Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 546 oppslagsord

dette 2

verb

Opphav

norrønt detta

Betydning og bruk

falle;
ramle
Eksempel
- dette på baken;
- dette over ende
komme brått eller planløst
Eksempel
- dette borti en butikk;
- ordene datt ut av henne

Faste uttrykk

dette av lasset
også: ikke greie å holde følge, bli etter
dette fra hverandre
falle fra hverandre;
gå sund
kjøttet datt fra hverandre på gaffelen

Artikkelside

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opprinnelig av det (

Betydning og bruk

nøytrum av denne;

jamfør det ( og disse (

Eksempel

hva er dette?
dette kan vi ikke være bekjent av;
dette må du forklare nærmere;
les dette!
vi som bor i dette landet;
dette er bare begynnelsen;
klubben kan dette med å arrangere hopprenn – er svært flink til

Faste uttrykk

dette eller hint
enten dette eller noe annet
får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
dette og hint
både det ene og det andre
de snakker om dette og hint

Artikkelside

pådra

verb

Faste uttrykk

pådra seg
skaffe seg;
måtte finne seg i
pådra seg en sykdom;
dette pådrar seg mye ansvar;
hun pådro seg stor gjeld

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

del av døgnet da det er lyst
Eksempel
- dag og natt;
- midt på lyse dagen;
- dagen gryr;
- arbeide mens det er dag
brukt i hilsen
Eksempel
- god dag!
- ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
- arbeide halv dag;
- være ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
- for tre dager siden;
- om 14 dager;
- året har 365 dager
døgn som tidspunkt;
dato
Eksempel
- hver dag;
- neste dag;
- i dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
- en svart dag;
- en dag hendte det at …;
- en vakker dag er alt slutt;
- her en dag
tid akkurat nå
Eksempel
- dagens tilbud;
- dagens rett;
- dagens ungdom;
- dagen i dag
i flertall: brukt om tidsrom
Eksempel
- i våre dager;
- i gamle dager;
- leve herrens glade dager;
- det kommer dager etter disse;
- den gamle låven har sette bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
- han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
- Oslodagene

Faste uttrykk

all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikke skjedd;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
- på jordoverflaten;
  synleg
  nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
- tydelig, klart fram
  konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
bli til; bli født
avtalen så dagens lys for 35 år siden;
han så dagen lys på et sykehus i London
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne

Artikkelside

dadle

verb

Opphav

av tysk tadeln; jamfør daddel (

Betydning og bruk

kritisere (1), klandre, irettesette

Eksempel

ingen kan dadles for dette

Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

mer enn én;
mange, en hel del;
noen
Eksempel
- det har hendt flere ganger;
- flere av dem kom tilbake;
- i flere år;
- spille flere instrumenter
ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
mer tallrik
Eksempel
- få flere enn seks millioner stemmer;
- flere enn jeg reagerer på dette
som kommer i tillegg;
enda noen;
enda mer
Eksempel
- jeg trenger flere ark
- brukt som substantiv
  stadig flere bruker sykkel;
  flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

med flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet mfl.
sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
og flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet ofl.
verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

Artikkelside

rime 2

verb

Betydning og bruk

lage rim (2
Eksempel
- være flink til å rime;
- ‘vin’ rimer på ‘svin’
stemme overens;
passe
Eksempel
- dette rimer ikke med tidligere utsagn

Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
motsatt minus (2, 1)
Eksempel
- to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
- varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
Eksempel
- pluss fire grader celsius (+4 °C)
brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
Eksempel
- få 4+ på prøven

Faste uttrykk

i pluss
med overskudd (1)
arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
cirka
de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus

Artikkelside

opplest

adjektiv

Betydning og bruk

som er lest opp høyt for noen andre

Faste uttrykk

opplest og vedtatt
vanlig oppfatning;
helt sikkert
dommen er for lengst opplest og vedtatt;
dette oppfatter jeg nærmest som opplest og vedtatt

Artikkelside

oppsigelig

adjektiv

Uttale

åpˋsigelig; åpsiˊgelig

Betydning og bruk

som kan sies opp eller som en kan bli sagt opp fra

Eksempel

en oppsigelig kontrakt;
dette er en oppsigelig stilling

Artikkelside

Nynorskordboka 690 oppslagsord

dette 2

detta

verb

Opphav

norrønt detta

Tyding og bruk

falle;
ramle
Døme
- dette ned av taket;
- håret dett av;
- det datt ei tung bør av meg;
- dette over ende
kome brått og uventa eller planlaust
Døme
- orda datt ut av han;
- historiene kom dettande

Faste uttrykk

dette av lasset
ikkje greie å halde følgje;
bli etter
dette frå kvarandre
falle frå kvarandre;
gå sund
huset dett nesten frå kvarandre

Artikkelside

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opphavleg av det (

Tyding og bruk

inkjekjønn av denne

Artikkelside

granatsjokk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nemning for stressreaksjon som følgje av traumatiske påkjenningar under krig;
jamfør posttraumatisk stressliding
i overført tyding: kraftig sjokk
Døme
- eg får granatsjokk av å lese dette

