Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 932 oppslagsord

du

pronomen

Opphav

norrønt þú

Betydning og bruk

2. person entall, i tiltale
Eksempel
- hallo, er det du (eller deg)?
- kan ikke du hjelpe meg litt?
- jeg er like stor som, større enn du (eller deg);
- hvis jeg var deg, ville jeg ha ringt først;
- dette ligner ikke deg;
- si du til hverandre – og ikke De
- i bønn:
  du Hellige Ånd, min trøster
i utrop:
Eksempel
- du store min!
- du, å du !
- kjære, snille deg!
- du skal akte deg!
en (1, man (2
Eksempel
- du skal ikke stjele

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en;
en nokså stor
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
- en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
- brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
Eksempel
- de delte og fikk et halvt brød hver;
- en halv kilo;
- to og en halv;
- en halv omdreining
- brukt som substantiv:
  de fikk ikke engang det halve;
  det halve hadde vært nok;
  en halv kan vel ikke skade
om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
halvfull, halvfylt
Eksempel
- båten gikk med halv fart;
- spannet var halvt;
- ta en halv øl
om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
Eksempel
- klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
som utgjør opptil halvparten av noe;
delvis (2), nesten
Eksempel
- en halv seier
brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
Eksempel
- si noe halvt i spøk;
- hun svarte halvt smilende;
- snu seg halvt på stolen
om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
Eksempel
- et halvt løfte;
- dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

ei halv ei
en halvflaske brennevin
ha ei halv ei på lomma
en halv gang
femti prosent (mer);
ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
dreie en halv gang rundt sin egen akse;
tenke seg om en halv gang til før man handler;
temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
flagge på halv stang
la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
halvt om halvt
(etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
med et halvt øye
uten å måtte se nøye;
med et flyktig blikk
at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
på halv tolv
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
på skeive
med hatten på halv tolv;
innsatsen har vært litt på halv tolv

Artikkelside

hvilken

determinativ

Opphav

norrønt hvílíkr

Betydning og bruk

hva slags
Eksempel
- hvilke problemer tror du vil oppstå?
- nå vet du hvilke interesser som står på spill
hva for en eller et av et bestemt antall
Eksempel
- hvilket skonummer bruker han?
brukt i utrop
Eksempel
- hvilken dag!
innleder en leddsetning: hva for en eller et
Eksempel
- hun spør hvilke problemer som kan oppstå;
- jeg spør hvilket skonummer han bruker;
- du aner ikke hvilken dag det har vært i dag!

Artikkelside

spør om

Betydning og bruk

brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;

gjett om, du kan tro at;

Se: spørre

Eksempel

spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
spør om han ble glad da han så hunden

Artikkelside

pitsje, pitche

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

presentere en idé, et prosjekt eller et produkt kortfattet til noen med tanke på samarbeid, salg eller lignende

Eksempel

hun pitsjet prosjektet sitt til investoren;
du har to minutter på å pitsje ideen din

Artikkelside

et visst sted

Betydning og bruk

Se: sted, viss

do (2, toalett (1)
Eksempel
- gravide må ofte på et visst sted
helvete (1)
Eksempel
- hun ønsket politikerne et visst sted;
- når jeg dør, havner jeg nok et visst sted
ræv, bak (1, 1);
underliv (1)
Eksempel
- den boten kan du stikke et visst sted;
- han havnet på sykehuset med klemskader et visst sted

Artikkelside

være i stand til

Betydning og bruk

ha krefter eller makt til;

orke, makte;

greie;

Se: stand

Eksempel

du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
hun var ikke i stand til å komme på jobb

Artikkelside

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (

Betydning og bruk

avgrenset geografisk område;
flekk (2), plass
Eksempel
- finne et egnet sted til leirplass;
- bestemme tid og sted for et møte
mindre, avgrenset del av noe større
Eksempel
- smøre salve på det ømme stedet;
- det var feil flere steder i teksten
omgivelser, område;
miljø (2);
by, bygd, strøk;
eiendom, bygning, hus
Eksempel
- familien har et vakkert sted;
- reise fra sted til sted;
- han er en av de mektige her på stedet;
- bo på et lite sted

