. av høyere alder
    Eksempel
    • du er eldre enn meg;
    • eldre steinalder
  2. nokså gammel;
    Eksempel
    • eldre arbeidere;
    • en eldre dame;
    • i eldre tid;
    • eldre språk
    • brukt som substantiv: gamle mennesker
      • de eldre
  3. som har vært lenge på et sted, i et yrke eller lignende
    Eksempel
    • han er eldre i jobben enn kollegaen

Faste uttrykk

  • den eldre
    brukt etter navn: den eldste av to med samme navn (ofte far og sønn);
    forkortet d.e.
    • Pieter Brueghel den eldre
  • den eldre generasjonen
    ofte brukt om foreldregenerasjonen eller i sammenligninger mellom de etablerte versus de nye
    • norske ledere fra den eldre generasjonen
  • på sine eldre dager
    i alderdommen

gammel, gammal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Betydning og bruk

  1. som har levd lenge;
    av høy alder;
    merket av elde
    Eksempel
    • en gammel mann;
    • den gamle kvinnen;
    • den gamle hunden;
    • se gammel ut;
    • bli gammel før tiden
    • brukt som substantiv:
      • unge og gamle
  2. om ting: som har vært til eller vært i bruk lenge;
    dårlig på grunn av elde;
    Eksempel
    • et gammelt hus;
    • gamle klær;
    • gammelt brød;
    • verdifulle, gamle bilder;
    • de gamle møblene var de fineste;
    • dette er bare noe gammelt skrap
    • brukt som adverb:
      • det lukter gammelt av sengetøyet
  3. Eksempel
    • gamle fraser;
    • gamle takter;
    • han var fortsatt den gamle, gode;
    • av godt, gammelt merke;
    • en god, gammel skikk;
    • det er den gamle historien;
    • et gammelt ord sier at …
    • brukt som substantiv:
      • de kombinerte gammelt og nytt da de innredet huset
  4. som har sitt opphav i fortiden;
    som har vart lenge
    Eksempel
    • vi er gamle venner;
    • gammelt vennskap;
    • gammel gjeld;
    • slå den gamle rekorden
  5. som har vært lenge i en bestemt rolle, et bestemt yrke eller lignende;
    Eksempel
    • en gammel jeger;
    • en gammel kjenning av politiet;
    • uttale seg som gammel sjømann;
    • være gammel i gamet
  6. som var før;
    tidligere
    Eksempel
    • her gikk den gamle veien;
    • i gammel tid;
    • de gamle romere;
    • både den gamle og den nye læreren møtte opp
  7. av en viss alder
    Eksempel
    • hun er 17 år gammel;
    • hvor gammel er du?
    • ikke være gammel nok til å kjøpe alkohol

Faste uttrykk

  • den gamle verden
    fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
    til forskjell fra den nye verden
  • fra gammel tid
    fra langt tilbake i tid
    • ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
  • fra gammelt av
    fra lang tid tilbake (og fremdeles)
    • her har det fra gammelt av vært drevet reindrift
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • i gamle dager
    før i tiden
  • i gammel tid
    før i tiden
  • på sine gamle dager
    i alderdommen
  • ved det gamle
    som før;
    uendret

stampemølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: anlegg der en eller flere loddrette bjelker ved mekanisk kraft stamper (2 ulike emner, blant annet brukt til å valke, behandle skinn og lage klutepapir;

stakkarsliggjøre

verb

Betydning og bruk

framstille noen som en stakkarslig og ynkelig person, slik at en får medlidenhet med vedkommende;
(bare) se noen som et offer
Eksempel
  • samfunnet stakkarsliggjør eldre;
  • de stakkarsliggjorde seg selv

stand 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: hver av de sosiale gruppene samfunnet i middelalderen var delt inn i
    Eksempel
    • geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn;
    • hver stand hadde sine plikter og rettigheter
  2. etterledd som karakteriserer yrke;

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv

stambok

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. register over godkjente avlsdyr innen en husdyrrase
  2. om eldre forhold: minnebok (2)

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammelengelsk; fra latin av stabulum ‘stall’

Betydning og bruk

om eldre forhold: høy embetsmann i hirden til de nordiske kongene, opprinnelig ansvarlig for kongens stallvesen
Eksempel
  • etter 1299 var det var det ikke noen stallarer i Norge

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opprinnelig germansk ‘trinn’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: (ridende) ilbud, kurer
  2. lagkonkurranse der hver deltaker gjennomfører en del av den totale distansen;
    jamfør stafettløp
    Eksempel
    • vinne 4 × 100 m stafett;
    • løpe stafett
  3. i overført betydning: oppdrag, budskap eller lignende som leveres videre i ubrutt rekke
    Eksempel
    • den nye lederen skal føre stafetten videre;
    • byggeprosessen har vært en stafett
  4. Eksempel
    • føre stafetten videre;
    • miste stafetten

stadslege

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: offentlig lege i en bykommune;
jamfør kommunelege

