Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
diskré
,
diskre
,
diskret
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
diskreˊ
Opphav
gjennom
fransk
discret
,
fra
latin
discernere
‘atskille, skille mellom’
;
jamfør
diskret
(
2
II)
Betydning og bruk
som vet å holde på en hemmelighet
;
taktfull
,
forsiktig
Eksempel
et
diskré
vink
;
hun var diskré og stilte ikke flere spørsmål
brukt som
adverb
holde seg
diskré
i bakgrunnen
dempet,
moderat
Eksempel
en
diskré
parfyme
;
diskré
farger
;
diskré
belysning
Artikkelside
silkefot
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(fot på) fotballspiller som (ofte) sender ballen på en lett og elegant måte
Eksempel
hun er kjent for silkefoten sin
;
silkefoten fra Manchester United
Faste uttrykk
på silkeføtter
stille og forsiktig
;
diskré
liste seg på silkeføtter
;
politikere som går på silkeføtter for ikke å provosere
Artikkelside
tjenende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som står til tjeneste
;
oftest
i forbindelsen
Faste uttrykk
tjenende ånd
en som hjelper til på en diskré måte, uten at det merkes
Artikkelside
sordin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
av
sordo
‘døv’
Betydning og bruk
demper på stryke- og messingblåseinstrument
Faste uttrykk
spille med sordin
opptre diskré, vise tilbakeholdenhet
Artikkelside
diskret
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
discrete
;
samme opprinnelse som
diskré
Betydning og bruk
tydelig adskilt
;
distinkt
Faste uttrykk
diskrete data
data som blir representert med tegn
Artikkelside
ånd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǫnd
‘ånde, pust, sjel, liv’
Betydning og bruk
bevissthet og tankevirksomhet
;
sjel
(1)
Eksempel
få noe for både ånd og kropp
menneske som utmerker seg intellektuelt
;
personlighet
(2)
Eksempel
han tilhørte de store
ånder
i forrige århundre
;
være den ledende
ånd
i organisasjonen
menneskesjel som noe uavhengig av kroppen
;
gjenferd
(1)
Eksempel
de avdødes
ånder
gikk igjen
overnaturlig, ulegemlig vesen
;
demon
(1)
Eksempel
mane
ånder
;
onde
ånder
inspirasjon
(1)
Eksempel
få
ånden
over seg
grunntanke
Eksempel
kristendommens
ånd
;
være i strid med ånden i avtalen
innstilling til livet og omgivelsene
;
stemning
(1)
Eksempel
det rådde en god ånd i hjemmet
;
dette er helt i Ibsens ånd
Faste uttrykk
Den hellige ånd
i kristendom: Guds eksistens som en del av
treenigheten
forsvinne som en ånd i en fillehaug
bli borte fort og lydløst
i ånden
for sitt indre blikk
;
i tankene
oppgi ånden
dø
tjenende ånd
en som hjelper til på en diskré måte, uten at det merkes
Artikkelside
tjenende ånd
Betydning og bruk
en som hjelper til på en diskré måte, uten at det merkes
;
Sjå:
ånd
,
tjenende
Artikkelside
på silkeføtter
Betydning og bruk
stille og forsiktig
;
diskré
;
Sjå:
silkefot
Eksempel
liste seg på silkeføtter
;
politikere som går på silkeføtter for ikke å provosere
Artikkelside
spille med sordin
Betydning og bruk
også: opptre diskré, vise tilbakeholdenhet
;
Sjå:
sordin
Artikkelside
indiskre
,
indiskré
,
indiskret
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
indiscretus
Betydning og bruk
ikke
diskré
(1)
;
løsmunnet
,
taktløs
Eksempel
han er ofte
indiskré
;
en
indiskré
bemerkning
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
diskré
,
diskre
,
diskret
1
I
adjektiv
Vis bøying
Uttale
diskreˊ
Opphav
gjennom
fransk
discret
,
frå
latin
discernere
‘skilje åt, skilje mellom’
;
jamfør
diskret
(
2
II)
Tyding og bruk
som veit å teie med ein løyndom
;
taktfull
,
omsynsfull
,
varsam
Døme
han var diskré og stilte ikkje fleire spørsmål
;
ho sa det på ein diskré måte
brukt som
adverb
halde seg diskré i bakgrunnen
dempa,
moderat
Døme
diskré fargar
;
eit diskré skilt
Artikkelside
silkefot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(fot på) fotballspelar som (ofte) sender ballen på ein lett og elegant måte
Døme
ein spelar med silkefot
;
silkefoten frå Manchester United
Faste uttrykk
på silkeføter
stille og varsamt
;
diskré
liste seg på silkeføter
Artikkelside
ånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫnd
‘ande, pust, sjel, liv’
Tyding og bruk
medvit og tankeverksemd
;
sjel
(1)
Døme
eit miljø både for ånd og lekam
menneske som merkjer seg ut intellektuelt
;
personlegdom
(2)
Døme
dei store åndene i antikken
;
vere den leiande ånda i foreininga
menneskesjel som noko uavhengig av kroppen
;
attergangar
(1)
Døme
han for att og fram som ei fredlaus ånd
overnaturleg, ulekamleg vesen
;
demon
(1)
Døme
vonde ånder
;
mane ånder
inspirasjon
(1)
Døme
få ånda over seg
grunntanke
Døme
ånda i kristendomen
;
vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
innstilling til livet og omgjevnadene
;
stemning
(
2
II
, 1)
Døme
det er så god ånd i den heimen
;
det rådde ei god ånd mellom dei
;
vise god nasjonal ånd
;
dette er ikkje i Ibsens ånd
Faste uttrykk
forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
bli borte fort og lydlaust
tenande ånd
ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til
Artikkelside
diskret
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
discrete
;
same opphav som
diskré
Tyding og bruk
tydeleg åtskild
;
distinkt
Faste uttrykk
diskrete data
data som blir representerte med teikn
Artikkelside
tenande ånd
Tyding og bruk
ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til
;
Sjå:
ånd
Artikkelside
diskriminere
diskriminera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘gjere skilnad’
;
jamfør
diskré
Tyding og bruk
gjere skilnad på
;
behandle (ein person
eller
ei gruppe) urettferdig
eller
dårlegare enn andre
Døme
bli diskriminert på grunn av hudfarga
brukt som adjektiv
utsegna verka diskriminerande
sjå skilnad på
;
skilje
(
2
II
, 5)
frå kvarandre
Døme
diskriminere farger
Artikkelside
diskresjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
discernere
;
jamfør
diskré
Tyding og bruk
det å teie med noko som andre vil halde løynt
;
taktfull og varsam framferd
Døme
vise diskresjon
Artikkelside
indiskré
,
indiskre
,
indiskret
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
indiscretus
Tyding og bruk
ikkje
diskré
(1)
;
lausmunna
,
taktlaus
Døme
ho er litt indiskré
;
han uttalte seg på ein indiskré måte
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100