Розширений пошук

Простий пошук

Словник букмола 5226 oppslagsord

dere

займенник

Походження

trolig fra mellomnorsk þiðr; av norrønt iðr, variant av yðr, dativ, akkusativ flertall av ér, þér

Значення та вживання

2. person flertall av du, i tiltale til flere:

Приклад

er det deres bil?
dere to;
gled dere!
dere der borte;
dere jenter!
kan dere som sitter bakerst, høre?

Сторінка статті

billig

прикметник

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

som ikke koster mye;
rimelig (4)
Приклад
- det var utrolig billig;
- den kjolen var ikke billig!
- maskinen er billig i drift;
- selge noe billig;
- det var ingen billig fornøyelse;
- det blir billigere i lengden;
- jeg tar de billigste skoene dere har
tarvelig (2);
lettkjøpt
Приклад
- en billig seier;
- billige vitser;
- et billig poeng;
- billig underholdning

Фіксовані вирази

en billig penge
en liten pengesum
kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
få billig
brukt for å uttrykke forakt for noe eller noen
dagens fiskeripolitikk kan du få billig av meg
slippe billig unna
komme lettvint unna
han slapp billig unna kritikk

Сторінка статті

lys 2

прикметник

Походження

av dansk lys, jamfør norrønt ljóss; jamfør lys (

Значення та вживання

som sender ut lys;
lysende (1)
som er fylt av lys;
opplyst, klar;
motsatt mørk
Приклад
- lyse sommernetter;
- midt på lyse dagen;
- den lyseste årstiden;
- det er lyst ute;
- rommet er lyst og trivelig
om farge: som nærmer seg hvit;
blond
Приклад
- lyse klær;
- lys saus;
- være lys i huden;
- ha lyst hår;
- har dere en litt lysere blåfarge?
- brukt som adverb:
  en lys gul kjole
om lyd: som ligger høyt på toneskalaen
Приклад
- snakke med lys stemme;
- hun har en lys sopran
glad, lykkelig;
lovende
Приклад
- ha et lyst sinn;
- hun har alltid hatt et lyst humør;
- ha gode og lyse minner;
- de hadde lyse framtidsutsikter
- brukt som adverb:
  det ser ikke så lyst ut
skarp (2, 7), klartenkt
Приклад
- ha et lyst hode;
- få en lys idé;
- han har sine lyse øyeblikk

Фіксовані вирази

i lys lue
i flammer;
i brann
båten stod i lys lue

Сторінка статті

tøv

іменник середній

Походження

av tøve

Значення та вживання

toskete påfunn;

sludder, tull, tøys;

usannhet

Приклад

prate tøv og tull;
dere må slutte med dette tøvet;
dette er jo det reneste tøv;
det var aldri noe tøv med han

