Розширений пошук

1937 результатів

Словник букмола 1010 oppslagsord

du

займенник

Походження

norrønt þú

Значення та вживання

  1. 2. person entall, i tiltale
    Приклад
    • hallo, er det du (eller deg)?
    • kan ikke du hjelpe meg litt?
    • jeg er like stor som, større enn du (eller deg);
    • hvis jeg var deg, ville jeg ha ringt først;
    • dette ligner ikke deg;
    • si du til hverandreog ikke De
    • i bønn:
      • du Hellige Ånd, min trøster
  2. i utrop:
    Приклад
    • du store min!
    • du, å du !
    • kjære, snille deg!
    • du skal akte deg!
  3. Приклад
    • du skal ikke stjele

ærlig

прикметник

Походження

norrønt ærligr; fra lavtysk

Значення та вживання

  1. som uttrykker sannheten;
    Приклад
    • være ærlig mot noen;
    • si en sin ærlige mening;
    • for å være helt ærlig synes jeg det gikk ganske dårlig
    • brukt som adverb:
      • nå trenger jeg at du svarer ærlig;
      • jeg skal ærlig innrømme at det var min skyld
  2. som følger eller gjør det som er rett;
    Приклад
    • en ærlig og tro tjener;
    • tjene penger på ærlig vis;
    • at dere iblant er uenige, er en ærlig sak
  3. brukt som adverb: ordentlig (3), sannelig
    Приклад
    • skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen

Фіксовані вирази

  • ærlig talt
    når sannheten skal sies
    • nå synes jeg ærlig talt at du burde skamme deg

ærlig talt

Значення та вживання

når sannheten skal sies;
Se: ærlig
Приклад
  • nå synes jeg ærlig talt at du burde skamme deg

X 1, x 1

іменник чоловічий

Вимова

eks

Значення та вживання

  1. uttales som s foran vokal i framlyd, ellers hovedsakelig ks
    Приклад
    • stor X;
    • liten x
  2. ukjent, uspesifisert eller uidentifisert faktor, størrelse eller person;
    jamfør x-faktor
    Приклад
    • politiet er på leting etter en mister X;
    • uansett om du velger x eller y, må du stå ved valget ditt

Фіксовані вирази

  • x antall
    ukjent eller uspesifikt antall;
    en del
    • selskapet må si opp x antall ansatte for å unngå konkurs;
    • hver dag får vi x antall henvendelser om det samme

våse

дієслово

Значення та вживання

snakke tull;
Приклад
  • våser du fælt

våge

дієслово

Походження

norrønt vága; fra lavtysk

Значення та вживання

  1. sette på spill;
    Приклад
    • våge livet for å redde en annen;
    • den som intet våger, intet vinner;
    • våge skinnet sitt
  2. Приклад
    • hvordan våger du?
    • ikke våge å protestere;
    • jeg våget ikke å se dem i øynene;
    • han våget ikke å møte henne;
    • det våger jeg ikke;
    • hun våget ikke tenke på framtiden;
    • de våget ikke helt å tro det
  3. Приклад
    • jeg våger 100 kroner

Фіксовані вирази

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå sin prøve
    • det får våge seg om det ikke går helt etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å bevege seg i en retning;
    driste seg
    • våge seg ut på dypet;
    • han våget seg hjemover;
    • de våget seg nærmere brannen
  • våge seg til
    være freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • jeg våget meg til å stille spørsmål ved prosjektet;
    • han våget seg til å kikke litt i dagboka til lillesøsteren

web, vebb

іменник чоловічий

Походження

av engelsk World Wide Web ‘verdensveven’

