Bokmålsordboka
løsmunnet, lausmunna, lausmunnet, løsmunna
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
lausmunna | lausmunna | lausmunna | lausmunna |
lausmunnet | lausmunnet | lausmunnede | lausmunnede |
lausmunnete | lausmunnete | ||
løsmunna | løsmunna | løsmunna | løsmunna |
løsmunnet | løsmunnet | løsmunnede | løsmunnede |
løsmunnete | løsmunnete |
Betydning og bruk
som snakker uten å tenke, som lett sier ting som burde vært usagt