Nynorskordboka 1751 oppslagsord

eldre

adjektiv

Opphav

norrønt ellri, seint norrønt eldri, samanheng med engelsk old, jamfør tysk alt ‘gammal’, komparativ av gammal; jamfør eldst

Tyding og bruk

  1. av høgare alder, frå lenger tilbake
    Døme
    • du er eldre enn eg;
    • eldre steinalder
  2. nokså gammal;
    Døme
    • eit eldre ektepar;
    • ein eldre mann;
    • i eldre tid;
    • eldre hus;
    • eit eldre blogginnlegg
    • brukt som substantiv: gamle menneske
      • dei eldre;
      • fest for eldre
  3. som har vore lenger på ein stad, i eit yrke eller liknande
    Døme
    • ho er eldre i stillinga enn han

Faste uttrykk

  • den eldre
    brukt etter namn: den eldste av to med same namn (ofte far og son);
    forkorta d.e.
    • Kristian Elster den eldre
  • den eldre generasjonen
    ofte brukt om foreldregenerasjonen eller i samanlikningar mellom dei etablerte versus dei nye
    • samle inn forteljingar frå den eldre generasjonen i bygda
  • på sine eldre dagar
    i alderdomen

gammal, gamal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Tyding og bruk

  1. som har levd lenge;
    merkt av elde
    Døme
    • ein gammal mann;
    • den gamle kvinna;
    • den gamle hesten;
    • gamle folk;
    • bli gammal og grå;
    • bli gammal før tida
    • brukt som substantiv
      • dei gamle i samfunnet;
      • både gamle og unge var samla
  2. om ting: som har vore til eller vore i bruk lenge;
    dårleg som følgje av elde;
    Døme
    • ei gammal stove;
    • gamle klede;
    • ein gammal ljå;
    • ei verdifull gammal sølje;
    • ta vare på dei gamle trehusa;
    • noko gammalt skrap;
    • gammal mat
    • brukt som adverb
      • det luktar gammalt av fisken
  3. Døme
    • gamle segner;
    • gamle viser;
    • gamle sanningar;
    • den same gamle leksa;
    • på den gamle måten
    • brukt som substantiv:
      • gammalt og nytt side om side;
      • fortelje gammalt
  4. med opphav i fortida;
    som har eksistert lenge (slik det no er)
    Døme
    • gamle vener;
    • gammal usemje;
    • gammal venskap;
    • gammal gjeld;
    • garden er gammal i ætta
  5. som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke eller liknande;
    Døme
    • ein gammal tråvar;
    • du er den gode gamle;
    • vere gammal i tralten;
    • han vart ikkje gammal der i garden
  6. som var før;
    tidlegare
    Døme
    • den gamle vegen gjekk der;
    • i det gamle Hellas;
    • den gamle og den nye formannen;
    • dei gamle romarane;
    • den gamle teljemåten;
    • det gamle året
    • brukt som adverb
      • gammalt var det slik
  7. av ein viss alder
    Døme
    • ho er ti år gammal;
    • kor gammal er du?
    • eg er like gammal som du;
    • ho er ikkje gammal nok til å byrje på skulen

Faste uttrykk

  • den gamle verda
    fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
    til skilnad frå den nye verda
  • etter gammalt
    som før i tida
    • slik seier dei etter gammalt
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå gammalt av
    frå langt attende i tid (og framleis)
    • her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • i gamle dagar
    før i tida
  • i gammal tid
    før i tida
  • med/ved det gamle
    som før;
    uendra
  • på sine gamle dagar
    i alderdomen

stampemølle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: anlegg der ein eller fleire loddrette bjelkar med mekanisk kraft stampa (2 ulike emner, mellom anna nytta til å valke, behandle skinn og lage klutepapir;

stadslege, stadslækjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: offentleg lege i ein bykommune;
jamfør kommunelege

stand 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
    Døme
    • presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet;
    • kvar stand hadde sine plikter og rettar
  2. etterledd som karakteriserer yrke;

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv

stambok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. register over godkjente avlsdyr innan ein husdyrrase
  2. om eldre forhold: minnebok (2)

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk av staffa ‘stigbøyel’; opphavleg frå germansk ‘steg’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (ridande) ilbod, kurer
  2. lagkonkurranse, der kvar deltakar gjennomfører ein del av den totale distansen;
    jamfør stafettløp
    Døme
    • springe stafett;
    • vinne 4 x 100 m stafett
  3. i overført tyding: oppdrag, bodskap eller liknande som blir levert vidare i ubroten rekkje
    Døme
    • den nye boka skal ta stafetten vidare;
    • han kunne ikkje svare på spørsmålet, så stafetten gjekk vidare
  4. Døme
    • føre stafetten vidare;
    • miste stafetten

stadsfysikus

substantiv hankjønn

Opphav

av stad (1 og fysikus

Tyding og bruk

om eldre forhold: offentleg lege i større by;
jamfør fylkeslege

staden

adjektiv

Opphav

norrønt staðinn; perfektum partisipp til eldre nynorsk standa

Tyding og bruk

som har stått ei tid