Сторінка статті

stå 3

дієслово

Походження

norrønt standa

Значення та вживання

ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
være et sted i en slik stilling
Приклад
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- katten stod på trappa og ventet;
- stå og fundere på noe;
- hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
- barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
- jeg står bare og venter
hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
Приклад
- jeg liker å stå på ski;
- stå på surfebrett
reise seg;
stige oppover fra en lavere posisjon
Приклад
- stå opp av senga;
- når sola har stått opp, skal jeg gå;
- hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
befinne seg på et visst sted
Приклад
- bøkene står i hylla;
- bilen står inntil videre i Bodø;
- maten skal stå på bordet klokka tolv;
- trærne stod tett i tett;
- pengene har lenge stått i banken;
- storeviseren på klokka stod på åtte
være rettet oppover eller ut i været;
peke, stikke
Приклад
- flammene stod rett opp;
- håret står til alle kanter
i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
Приклад
- stå overfor et vanskelig dilemma;
- jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
- de står foran en stor reise
være i en viss tilstand
Приклад
- huset står tomt;
- nå står hagen i blomst;
- middagen stod allerede ferdig;
- hjertet stod stille;
- båten stod i lys lue;
- spørsmålet står åpent;
- dette temaet står sentralt i bøkene hennes
være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
Приклад
- hun står og jobber med kunstverket;
- min sønn står i butikken hver lørdag;
- jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
- foreldrene stod vakt på diskoteket;
- ha stått sin læretid
være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
Приклад
- partene stod temmelig likt;
- opplysningene står i strid med hverandre;
- toppsjefene står høyt over meg i stilling;
- jeg står på din side i denne saken;
- de har alltid stått til tjeneste for huseieren
være i egenskap av eller i rolle som
Приклад
- stå brud;
- stå konfirmant;
- hun stod vakt til midnatt;
- han stod modell for studentene
ikke bevege seg;
stanse
Приклад
- stå stille!
- bli stående og vente;
- trikkene stod;
- bilen stod helt fast i snøen;
- døra stod ikke et øyeblikk;
- togene stod hele morgenen;
- munnen står ikke på henne
være på samme sted eller i samme tilstand;
bli værende
Приклад
- huset har stått i flere hundre år;
- banke ned en stolpe så den står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
i overført betydning: være uendret
Приклад
- tilbudet står fremdeles;
- avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
- brukt som adjektiv:
  dere har alltid stående invitasjon hos oss;
  dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
holde stand mot;
klare (3
Приклад
- jeg står det ikke ut;
- læreren hadde lite å stå imot med;
- han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
bestå (1);
motsatt stryke (8)
Приклад
- elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
finne sted
Приклад
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
være skrevet
Приклад
- adressen står utenpå;
- navnet står langt nede på lista;
- det stod noe om det i avisen;
- hva står det i brevet?
være i ens tanker
Приклад
- det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
- stå klart for en;
- barneårene står for meg som en lykkelig tid
sette kurs mot;
stevne (2, 1)
Приклад
- båten stod ut fjorden
drive eller strømme i en viss retning
Приклад
- spruten stod høyt i været;
- støvføyka stod;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen
i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
Приклад
- substantivet står i flertall

Фіксовані вирази

la det stå til
la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå bak
1. ha æren eller ansvar for;
  være skyldig i
  stå bak en idé;
  firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
  to personer står bak innbruddet
2. stille seg bak;
  være for;
  støtte
  et flertall på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå fast
1. gjelde uten endring
  avtalen står fast
2. ikke komme seg videre
  køen står fast på fjellet;
  jeg står fast i skrivingen
stå for
1. ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
regimet stod for fall;
rekordane står for fall;
forslaget står for fall
stå for tur
være neste i en rekkefølge
en ny bok står snart for tur;
neste oppgave stod for tur rett etterpå
stå fram som
1. presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
2. gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå fritt til
være fri til;
ha fri mulighet til
elevene står fritt til å velge sin egen representant
stå helt alene
være uten støtte
stå i fare for
risikere
ferien står i fare for å bli avlyst;
passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
stå i gjeld til
1. skylde noen penger
  de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
  skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
  hun stod i gjeld til sine forfedre
stå i med
ha et sekuselt forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå i noe
1. holde på med noe;
  ha mye å gjøre
  jeg står midt i forberedelsene nå
2. håndtere en utfordrende sak;
  holde noe ut
  dette er mye å stå i for én person alene;
  jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
stå i stampe
ikke gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
reformprosessene har stått i stampe i flere år
stå igjen
være igjen;
være etterlatt
det stod igjen ganske mye på flaska;
barnet stod igjen alene i stua
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
være helt avhengig av
alt står og faller med at vi får penger;
avtalen står og faller med oposisjonens støtte
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
stå på
1. hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket stod ikke lenge på før politiet kom
2. henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå til
1. være i en bestemt tilstand eller skikk
  hvordan står det til med deg?
  alt står bra til hjemme;
  det har stått dårlig til med firmaets økonomi
2. være riktig eller egnet til (noe);
  passe (5, 1)
  skoene stod perfekt til kjolen;
  resultatene står til innsatsen
stå til å
være mulig å
den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
valget står ikke lenger til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stå ved lag
holde seg uendret;
vare ved;
gjelde
tilbudet står ved lag