Значення та вживання

Приклад
  • publisere noe på web;
  • skjemaet finner du via web;
  • bildene havnet på weben

ville 2

дієслово

Походження

norrønt vilja

Значення та вживання

  1. brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
    ønske
    Приклад
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • hun vil at du skal komme;
    • jeg vil hjem;
    • gjør som du vil;
    • nå vil jeg ikke mer
    • brukt som adjektiv:
      • en villet fornærmelse;
      • dette er villet politikk
  2. brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
    forsøke å oppnå
    Приклад
    • hvor vil du med dette?
    • jeg vet ikke hva de vil oss;
    • hva vil dere her?
    • det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
  3. ha lyst til eller på;
    ønske
    Приклад
    • de verken kunne eller ville hjelpe oss;
    • vil dere ha litt kaffe?
    • jeg vil vite hvor du har vært;
    • nå vil jeg gå og legge meg;
    • hun vil gjøre det skikkelig;
    • når vil du møtes?
    • vi vil gjerne komme på besøk snart
  4. brukt om framtid: komme til å (1)
    Приклад
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det;
    • han vil klare seg helt fint;
    • det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
  5. brukt om tenkte tilfeller:
    Приклад
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du ha gjort?
    • hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
    • hva ville de tro om de så oss nå?
    • det ville vært trist om du ikke var der;
    • om hun bare ville elske meg tilbake!
  6. Приклад
    • steinen ville ikke rikke seg;
    • klokka vil ikke gå lenger;
    • det vil seg ikke for dem
  7. brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
    Приклад
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • ja, det vil jeg tro;
    • du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?

vilje

іменник чоловічий

Походження

norrønt vili; beslektet med ville (2

Значення та вживання

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Приклад
    • ha en sterk vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • barnet har en egen vilje helt fra start
  2. noe en selv eller en annen ønsker;
    Приклад
    • gjøre noe mot Guds vilje;
    • trumfe viljen sin gjennom;
    • bøye seg for flertallets vilje;
    • bli valgt til leder mot sin vilje;
    • politikerne må handle etter folkets vilje
  3. noe en har til hensikt;
    Приклад
    • gjøre noe med vitende og vilje;
    • jeg sa det ikke av vond vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig;
    Приклад
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på;
    • avisen har stor vilje til å avsløre skandaler
  5. Приклад
    • de siste rundene gikk på ren vilje

Фіксовані вирази

  • få viljen sin
    få det slik som en ønsker
    • du kan ikke bestandig få viljen din;
    • gutten fikk viljen sin etter mye masing
  • med vilje
    med bevisst hensikt;
    med overlegg
    • jeg såret deg ikke med vilje;
    • kandidaten tapte med vilje
  • siste vilje
    siste krav eller ønske før en dør
    • testamentet er hennes siste vilje;
    • følge noens siste vilje

viktig

прикметник

Походження

fra lavtysk, samme opprinnelse som vektig

Значення та вживання

  1. Приклад
    • krigen er en viktig del av historien;
    • det er ikke så viktig for oss;
    • ha en viktig oppgave;
    • jeg har viktigere ting å tenke på;
    • hvorfor er fotball så viktig for deg?
    • nå er det viktig at vi beholder roen
    • brukt som substantiv:
      • det viktigste er at vi er sammen;
      • du overser det viktige i saken

Словник нюношка 927 oppslagsord

du

займенник

Походження

norrønt þú, akkusativ þik

Значення та вживання

  1. jamfør din;
    2. person eintal
    Приклад
    • kjære, snille deg!
    • pass deg, du!
    • det går bra, ver du trygg!
    • er det du?
    • viss eg var deg ...;
    • seie du til kvarandre (og ikkje De)vere dus med;
    • ho er større enn du el.deg;
    • du kan glede deg til dagen din
  2. i utrop:
    Приклад
    • du store min!
    • du, å du!
  3. Приклад
    • du veit aldri kor du har han

kven 2

займенник

Походження

norrønt hverr, akkusativ eintal m hvern; jamfør kva

Значення та вживання

særleg om personar:
  1. brukt som substantivisk spørjeord i direkte spørsmål:
    Приклад
    • kven er det?
    • kven har gjort det?
    • kven såg du?
    • kven skal du til?
    • kven sitt hus er det?
    • kven (var det) som kom?
  2. brukt som substantivisk spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Приклад
    • ho visste kven syndaren var
  3. brukt som ubunde relativord:
    Приклад
    • spør kven du vil;
    • kurset er for kven som helstfor alle

