Розширений пошук

1534 результатів

Словник букмола 710 oppslagsord

dette 2

дієслово

Походження

norrønt detta

Значення та вживання

  1. falle;
    ramle
    Приклад
    • dette på baken;
    • stativet datt over ende;
    • løvet detter fra trærne
  2. komme brått eller planløst
    Приклад
    • dette borti en butikk;
    • ordene datt ut av henne

Фіксовані вирази

  • dette av lasset
    ikke greie å holde følge;
    bli etter
  • dette fra hverandre
    falle fra hverandre;
    gå sund
    • kjøttet datt fra hverandre på gaffelen

dette 1

детермінатив демонстративний

Походження

norrønt þetta; opprinnelig av det (2

Значення та вживання

nøytrum av denne;
Приклад
  • hva er dette?
  • dette kan vi ikke være bekjent av;
  • dette må du forklare nærmere;
  • les dette!
  • vi som bor i dette landet;
  • dette er bare begynnelsen;
  • klubben kan dette med å arrangere hopprenn – er svært flink til

Фіксовані вирази

  • dette eller hint
    enten dette eller noe annet;
    jamfør denne eller hin
    • får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
  • dette og hint
    både det ene og det andre;
    litt av hvert;
    jamfør denne og hin
    • de snakker om dette og hint

færrest

детермінатив квантифікатор

Походження

superlativ av få (1, jamfør også færre

Значення та вживання

som det er minst av
Приклад
  • dette er skolen med færrest søkere;
  • de færreste forsøkene
  • brukt som substantiv:
    • dette er noe de færreste vet

fåtall

іменник середній

Походження

fra svensk; av få (1

Значення та вживання

lite antall;
mindretall
Приклад
  • bare et fåtall kjenner til dette

flest

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ flere

Значення та вживання

som det er mest av i antall;
mest tallrik
Приклад
  • partiet som fikk flest stemmer i valget;
  • de fleste land
  • brukt som substantiv:
    • de fleste er positive til forslaget

Фіксовані вирази

  • flest mulig
    så mange som mulig
    • vi ønsker å tilby dette til flest mulig
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest

flere, fler

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Значення та вживання

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Приклад
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Приклад
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Приклад
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv:
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Фіксовані вирази

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • aviser som Aftenposten, VG, Dagbladet med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi og flere

slags

прикметник

Походження

opprinnelig genitiv av slag (2

Значення та вживання

  1. som er av et visst slag (2
    Приклад
    • du skal ha så mange slags takk;
    • hva er dette slags dyr?
    • det var fire slags kaker til kaffen
  2. som knapt eller med nød kan sies å være av gjeldende type
    Приклад
    • en slags båt;
    • det kan vel kalles en slags hytte

Фіксовані вирази

  • all slags
    av alle typer, av alle slag;
    allslags
    • all slags mat;
    • han var ute i alt slags vær;
    • hun var redd for alle slags fugler
  • den slags
    av et visst slag;
    slikt
    • den slags vær holder hun seg hjemme i;
    • den slags mennesker skal du holde deg unna
  • hva slags
    hvilken type
    • hva slags ost liker du best?
    • hva slags inngrep er det snakk om?
  • mange slags
    av eller med flere ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til salgs

upløyd mark

Значення та вживання

område som ikke er utforsket;
Приклад
  • på dette fagområdet er det fortsatt mye upløyd mark

mark 1

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Значення та вживання

  1. utmark, oftest med skog
    Приклад
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Приклад
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Приклад
    • arbeide ute på markene
  4. Приклад
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Фіксовані вирази

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    ut/ute i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagområdet er det fortsatt mye upløyd mark

legge

дієслово

Походження

norrønt leggja; av ligge

Значення та вживання

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Приклад
    • legge duk på bordet;
    • jeg la nøklene på bordet;
    • hun legger hånden på skulderen hans;
    • hvor har du lagt avisen?
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Приклад
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Приклад
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Приклад
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Приклад
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Приклад
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Приклад
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Фіксовані вирази

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    1. holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    2. kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    1. forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    2. gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    1. sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    2. bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdanning
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn
    1. sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    2. plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    3. gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    1. få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    2. gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    3. hermetisere
      • legge ned frukt
    4. framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    5. utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp
    1. særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    2. lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge sammen
  • legge seg
    1. innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    2. bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    3. stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • applausen har lagt seg
  • legge seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
    • hun la seg alltid bort i andres problem
  • legge seg etter
    1. prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    2. prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    1. bli liggende til sengs
    2. skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut
    1. starte en reise
      • legge ut på en ferd
    2. betale for
      • legge ut for maten
    3. sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    4. gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
  • legge vinn på
    bestrebe seg på;
    anstrenge seg for;
    gjøre seg umake med

Словник нюношка 824 oppslagsord

dette 2

detta

дієслово
розділений інфінітив: detta

Походження

norrønt detta

Значення та вживання

  1. falle;
    ramle
    Приклад
    • dette ned av taket;
    • håret dett av;
    • det datt ei tung bør av meg;
    • dette over ende
  2. kome brått og uventa eller planlaust
    Приклад
    • orda datt ut av han;
    • historiene kom dettande

