Розширений пошук

1862 результатів

Словник букмола 966 oppslagsord

du

займенник

Походження

norrønt þú

Значення та вживання

  1. 2. person entall, i tiltale
    Приклад
    • hallo, er det du (eller deg)?
    • kan ikke du hjelpe meg litt?
    • jeg er like stor som, større enn du (eller deg);
    • hvis jeg var deg, ville jeg ha ringt først;
    • dette ligner ikke deg;
    • si du til hverandreog ikke De
    • i bønn:
      • du Hellige Ånd, min trøster
  2. i utrop:
    Приклад
    • du store min!
    • du, å du !
    • kjære, snille deg!
    • du skal akte deg!
  3. Приклад
    • du skal ikke stjele

undergang

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. det å gå til grunne;
    Приклад
    • møte en brå undergang;
    • det kan virke som undergangen er nær;
    • skandalen ble hans undergang
  2. gang under trafikkert gate, jernbane eller lignende
    Приклад
    • møtes ved undergangen;
    • sykle gjennom undergangen

Фіксовані вирази

  • verdens undergang
    • det at verden, jorda og menneskeheten blir utslettet
      • spå verdens undergang;
      • tror du på verdens undergang?
    • brukt for å overdrive de negative virkningene av en omstendighet
      • et lite skrubbsår er ikke verdens undergang;
      • men det er vel ikke verdens undergang om vi kommer litt for sent?

umåtelig

прикметник

Значення та вживання

svært stor;
Приклад
  • en umåtelig rikdom av natur;
  • bli fylt av en umåtelig lettelse
  • brukt som forsterkende adverb:
    • være umåtelig populær;
    • du ser umåtelig vakker ut

verdens undergang

Значення та вживання

  1. det at verden, jorda og menneskeheten blir utslettet
    Приклад
    • spå verdens undergang;
    • tror du på verdens undergang?
  2. brukt for å overdrive de negative virkningene av en omstendighet
    Приклад
    • et lite skrubbsår er ikke verdens undergang;
    • men det er vel ikke verdens undergang om vi kommer litt for sent?

tre–fire

Значення та вживання

Se: fire, tre
  1. tre til fire
    Приклад
    • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
    • det koster nok rundt tre–fire millioner
  2. noen få
    Приклад
    • har du en tre–fire minutter til overs?
    • de har vært der en tre–fire ganger

hva slags

Значення та вживання

hvilken type;
Se: hva, slags
Приклад
  • hva slags ost liker du best?
  • hva slags inngrep er det snakk om?

smøre seg med tålmodighet

Значення та вживання

være tålmodig;
Приклад
  • du får smøre deg med tålmodighet så lenge

refleksivt verb

Значення та вживання

verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’;

utakk er verdens lønn

Значення та вживання

du får ingen takk for det gode du gjør;

vel å merke

Значення та вживання

legg særlig merke til dette;
Se: merke, vel
Приклад
  • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

Словник нюношка 896 oppslagsord

du

займенник

Походження

norrønt þú, akkusativ þik

Значення та вживання

  1. jamfør din;
    2. person eintal
    Приклад
    • kjære, snille deg!
    • pass deg, du!
    • det går bra, ver du trygg!
    • er det du?
    • viss eg var deg ...;
    • seie du til kvarandre (og ikkje De)vere dus med;
    • ho er større enn du el.deg;
    • du kan glede deg til dagen din
  2. i utrop:
    Приклад
    • du store min!
    • du, å du!
  3. Приклад
    • du veit aldri kor du har han

sjå 2

дієслово

Походження

norrønt sjá; jamfør sett (4

Значення та вживання

  1. oppfatte med auga;
    oppdage, leggje merke til, bli var
    Приклад
    • eg ser ikkje uten brillar;
    • kan du sjå hunden der borte?
    • brått såg eg noko på vegen framfor meg;
    • ho såg seg sjølv i spegelen;
    • eg har ikkje sett nokon
  2. vende blikket mot;
    Приклад
    • sjå der, no regnar det;
    • dei ser ein film;
    • har du sett intervjuet i avisa?
    • ho såg gjennom vindauget
  3. Приклад
    • han kunne ikkje sjå problemet;
    • ho er rik, kan du vel sjå;
    • der ser du korleis det går;
    • så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (5, 1), oppdage;
    kome fram til
    Приклад
    • vi får sjå korleis det går;
    • denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
    • vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
    • eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
    • du skal sjå det går nok bra
  5. leggje positivt merke til;
    vise forståing for, anerkjenne (3)
    Приклад
    • leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
    • ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
    • ein god lærar ser elevane sine
  6. Приклад
    • eg ser helst at du går;
    • dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
  7. vere saman med;
    treffe (1), møte
    Приклад
    • dei såg kvarandre ofte;
    • når skal du sjå han igjen?
  8. betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
    Приклад
    • stort sett er folk hyggelege;
    • samla sett er resultata betre i år;
    • han ser alltid ting på sin eigen måte;
    • isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
    • han såg seg sjølv som ein helt;
    • generelt sett er laget betre i år
  9. tenkje etter, fundere
    Приклад
    • la meg sjå, det er femten år sidan i år

