Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1428 treff

Bokmålsordboka 647 oppslagsord

dette 2

verb

Opphav

norrønt detta

Betydning og bruk

  1. falle;
    ramle
    Eksempel
    • dette på baken;
    • dette over ende
  2. komme brått eller planløst
    Eksempel
    • dette borti en butikk;
    • ordene datt ut av henne

Faste uttrykk

  • dette av lasset
    ikke greie å holde følge;
    bli etter
  • dette fra hverandre
    falle fra hverandre;
    gå sund
    • kjøttet datt fra hverandre på gaffelen
Artikkelside

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opprinnelig av det (2

Betydning og bruk

nøytrum av denne;
Eksempel
  • hva er dette?
  • dette kan vi ikke være bekjent av;
  • dette må du forklare nærmere;
  • les dette!
  • vi som bor i dette landet;
  • dette er bare begynnelsen;
  • klubben kan dette med å arrangere hopprenn – er svært flink til

Faste uttrykk

  • dette eller hint
    enten dette eller noe annet;
    jamfør denne eller hin
    • får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
  • dette og hint
    både det ene og det andre;
    litt av hvert;
    jamfør denne og hin
    • de snakker om dette og hint
Artikkelside

hel 2, heil

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

  1. ikke i stykker;
    uskadd, i stand
    Eksempel
    • koppen er hel;
    • buksa er like hel;
    • strømpene er hele;
    • det var ikke et helt egg igjen i kartongen
  2. av samme materiale;
    ublandet
    Eksempel
    • en genser i hel ull
  3. i sin fulle størrelse;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Eksempel
    • et helt brød;
    • en hel time;
    • utslette en hel by;
    • steke fisken hel;
    • fortelle den hele og fulle sannhet
    • brukt som substantiv:
      • to halve er en hel
  4. svær, stor, dugelig
    Eksempel
    • det er en hel evighet siden;
    • en hel hærskare
  5. ikke mindre enn
    Eksempel
    • det var hele 40 stykker av dem
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Eksempel
    • helt sikkert;
    • begynne helt forfra;
    • bilen er helt ny;
    • jeg er helt utkjørt;
    • vente seg noe helt annet;
    • temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

  • det hele
    alt sammen
    • hun var den drivende kraften bak det hele
  • en hel del
    nokså mye eller mange
  • fullt og helt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • satse fullt og helt på musikken
  • hel ved
  • hel vegg
    vegg uten dør eller vindu
  • hele tall
    tall som ikke er brøker
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • helt ut
    fullt ut, fullt og helt
    • dette er helt ut tilfredsstillende
  • i det hele tatt
    • på mange måter;
      stort sett;
      i det store og hele
      • det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
    • i nektende uttrykk: på noen måte
      • hun angret ikke i det hele tatt
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside

spire 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, lite tre’

Betydning og bruk

  1. sped, ung plante som nettopp har begynt å gro
    Eksempel
    • de første spirene av skvallerkål
  2. i overført betydning: sped begynnelse på noe
    Eksempel
    • bære i seg spiren til noe;
    • dette var spiren til en eventyrlig utvikling
  3. person som er i en tidlig fase av gjerningen sin
    Eksempel
    • en håpefull spire
  4. gran eller furu som er egnet til mast (1) eller annen del av en rigg (1);
    grov rundlast av gran;
Artikkelside

spiskammer, spiskammers

substantiv intetkjønn

Opphav

av spise (1

Betydning og bruk

  1. kott til å oppbevare matvarer i
    Eksempel
    • sette maten i spiskammeret
  2. i overført betydning: sted med mye mat
    Eksempel
    • dette korndistriktet er landets spiskammer
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv:
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

gå på trynet

Betydning og bruk

Se: tryne
  1. falle framover;
    Eksempel
    • syklisten gikk på trynet i svingen
  2. dumme seg ut
    Eksempel
    • på skolen gikk hun for det meste på trynet
Artikkelside

tryne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt trýni

Betydning og bruk

  1. langstrakt snute på visse dyr
    Eksempel
    • grisen stikker trynet i søla
  2. Eksempel
    • bli hvit i trynet;
    • få en snøball midt i trynet;
    • la oss håpe de ikke viser trynene sine