Фіксовані вирази

  • dette av lasset
    ikkje greie å halde følgje;
    bli etter
  • dette frå kvarandre
    falle frå kvarandre;
    gå sund
    • huset dett nesten frå kvarandre

dette 1

детермінатив демонстративний

Походження

norrønt þetta; opphavleg av det (2

Значення та вживання

inkjekjønn av denne

innebygd, innbygd

прикметник

Походження

av inne eller inn (2 og byggje (1

Значення та вживання

som er bygd inn
Приклад
  • platespelar med innebygd forsterkar;
  • dette ligg innebygd i systemet

fleire

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Значення та вживання

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Приклад
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Приклад
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Приклад
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Фіксовані вирази

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling med bilete av Astrup, Backer, Kielland, Thaulow med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Sigrid Undset, Henrik Ibsen, Amalie Skram og fleire

uhøg

прикметник

Походження

og høg (2

Значення та вживання

  1. ulagleg, vanskeleg;
    uvan
    Приклад
    • det er uhøgt for meg å gjere dette
  2. utriveleg, stussleg
    Приклад
    • det er så uhøgt å vere aleine i huset

høgd, høgde 1

іменник жіночий

Походження

av høg (1

Значення та вживання

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Приклад
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Приклад
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Приклад
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Приклад
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp
    Приклад
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Приклад
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Приклад
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Фіксовані вирази

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    1. oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    2. i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    3. ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med
    1. like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    2. på omtrent same breiddegrad som
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året

høg 1

прикметник

Походження

norrønt hár, av mellomnorsk høg; påverknad frå austnordisk

Значення та вживання

  1. som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning);
    som har stor høgd (1)
    Приклад
    • eit høgt hus;
    • høge bølgjer;
    • ho er ca. 1,70 m høg;
    • han er høgare enn broren;
    • verdas høgaste fjell
    • brukt som adverb
      • hoppe høgt i vêret
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller rekna frå eit visst nivå)
    Приклад
    • eit høgt punkt
    • brukt som adverb
      • sveve høgt til vêrs;
      • sola står høgt på himmelen;
      • kor høgt ligg vatnet?
      • høgt oppe på veggen;
      • stå høgt på prioriteringslista
  3. som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala;
    som kan teljast eller nemnast med stort tal
    Приклад
    • høge prisar;
    • nå ein høg alder;
    • ha høg feber;
    • stille høge krav;
    • ha høg kvalitet;
    • selje til høgaste pris;
    • eit høgt tal
    • brukt som adverb
      • ein høgt utvikla teknikk;
      • stå høgt hos nokon;
      • elske nokon høgt
  4. om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen;
    Приклад
    • ein høg tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Приклад
    • høg musikk;
    • lese med høg røyst
    • brukt som adverb
      • lese høgt;
      • tal høgare!
  6. med rang eller posisjon over andre
    Приклад
    • vere høg på det;
    • ha høg rang;
    • få eit høgt verv i ein organisasjon;
    • ha høgare interesser
  7. rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
    Приклад
    • vere høg på hasj

Фіксовані вирази

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • ha høge tankar om noko/nokon
    tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
    • eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv;
    • dei har høge tankar om finanssektoren
  • høg og låg
    folk frå forskjellige sosiale lag
    • eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
  • høg og mørk
    1. høgvaksen og mørkhåra
      • ein høg og mørk kjekkas
    2. sjølvsikker og pågåande
      • det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
  • høg på pæra
    overlegen, sjølvsikker
  • høgare makter
    guddomlege, overjordiske makter
  • høgare utdanning
    utdanning utover vidaregåande skule
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • høgt og lågt
    overalt
    • ho leita høgt og lågt etter boka
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
    • kundane var høgt på strå
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • høgt under taket
    1. med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    2. prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • i høg grad
    på alle måtar
    • gjendikting er dikting i høg grad
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • på høg tid
    i siste liten;
    på tide (2)
    • det er på høg tid å setje i gang;
    • det er på høg tid at vi går heim no
  • setje noko/nokon høgt
    setje pris på noko eller nokon;
    verdsetje
    • dette er verdiar som han set svært høgt;
    • ho sette mor og far høgt
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte

hyre 4

hyra

дієслово

Походження

jamfør norrønt hirða ‘ta vare på’; same opphav som hyrde

Значення та вживання

  1. utruste, særleg med klede
    Приклад
    • hyre ut ein hær
  2. forslå, vere nok
    Приклад
    • dette hyrer ikkje til

støkke 1

støkka

дієслово

Походження

norrønt støkkva ‘skvette, fare av stad’

Значення та вживання

  1. fare opp i brå redsle;
    Приклад
    • eg støkk kvar gong eg ser slikt;
    • det stokk i henne
  2. bryte, tyte fram
    Приклад
    • sveitten stokk av han
  3. Приклад
    • det stokk eit stykke or berget

heimel 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt heimild, av heimr ‘heim’, jamfør heimill adjektiv ‘som ein har rett til å ha’; av heim (1

Значення та вживання

  1. (dokument som gjev) full rett til noko eller lovleg eige av noko
    Приклад
    • ha heimel på noko
  2. rettsgrunnlag, løyve (1, 2)
    Приклад
    • vedtaket har heimel i § 9;
    • lova gjev heimel for dette
  3. kjelde for opplysning;
    prov for påstand
    Приклад
    • eit gammalt diplom var den viktigaste heimelen hans