Faste uttrykk

et visst sted
- do (2, toalett (1)
  gravide må ofte på et visst sted
- helvete (1)
  hun ønsket politikerne et visst sted;
  når jeg dør, havner jeg nok et visst sted
- ræv, bak (1, 1);
  underliv (1)
  den boten kan du stikke et visst sted;
  han havnet på sykehuset med klemskader et visst sted
finne sted
foregå
hendelsen fant sted tirsdag kveld
i noens sted
i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
tenk deg i mitt sted;
vi må se det fra kundenes sted;
hun kom i mors sted
samme sted
henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
forkortet sst.
til stede
- som er på den gjeldende plassen
  bare halvparten av studentene var til stede;
  dronningen selv var til stede
- som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
  tilgjengelig, nærværende
  ingen av forutsetningene var til stede

Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (

Betydning og bruk

forfatning (1), tilstand;
orden
Eksempel
- bilen er i kjørbar stand;
- badet er i dårlig stand
sosial rang, status (1)
Eksempel
- i hans stand og stilling;
- gifte seg under sin stand
i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
Eksempel
- fuglehunden fikk stand
etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
i ord som avstand, oljestand, motstand og vannstand
etterledd som karakteriserer sivilstand;
i ord som ektestand, frøkenstand og ungkarsstand

Faste uttrykk

få/stelle/lage i stand
lage til, organsiere;
ordne
de fikk i stand et stort selskap;
han stelte i stand til jul;
de lagde i stand en utstilling
gjøre seg i stand
gjøre seg klar;
forberede seg
jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
holde stand
ikke gi etter eller svikte;
stå fast
soldatene holdt stand mot angrepet;
regnværet holder stand ut uka
komme i stand
bli organisert eller arrangert
våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
sette/gjøre i stand
få i orden;
ordne, reparere
de satte i stand hagen;
hun gjorde i stand rommene
være i stand til
ha krefter eller makt til;
orke, makte;
greie
du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
hun var ikke i stand til å komme på jobb
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv

Artikkelside

Nynorskordboka 879 oppslagsord

du

pronomen

Opphav

norrønt þú, akkusativ þik

Tyding og bruk

jamfør din;
2. person eintal
Døme
- kjære, snille deg!
- pass deg, du!
- det går bra, ver du trygg!
- er det du?
- viss eg var deg ...;
- seie du til kvarandre (og ikkje De) – vere dus med;
- ho er større enn du el.deg;
- du kan glede deg til dagen din
i utrop:
Døme
- du store min!
- du, å du!
ein (1, 1), vi (2, folk
Døme
- du veit aldri kor du har han

Artikkelside

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

ein eller annan, eit eller anna;
ein viss, einkvan;
somme, visse
Døme
- er det nokon kiosk i nærleiken?
- treng du noka ny skjorte?
- finst det noko svar?
- har du vore der nokon gong?
- du må ikkje gå nokon stad!
- eg har ikkje høyrt nokon ting;
- har du nokon som helst grunn til å klage?
- dei kjøpte nokre pærer
- brukt som substantiv:
  det er noko i vegen med bilen;
  det hende meg noko underleg i går;
  nokre var samde, andre protesterte;
  det er nokon som spør etter deg
kven som helst (annan);
kvar ein;
alle
Døme
- ho syng så godt som nokon;
- ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
atskilleg, monaleg
Døme
- i nokon grad;
- er 50 år nokon alder?
- ha noko pengar;
- ein noko eldre bil;
- det er ikkje noko att av kaka;
- kva er dette for noko?
- noko rart noko;
- det er da enda noko;
- det hjelpte nok noko;
- ho er ikkje noko tess;
- stakken er noko for sid;
- har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
- for noko tull!
- for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein;
ein nokså stor
han var noko av ein luring;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
- ein eller annan gong;
  nokosinne
  har du vore der nokon gong?
- brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
  beste resultat nokon gong;
  har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?