Faste uttrykk

  • gå på trynet
  • helt på trynet
    svært dumt eller dårlig;
    bak mål, idiotisk
    • manuset er helt på trynet
  • ikke tåle trynet på
    ikke fordra;
    mislike, avsky (2
    • han tåler ikke trynet på hensynsløse bøller
  • slag i trynet
    uventet uhell eller nederlag
    • forslaget er et slag i trynet på folk i skolen
  • tøff i trynet
    med selvsikker framtoning;
    eplekjekk
    • etter tapet var de ikke like tøffe i trynet
Artikkelside

tekstavsnitt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av tekst (1), skilt ut med mellomrom eller med innrykk før første setning;
Eksempel
  • dette tekstavsnittet var virkelig godt skrevet
Artikkelside

tekstur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin textura ‘vev’

Betydning og bruk

  1. måte som fibre, stoffer eller tråder er forbundet på
    Eksempel
    • teksturen på en bergart;
    • muskelfibrene i torsken har en fast tekstur;
    • en hudkrem med silkemyk tekstur
  2. synlig, og ofte følbart, mønster som strukturen i et materiale gir en overflate;
    Eksempel
    • teksturen i en slipt granittflate;
    • jeg liker teksturen på dette stoffet
Artikkelside

Nynorskordboka 781 oppslagsord

dette 2

detta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt detta

Tyding og bruk

  1. falle;
    ramle
    Døme
    • dette ned av taket;
    • håret dett av;
    • det datt ei tung bør av meg;
    • dette over ende
  2. kome brått og uventa eller planlaust
    Døme
    • orda datt ut av han;
    • historiene kom dettande

Faste uttrykk

  • dette av lasset
    ikkje greie å halde følgje;
    bli etter
  • dette frå kvarandre
    falle frå kvarandre;
    gå sund
    • huset dett nesten frå kvarandre
Artikkelside

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opphavleg av det (2

Tyding og bruk

inkjekjønn av denne
Artikkelside

skikkeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skikkelege folk
    • brukt som adverb:
      • fare skikkeleg åt
  2. som det skal vere;
    god eller stor nok
    Døme
    • ein skikkeleg gard;
    • få skikkeleg løn
  3. brukt som adverb: veldig, særs
    Døme
    • ein skikkeleg bra innsats;
    • dette vil gå skikkeleg gale
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

gå på trynet

Tyding og bruk

Sjå: tryne
  1. falle framover;
    Døme
    • skeiseløparen gjekk på trynet i svingen
  2. dumme seg ut
    Døme
    • gå på trynet i selskapslivet
Artikkelside

tufte 2

tufta

verb

Tyding og bruk

  1. lage tuft (1, 2) til ein bygning;
    Døme
    • huset er tufta på berg;
    • no skal dei til å tufte
  2. ha som grunnlag eller opphav;
    Døme
    • partiet er tufta på liberale idear;
    • dette tuftar på ei mistolking
Artikkelside

tryne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt trýni

Tyding og bruk

  1. langstrekt snute på visse dyr
    Døme
    • grisen stikk trynet i søla
  2. Døme
    • bli kvit i trynet;
    • få eit slag midt i trynet;
    • eg vil ikkje sjå trynet på ho

Faste uttrykk

  • gå på trynet
  • heilt på trynet
    svært dumt eller dårleg;
    bak mål, idiotisk
    • vedtaket er heilt på trynet
  • ikkje tole trynet på
    ikkje fordra;
    mislike, avsky (2
    • slike folk toler eg ikkje trynet på
  • slag i trynet
    uventa uhell eller nederlag
    • forslaget er eit slag i trynet for bønder over heile landet
  • tøff i trynet
    med sjølvsikker framtoning;
    eplekjekk
    • dei var ikkje like tøffe i trynet etter tapet
Artikkelside

tryllemiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. middel til å trylle (2) med
  2. metode som skal gjere underverk
    Døme
    • det finst ikkje noko tryllemiddel mot dette
Artikkelside

tekstavsnitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av ein tekst (1), skild ut med mellomrom før neste del av teksten eller med innrykk før første setning;
Døme
  • du bør skrive om dette tekstavsnittet
Artikkelside

sytten 2

interjeksjon

Tyding og bruk

Døme
  • fy sytten!
  • det var da som sytten!
  • kva sytten har dette med meg å gjere?

Faste uttrykk

  • gje sytten i
    ikkje bry seg om;
    vere likeglad med
Artikkelside
Side 1 av 79