Фіксовані вирази

  • ikkje sjå ut
    vere fæl å sjå på
    • huset ser ikkje ut etter brannen;
    • rommet ditt ser ikkje ut
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til;
    ikkje rekne med;
    ignorere
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
    • sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
  • sjå an
    vurdere noko ein tid føre ein tek ei avgjerd;
    tenkje nærmare over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen;
    • vi såg det an nokre dagar;
    • dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
    • lat oss sjå vêret an først;
    • vi må sjå an folka våre
  • sjå etter
    • passe på nokon eller noko
      • eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
      • ho ser etter tantebarna sine i helga
    • leite etter nokon eller noko
      • eg ser etter fjernkontrollen;
      • vi såg etter sopp
  • sjå for seg
    førestille seg;
    kalle fram i medvitet
    • han ser for seg eit stort flott hus;
    • eg såg andletet ditt for meg i draume
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • sjå innom nokon
    besøke nokon (kort);
    slå av ein prat
    • ho såg innom meg på laurdag
  • sjå ned på nokon
    kjenne seg betre enn nokon;
    forakte
    • ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
  • sjå opp
    ver merksam;
    pass på!
    • sjå opp!
    • sjå opp for takras;
    • du må sjå opp for lause trådar
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • sjå over
    kontrollere noko
    • kan du sjå over rekneskapen?
  • sjå på
    • granske, undersøke;
      vurdere
      • advokaten skal sjå på saka;
      • dette er noko vi må sjå nøye på
    • kaste eit blikk på;
      ta i augesyn
      • vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
      • han såg så vidt på henne
  • sjå seg nøydd/tvinga til
    måtte gjere noko
    • regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
    • dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
  • sjå seg om/omkring/rundt
    • leite etter noko eller nokon
      • dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
      • ho ser seg omkring etter brillene
    • kike rundt seg
      • dei ser seg om på det nye kontoret
    • reise rundt
      • han vil sjå seg litt rundt i landet
  • sjå seg råd/i stand til
    kunne eller ha høve til å gjere noko
    • i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
    • eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • sjå seg ut
    velje ut
    • ho har sett seg ut ein ny sofa
  • sjå til
    • passe på;
      ha tilsyn med, syte for
      • eg ser til dyra;
      • du må sjå til at gjestene får mat
    • ta fatt på;
      setje i gang med
      • no får vi sjå til å byrje arbeidet
  • sjå ut
    ha ein bestemd framtoning;
    framstå (2)
    • han ser flott ut i den dressen;
    • du ser friskare ut i dag;
    • det ser ut som vi kan dra no;
    • sjå ut kandidatar til oppdraget
  • sjå ut som/til
    • gje inntrykk av;
      likne
      • han ser ut som ein liten engel;
      • ho ser ut til å more seg
    • gje grunn til å tru at noko vil skje
      • det ser ut som det blir sol i morgon
  • vere … å sjå til
    framstå på ein gjeven måte
    • han var flott å sjå til;
    • ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til

tenkje, tenke

tenkja, tenka

дієслово

Походження

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Значення та вживання

  1. binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
    Приклад
    • tenkje logisk;
    • tenkje seg til resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje;
    • det var rart, tenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkjande menneske;
      • tenkjande vesen
  2. rette medvitet mot noko
    Приклад
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje;
    • eg tenkjer ofte på deg;
    • tenkje bakover i tida;
    • ho kom til å tenkje på ei historie
  3. førestille seg
    Приклад
    • eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
    • ei slik løysing er lett å tenkje seg
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkt døme
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
    Приклад
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort
  5. ha omsorg eller tanke for
    Приклад
    • ikkje tenk på meg;
    • dei er gode til å tenkje på andre
  6. ha som synspunkt;
    Приклад
    • kva tenkjer du om saka?
    • ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
    • dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
  7. brukt for å uttrykkje overrasking
    Приклад
    • tenk det!
    • tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Фіксовані вирази