Сторінка статті

ut

прислівник

Походження

norrønt út

Значення та вживання

brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Приклад
- gå ut av huset;
- se ut av vinduet;
- kom deg ut!
- bryte seg ut av fengsel;
- bli kastet ut;
- slå ut vannet i glasset;
- ta noe ut av kjøleskapet;
- komme seg ut av vannet;
- rope ut mot gata;
- få giften ut av kroppen;
- ta bestikk ut av skuffen;
- finne en vei ut;
- pakke ut en presang
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  kikke ut vinduet;
  smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Приклад
- reise ut av landet;
- ta toget ut av byen;
- grenene vokser ut fra stammen;
- reise ut på landet;
- flytte ut av leiligheten;
- sende ut brev;
- drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Приклад
- deigen eser ut;
- sy ut kjolen;
- strekke ut armene;
- brette ut et ark;
- bygge ut huset;
- arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Приклад
- låne ut penger;
- dele ut løpesedler;
- bli nødt til å punge ut;
- leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Приклад
- lese ut boka;
- sove ut etter nattevakt;
- slite seg ut;
- fylle ut et skjema;
- drikke ut glasset;
- holde ut påkjenningene;
- stå løpet ut;
- ruste ut et skip;
- hale ut tiden
- brukt som preposisjon:
  bli værende ut året;
  bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Приклад
- dø ut;
- blåse ut lyset;
- tiden rant ut;
- bålet brant ut;
- flere ord har falt ut av teksten;
- vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Приклад
- tisse seg ut;
- skitne ut klærne;
- snakke ut om problemene sine;
- slite ut klærne;
- dumme seg ut;
- drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Приклад
- det ser rart ut;
- ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Приклад
- ta ut penger;
- velge ut en kandidat;
- melde seg ut av laget;
- plukke ut varer;
- skille seg ut i klassen;
- se seg ut noen nye klær;
- spilleren ble byttet ut;
- varen er gått ut av sortimentet;
- laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Приклад
- blir du med en tur ut?
- ta en liten tur ut;
- gå ut og leke;
- jeg trenger å komme meg mer ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
jamfør ute (5)
Приклад
- skal du ut i kveld?
- vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Приклад
- gå ut på balkongen;
- legge ut på havet;
- liste seg ut på gulvet;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på veien;
- snike seg ut på badet;
- ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Приклад
- gi ut en bok;
- komme ut som homofil;
- gå ut med navnet til offeret;
- ikke ville ut med noe;
- nå ut med budskapet;
- legge ut noe på nettet;
- legge ut om skilsmissen sin;
- opplysningene har blitt lekket ut;
- buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Приклад
- sovne tre minutter ut i filmen;
- skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
- det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Приклад
- kaste seg ut i noe nytt;
- bli tvunget ut i arbeidsløshet;
- gå ut i permisjon

Фіксовані вирази

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden;
ut med det gamle og inn med det nye;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Сторінка статті

ut med

Значення та вживання

brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk;

Se: ut

Приклад

i morgen er det ut med alt rasket i boden;
ut med det gamle og inn med det nye;
ut med dere!

Сторінка статті

ville 2

дієслово

Походження

norrønt vilja

Значення та вживання

brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
ønske
Приклад
- jeg både vil og ikke vil;
- han vet ikke hva han vil;
- hun ville at du skal komme;
- jeg vil hjem;
- gjør som du vil;
- nå vil jeg ikke mer;
- jeg har villet dette lenge
- brukt som adjektiv:
  en villet fornærmelse;
  dette er villet politikk
brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
forsøke å oppnå
Приклад
- hvor vil du med dette?
- jeg vet ikke hva de vil oss;
- hva vil dere her?
- det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
ha lyst til eller på;
ønske
Приклад
- de verken kunne eller ville hjelpe oss;
- vil dere ha litt kaffe?
- jeg vil vite hvor du har vært;
- nå vil jeg gå og legge meg;
- hun vil gjøre det skikkelig;
- når vil du møtes?
- vi vil gjerne komme på besøk snart
brukt om framtid: komme til å (1)
Приклад
- det vil snart vise seg;
- de vil nok angre på det;
- han vil klare seg helt fint;
- det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
brukt om tenkte tilfeller:
Приклад
- det ville blitt slitsomt i lengden;
- hva ville du ha gjort?
- hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
- hva ville de tro om de så oss nå?
- det ville vært trist om du ikke var der;
- om hun bare ville elske meg tilbake!
få til;
klare (3, greie (3, 2)
Приклад
- steinen ville ikke rikke seg;
- klokka vil ikke gå lenger;
- det vil seg ikke for dem
brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
Приклад
- det vil helst gå godt;
- jeg vil anta at de kommer;
- ja, det vil jeg tro;
- du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?