Artikkelside

misunning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å misunne;

sjalusi (, avundsjuke

Døme

du kjem til å bli grøn av misunning

Artikkelside

spørje seg fram

Tyding og bruk

komme fram til eit mål, eit svar og liknande ved å spørje andre;

Sjå: spørje

Døme

dei spurde seg fram til hotellet;
du må spørje deg fram til kunnskapen

Artikkelside

spør om

Tyding og bruk

brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;

gjett om, du kan tru at;

Sjå: spørje

Døme

spør om eg var glad!
spør om han vart overraska

Artikkelside

ein viss stad

Tyding og bruk

Sjå: stad, viss

do (2, toalett (1)
Døme
- han måtte skunde seg ein viss stad
helvete (1)
Døme
- han ba dei reise ein viss stad
ræv, bak (1, 1);
underliv (1)
Døme
- ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
- den rekninga kan du stikke ein viss stad

Artikkelside

stakre

stakra

verb

Opphav

av stakkar

Tyding og bruk

seie stakkar til

Døme

du må ikkje stakre han

Artikkelside

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tiggar’; opphavleg ‘kar som går med stav’

Tyding og bruk

hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i
Døme
- ein fattig stakkar;
- stakkaren var livredd
redd, veik og feig person
Døme
- ein klønete stakkar
brukt i omtale eller tiltale for å vise medkjensle eller ømheit
Døme
- fekk du ikkje vere med, stakkar?
- dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane

Artikkelside

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (

Tyding og bruk

avgrensa geografisk område;
flekk (2), plass
Døme
- finne ein høveleg stad til leirplass;
- fastsetje tid og stad for møtet
- - finnestad
  - møtestad
  - samlingsstad
  - stoppestad
omgjevnad, område;
miljø (2);
by (1, 1), bygd (1), strøk (2)
Døme
- vere frå ein liten stad;
- reise frå stad til stad;
- ha ein fin stad ved sjøen;
- ein stad å vere
- - arbeidsstad
  - bustad
  - landstad
  - skjenkjestad
  - utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
- det var feil fleire stader i boka;
- han hadde brot tre stader i foten;
- det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp;
varig verknad;
traustleik
Døme
- det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

den evige staden
Roma
ein viss stad
- do (2, toalett (1)
  han måtte skunde seg ein viss stad
- helvete (1)
  han ba dei reise ein viss stad
- ræv, bak (1, 1);
  underliv (1)
  ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
  den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
forkorta sst.
til stades
- som er på den gjeldande plassen
  alle elevane er til stades;
  fyrsten var sjølv til stades
- som er eller eksisterer i ein samanheng;
  tilgjengeleg, nærverande;
  finst
  føresetnadene er ikkje lenger til stades

Artikkelside

spørje

spørja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja ‘følgje spor, granske’

Tyding og bruk

vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
Døme
- «kjem du snart heim?» spurde faren;
- ho spør korleis vêret er;
- han spør etter vegen;
- ho har spurt om vi dreg på hytta snart
be om informasjon, meining, råd, lov eller liknande
Døme
- ho spør om hjelp;
- han spurde seg fri frå skulen;
- du må spørje mor di om lov;
- spør du meg, er boka fantastisk
stille spørsmål ved eksamen eller liknande;
eksaminere
Døme
- ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen;
- læraren spør alle i leksa

Faste uttrykk

spør om
brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
gjett om, du kan tru at
spør om eg var glad!
spør om han vart overraska
spørje nytt
spørje etter nyhende
ho spør nytt frå heimbygda
spørje og grave
spørje mykje
ungane spurde og grov
spørje seg fram
komme fram til eit mål, eit svar og liknande ved å spørje andre
dei spurde seg fram til hotellet;
du må spørje deg fram til kunnskapen
spørje seg føre
søkje informasjon (om);
skaffe seg greie på;
forhøyre seg
spørje seg sjølv
fundere på sjølv;
grunde på
eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
spørje til råds
be om råd eller hjelp frå nokon
han spurde mor si til råds
spørje ut
stille mange og grundige spørsmål om noko;
forhøyre
aktor spurde ut vitnet;
da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra

Artikkelside

Side 1 av 94

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 932 oppslagsord

du

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

noen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

halv 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hvilken

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

spør om

Betydning og bruk

Eksempel

pitsje, pitche

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

et visst sted

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

være i stand til

Betydning og bruk

Eksempel

sted

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stand 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 879 oppslagsord

du

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

nokon

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

misunning

Tyding og bruk

Døme

spørje seg fram

halv 1

stand 1

stad 1