Bokmålsordboka
treenighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en treenighet | treenigheten | treenigheter | treenighetene |
hunkjønn | ei/en treenighet | treenigheta |
Opphav
gjennom tysk Dreieinigkeit; etter latin trinitasBetydning og bruk
kristen forestilling om at Gud er ett vesen med tre personer, Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
Faste uttrykk
- den hellige treenighetFaderen, Sønnen og Den hellige ånd oppfattet som en enhet