Сторінка статті

synes

дієслово

Походження

norrønt sýnast

Значення та вживання

være synlig;
vises
Приклад
- det vil synes at jeg akkurat har grått;
- flekken syntes heldigvis ikke så godt;
- sola synes så vidt bak fjellet
se ut til å være;
virke, framstå som
Приклад
- det syntes nokså klart hva utfallet vil bli;
- det hele synes noe vanskelig;
- livet har ofte syntes meningsløst
ha inntrykk av;
mene
Приклад
- jeg synes du ser godt ut;
- jeg syntes det var rart;
- hva synes dere?
finne for godt;
like, ønske
Приклад
- gjøre som du selv synes

Фіксовані вирази

synes om
like
synes synd på/i
føle medlidenhet for
bonden synes synd på dyra;
jeg synes synd i de eldre

Сторінка статті

møte 2

дієслово

Походження

norrønt mǿta

Значення та вживання

komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
Приклад
- møte motgåande trafikk
- brukt som adjektiv:
  møtende trafikk
komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
treffe, støte på
Приклад
- møte venner;
- møte i retten;
- onkel møter dere på stasjonen;
- jeg møtte henne utenfor butikken;
- hun har aldri møtt noen av dem
bli stilt overfor;
oppleve, erfare
Приклад
- møte motgang;
- møte nye utfordringer;
- bli møtt med skepsis
gjøre motstand mot;
sette seg imot;
hindre, stoppe
Приклад
- møte krisen med økonomiske tiltak
kjempe eller spille mot
Приклад
- Brann møter Molde i finalen

Фіксовані вирази

møte blikket
se noen i øynene
møte fram
komme, troppe opp
møte fram presis
møte opp
komme til avtalt tid og sted
møte seg selv i døra
si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
møte veggen
gå tom for krefter;
bli utbrent (2)
vel møtt!
brukt som velkomsthilsen
vel møtt til oss!

Сторінка статті

Словник нюношка 220 oppslagsord

vel 2

прислівник

Походження

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (

Значення та вживання

god, bra
Приклад
- stå vel til;
- leve vel;
- gjere vel;
- kome vel med;
- alt vel med dere?
nøye (2, 2), omhugsam
Приклад
- sjå vel etter;
- tenkje seg vel om;
- det var vel laga
fullt ut;
heilt klart;
god (12)
Приклад
- det veit eg så vel;
- sjå noko vel;
- vente både vel og lenge;
- løna var vel fortent
i overkant (av);
altfor (1), dryg (4)
Приклад
- dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
- filmen var litt vel lang;
- eg er vel tretti år no;
- det var vel over førti gjester
rett nok
Приклад
- vel er det sant, men ikkje ærefullt;
- det kan vel vere at det er slik
brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
Приклад
- vel, så gjer vi det;
- vel, slik er stoda;
- vel vel, då seier vi det slik
brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
Приклад
- det ser du vel!
- kvar går turen? – Til fjells, vel!
brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
Приклад
- ja, det er vel slik;
- det kan vel hende;
- ho greier det vel
brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
Приклад
- du er vel frisk?
- du kjem vel i kveld?
- det er vel ikkje det du meiner?
brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
Приклад
- vel heim i morgon!
- vel blåst!
- vel overstått bursdag!

Фіксовані вирази

godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
så vel som
like fullt som;
i tillegg til
filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst;
vel blåst, alle saman!
vel møtt!
brukt som velkomsthelsing
vel møtt hit!
vel så
i same grad;
like (4, 1)
fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
han har vorte vel så kjend som far sin
vel så det
enda meir enn
han var 1,80 og vel så det
vel å merke
brukt for å framheve noko;
notabene (2
stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
dette er vel å merke første gong eg går på skeiser

Сторінка статті

de 1, dokker

займенник

Вимова

de eller di

Походження

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Значення та вживання

2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
Приклад
- har de fått med dykk alle tinga dykkar?
- kjære dykk!
- no må de gje dykk!
i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
Приклад
- greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?