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
    • dei har tenkt til å gifte seg;
    • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • kunne tenkje seg
    ha hug til;
    ynskje seg
    • ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
    • eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar
  • tenkje gjennom
    gruble over noko;
    fundere på
    • tenkje gjennom spørsmålet;
    • ta seg tid til å tenkje gjennom saka
  • tenkje høgt
    snakke med seg sjølv;
    gje uformelt uttrykk for meininga si
    • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje over
    • vere merksam på
      • ein må tenkje over korleis ein snakkar
    • tenkje grundig på;
      gruble, fundere
      • tenkje over livet sitt
  • tenkje seg om
    grunde over noko i tankane;
    gruble, tenkje etter
    • tenkje seg om to gonger;
    • tenkje seg om før ein seier noko
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
  • vere tenkt til
    vere etla til;
    vere mynta på
    • pengane er tenkte til nye datamaskinar

urimeleg

прикметник

Значення та вживання

  1. Приклад
    • urimeleg forklaring, påstand;
    • det høyrest (ikkje) urimeleg ut
  2. Приклад
    • vere vrang og urimeleg
  3. med for stort krav;
    Приклад
    • eg skal ikkje vere urimeleg, du skal få klokka for 100 kr;
    • urimeleg (høg) pris, husleige;
    • urimelege krav;
    • urimeleg dyrt
  4. som adverb: ovleg, umåteleg
    Приклад
    • urimeleg stor, sterk, pen, glad, lenge, mykje

rydding, rydjing

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. det å gjere plass til dyrking, veg eller liknande;
    det å rydde (2)
    Приклад
    • dei sette i gang med hogging og rydding
  2. det å setje ting på plass;
    det å rydde (1)
    Приклад
    • rydding er det kjedelegaste eg veit;
    • treng du hjelp med ryddinga?

trysje

trysja

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

av tros

Значення та вживання

  1. knekkje (1) eller bryte i små stykke
    Приклад
    • trysje pinnar;
    • ho truste kvistane på busken
  2. bli broten;
    Приклад
    • kvisten trys
  3. fjerne eller samle opp trebitar;
    Приклад
    • trysje ved;
    • trysje vollen
  4. Приклад
    • det trys med makk
  5. drive på med ofse;
    Приклад
    • kva trys du med?

smørje 2

smørja

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt smyrja; av smør

Значення та вживання

  1. gni eller stryke utover
    Приклад
    • smørje smør på brødskiva;
    • ho smør matpakke til ungane;
    • smørje salve på såret
  2. setje inn med smurning
    Приклад
    • smørje ski;
    • smørje seg inn med solkrem
  3. ha smørjemiddel på
    Приклад
    • smørje ein lås
  4. dengje, jule, slå
    Приклад
    • smørje nokon opp;
    • smørje til nokon
  5. Приклад
    • vi måtte smørje dørvakta før vi slapp inn
  6. lage noko i ein fart
    Приклад
    • smørje opp eit gjerde i ein fei;
    • smørje saman eit målarstykke

Фіксовані вирази

  • gå som smurt
    skje lett og raskt
  • smørje seg bort
    ha på feil skismurning
  • smørje seg med tolmod
    vere tolmodig
    • du må smørje deg med tolmod så lenge
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • smørje tynt utover
    fordele til så mange mottakarar at det blir lite på kvar
    • midla blir smurde tynt utover på mange mottakarar

kunne 2

kunna

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt kunna

Значення та вживання

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Приклад
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Приклад
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Приклад
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Приклад
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Приклад
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Приклад
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Приклад
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Приклад
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sidan ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Приклад
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Фіксовані вирази

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

skråstille

skråstilla

дієслово

Значення та вживання

stille på skrå;
jamfør skråstilt
Приклад
  • du kan skråstille bordplata

skulle

skulla

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt skulu

Значення та вживання

  1. om framtid: kome til å
    Приклад
    • toget skal gå om ein time;
    • vi skal reise i morgon
  2. brukt for å uttrykke påbod, befaling eller krav;
    Приклад
    • du skal gjere det;
    • eg skulle helse frå mor;
    • sanninga skal fram
  3. brukt til å uttrykkje ønskje eller oppfordring;
    Приклад
    • du skulle hjelpe meir til heime;
    • alle skulle gjere si plikt
  4. brukt for å uttrykkje løfte eller forsikring
    Приклад
    • eg skal nok greie det
  5. brukt for å stadfesta noko
    Приклад
    • eg skal seie det gjekk bra
  6. ha ord på seg for noko
    Приклад
    • ho skal vere flink;
    • det skal vere reint gull
  7. brukt for å uttrykkje tvil eller høfleg førespurnad
    Приклад
    • skal det vere meir kaffi?
    • skulle du reise dit?
  8. ha grunn eller høve til
    Приклад
    • det skal du rekne med;
    • det skulle la seg gjere
  9. brukt saman med adverb (og utan hovudverb) for å uttrykkje retning
    Приклад
    • eg skal heim;
    • kvar skal du av?
    • kva skal han der?

Фіксовані вирази

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad
  • skulle til
    • vere bruk for;
      trengast
      • det er ikkje mykje som skal til
    • vere i ferd med
      • ho skulle til å leggje i veg