kva

займенник

Походження

norrønt hvat n; eigenleg n av kven (2

Значення та вживання

særleg om ting:
  1. brukt som (substantivisk) spørjeord i direkte spørsmål:
    Приклад
    • kva sa du?
    • kva er klokka?
    • kva har det med saka å gjere?
    • kva skal gjerast?
    • om eg ikkje gjer det, kva da?korleis blir det da?
    • kva no?korleis skal vi ordne oss no?
    • kva med å ta bussen?skal vi kanskje ta bussen?
    • vi blir til i morgon, kva?ikkje sant?
    • kva for (ei) bok les du på?
    • kva for (nokre) bøker har du lånt?
    • som adjektiv:
      • kva bok les du på?
      • kva slag(s) ost liker du best?jamfør slag II og slags
  2. brukt som (substantivisk) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Приклад
    • ho sa ikkje kva ho heitte;
    • veit du kva?veit du det same som eg veit?
    • nei, veit du kva!no går du for langt, dette er for drygt
  3. brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
    Приклад
    • gjer kva du vil for meg;
    • dei betaler kva det skal vere;
    • koste kva det koste vil;
    • det er utruleg kva du kan få deg til å seie

ha eit hjarte av stein

Значення та вживання

vere hard og kjenslelaus;
Sjå: hjarte, stein
Приклад
  • du skal ha eit hjarte av stein om du ikkje blir bevegd av denne songen

steika

прислівник

Значення та вживання

i svært høg grad;
Приклад
  • er du steika galen?

 5, so 3

прислівник

Походження

norrønt svá

Значення та вживання

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Приклад
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Приклад
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Приклад
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Приклад
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Приклад
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Приклад
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Приклад
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Приклад
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Приклад
    • så, da var vi ferdige for i dag

Фіксовані вирази

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

ærleg

прикметник

Походження

norrønt ærligr; frå lågtysk

Значення та вживання

  1. som uttrykkjer sanninga;
    Приклад
    • vere ærleg mot kjærasten sin;
    • seie si ærlege meining;
    • for å vere ærleg liker eg ikkje å danse
    • brukt som adverb:
      • svarer du ærleg no?
      • eg skal ærleg innrømme at eg gjorde feil
  2. som følgjer eller gjer det som er rett;
    Приклад
    • ein ærleg og tru tenar;
    • tene pengar på ærleg vis;
    • det er ei ærleg sak å kjempe for seg og sine
  3. brukt som adverb: retteleg, sanneleg
    Приклад
    • dette hadde han ærleg fortent

Фіксовані вирази

  • ærleg talt
    når sanninga skal seiast
    • eg veit ærleg talt ikkje korleis det skal gå

ære 2

æra

дієслово

Походження

norrønt æra; frå lågtysk

Значення та вживання

  1. syne stor vyrdnad eller ære (1, 1)
    Приклад
    • du skal ære far din og mor di;
    • ære minnet etter far sin
  2. halde heilag;
    Приклад
    • elske og ære Gud;
    • elske og ære sin ektefelle

yven 2

прикметник

Походження

norrønt ýfinn; jamfør yve (1

Значення та вживання

  1. som står og sprikjer
    Приклад
    • yve hår
  2. tjukk, omfangsrik
    Приклад
    • skodda låg yven over vatnet
  3. om dyr: som reiser på fjørene eller håra;
    Приклад
    • høna er yven;
    • når katta er sint, blir rumpa yven;
    • han ser så yven og uflidd ut
    • brei eller stor å sjå til;
      vid (2, ruvsam
      • du ser så yven ut i dei kleda;
      • ei yven bjørk
    • òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg;
      hovmodig, overlegen
      • dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
  4. som reiser bust;
    Приклад
    • ho såg yven ut
  5. som vêret har teke hardt på

wow

вигук

Вимова

uao, vao

Походження

frå engelsk

Значення та вживання

brukt for å gje uttrykk for at noko er imponerande eller overraskande
Приклад
  • wow, så fin du er!