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
- maten står på bordet;
- sitje på benken;
- liggje på stranda;
- lese på senga;
- biletet heng på veggen;
- stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
- det er vatn på flaska;
- ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
- bu på ein gard;
- vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
- vere heimehøyrande på Stord;
- bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
- gå på konsert;
- vere på skulen;
- dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
- kome seg på beina;
- stå på hendene;
- ha hår på brystet;
- træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
- setje seg på sykkelen;
- gå på ski;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
- taket på huset;
- ulla på sauen;
- enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
- breidda på vegen;
- fargen på veggen;
- storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
- gleda er på mi side;
- ta noko på seg;
- helse på nokon;
- vente på noko;
- få tid på seg;
- kjenne noko på seg;
- sove på saka;
- vere ekspert på fleire område;
- resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
- midt på dagen;
- på sine gamle dagar;
- gjere noko på ein time;
- hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
- eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje;
etter (2, 8)
Døme
- tusen på tusen;
- gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
- på eigen kostnad;
- vere på jakt;
- klare seg på eit vis;
- ta fisk på garn;
- skyte på langt hald;
- truge nokon på livet;
- køyre på høggir;
- krevje husleige på forskot;
- lese bøker på engelsk;
- spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
- stor på vokster;
- på godt og vondt
med hjelp av
Døme
- motoren går på bensin;
- konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
- ein fisk på to kilo;
- ein sum på 1 000 kr;
- ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
- det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
- lyfte på hatten;
- gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
mot
Døme
- rope på nokon;
- sjå på tv;
- han tittar på henne
brukt som verbalpartikkel
Døme
- drive på med noko;
- det fryser på;
- det stod ikkje lenge på;
- det tok hardt på;
- vinden står på;
- kan eg sitje på med deg?
- slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
- kle på seg;
- la vente på seg;
- han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
- tv-en er på;
- lyset står på

Faste uttrykk

ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote;
hjelpe nokon på fote;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av;
forkorta pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på

Artikkelside

pådrivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person, gruppe eller liknande som skundar på eller tvingar fram noko

Døme

Noreg er ein pådrivar i denne saka;
ho har vore ein viktig pådrivar i dette arbeidet

Artikkelside

på tverke

Tyding og bruk

ulagleg, bakvendt;

Sjå: på, tverke

Døme

dette kjem på tverke for meg;
alt går på tverke i dag

Artikkelside

pygmé, pygme

substantiv hankjønn

Uttale

pygmeˊ

Opphav

frå gresk ‘stor som ein neve’

Tyding og bruk

forelda og nedsetjande nemning for person som høyrer til folkegrupper i Afrika, Asia og Oseania med svært låg kroppshøgd
i overført tyding: noko som er mykje mindre enn det som det blir samanlikna med
Døme
- dette kraftverket er ein pygmé samanlikna med andre

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

del av døgnet da det er lyst
Døme
- dag og natt;
- dagen gryr;
- langt på dag;
- han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
- god dag!
- ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
- arbeide full dag;
- vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
- ein dags tid;
- om 14 dagar;
- året har 365 dagar
døgn som tidspunkt;
dato
Døme
- kva for dag har vi i dag?
- tredje dag jul;
- til lykke med dagen!
- ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
- frå den dagen;
- ein svart dag;
- ein dag hende det
tid nett no
Døme
- enno i dag;
- ungdomen av i dag;
- dagens problem
i fleirtal: brukt om tidbolk
Døme
- i dei dagar;
- i gamle dagar;
- han har gode dagar;
- huset har sett betre dagar
i fleirtal: liv, levetid
Døme
- ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
Døme
- Olavsdagane

Faste uttrykk

all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikkje hendt;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
- på jordyta;
  synberr
  plastleidninga ligg opp i dagen
- tydeleg, klart fram
  løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han

Artikkelside

i alle dagar

Tyding og bruk

brukt i uttrykk for undring;

Sjå: dag

Døme

i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?

Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

meir enn éin;
mange, ein heil del;
nokre
Døme
- spørsmålet har fleire sider;
- kunne fleire språk;
- hende fleire gonger;
- i fleire år;
- fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
meir talrik
Døme
- fleire kvinner enn menn;
- fleire bøker enn eg har råd til;
- dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg;
enda nokre;
enda meir
Døme
- fleire enn eg;
- få fleire ark!
- brukt som substantiv
  somme klappa og fleire jubla;
  stadig fleire meiner dette;
  fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
forkorta mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
forkorta ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

Artikkelside

Side 1 av 69

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 546 oppslagsord

dette 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dette 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

pådra

Faste uttrykk

dag

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dadle

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

flere, fler

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rime 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

pluss 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

opplest

Betydning og bruk

Faste uttrykk

oppsigelig

Uttale

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 690 oppslagsord

dette 2II

detta

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

dette 1I

Opphav

Tyding og bruk

granatsjokk

Tyding og bruk

Døme

på

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

dette 2

dette 1

rime 2

pluss 2

dette 2

dette 1