Сторінка статті

de 2

прийменник

Вимова

de eller dø

Походження

av latin de

Значення та вживання

i latinske uttrykk: av, frå
Приклад
- de facto;
- de jure
i franske uttrykk og namn: frå, i
Приклад
- eau de cologne;
- Tour de France

Сторінка статті

streke over

Значення та вживання

setje strek over;

Sjå: streke

Приклад

om de skriv noko feil, kan de berre streke over og prøve på nytt

Сторінка статті

turnere

turnera

дієслово

Походження

samanheng med tur ( og turnus

Значення та вживання

vere med i turnering
reise på turné
Приклад
- gruppa turnerer i Nord-Noreg
vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
forme ein replikk
Приклад
- turnere replikken med stort vidd
snu på eller meistre elegant
Приклад
- turnere situasjonen
husere, herje, bråke, bale
Приклад
- det er fælt kor de turnerer

Сторінка статті

varsku 2

дієслово

Походження

frå lågtysk, samanheng med vare (; vare ( og sky (

Значення та вживання

varsle om noko farleg;
åtvare
Приклад
- varsku om brann
gje melding om noko
Приклад
- varsku meg når de kjem

Сторінка статті

leve 2

leva

дієслово

розділений інфінітив: leva

Походження

norrønt lifa

Значення та вживання

ha liv;
vere til;
eksistere;
jamfør levande (1)
Приклад
- leve lenge;
- ho levde i nesten i hundre år;
- lever bestefar din enno?
livnære seg;
livberge seg
Приклад
- ikkje ha noko å leve av;
- dei levde på knekkebrød og nudlar;
- vi lever for hundre kroner dagen;
- dei har levd på trygd dei siste månadene
vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
ha det på ein viss måte;
bu (3, 1)
Приклад
- eg levde lenge på den gode opplevinga;
- leve lykkeleg;
- dei har levd i utlandet i mange år;
- vi lever i overflod
stelle seg;
bere seg åt
Приклад
- dei lever farleg;
- studentane må leve opp til visse krav
vere aktuell;
bli ståande;
vare (4
Приклад
- Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
- minnet om henne lever framleis
brukt i helsingar
Приклад
- du får leve så vel!
- lev vel!
brukt i ynske eller utrop
Приклад
- leve kongen!
- kongen leve!

Фіксовані вирази

den som lever, får sjå
den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
det vil framtida vise
leve av/på luft og kjærleik
leve utan materielle gode
de kan ikkje leve på luft og kjærleik;
paret levde av luft og kjærleik
leve for noko/nokon
ofre seg for noko eller nokon
ho lever for ungane;
dei levde for kunsten
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
leve i håpet
trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
leve i lag
bu saman (og ha seksuelt samliv)
dei har levd i lag i mange år
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
leve med
finne seg i;
tole
eg må berre leve med ryggplagene
leve med i
vere engasjert i
leve opp
nå vaksen alder
leve på nokon
la nokon andre forsørgje seg
ho lever på foreldra
leve på stor fot
leve flott;
ha eit stort forbruk
leve ut
få utløp for, til dømes eit behov;
realisere
no lever eg ut den store draumen
lære så lenge ein lever
stadig lære noko nytt i livet;
aldri bli utlært

Сторінка статті

dus 4

прикметник

Походження

av du; påverka av dus (

Значення та вживання

som tiltaler kvarandre med den uformelle tiltaleforma ‘du’ (i staden for ‘De’);
til skilnad frå dis (3
van med;
fortruleg med
Приклад
- ho strevar med å bli dus med datateknologien;
- bli dus med vatnet;
- ho føler seg dus med dronninga

Сторінка статті

dis 3

прикметник

Походження

av De, etter mønster av dus (

Значення та вживання

som tiltaler kvarandre med den høflege tiltaleforma ‘De’ (i staden for ‘du’);

til skilnad frå dus (

Приклад

dei to var dis heile livet

Сторінка статті

dekompresjon

іменник чоловічий

Походження

av de- og kompresjon

Значення та вживання

reduksjon av trykk (, 1);

til skilnad frå kompresjon

Приклад

dykk med dekompresjon;
dekompresjon i trykkammer

Сторінка статті

Результати на сторінці:

Розширений пошук

Словник букмола 5226 oppslagsord

dere

Походження

Значення та вживання

Приклад

billig

Походження

Значення та вживання

Приклад

Приклад

Фіксовані вирази

lys 2II

Походження

Значення та вживання

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Фіксовані вирази

tøv

Походження

Значення та вживання

Приклад

stå 3III

Походження

Значення та вживання

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Фіксовані вирази

ut

Походження

Значення та вживання

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Фіксовані вирази

ut med

Значення та вживання

Приклад

ville 2II

Походження

Значення та вживання

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

Приклад

lys 2

stå 3

ville 2

møte 2

vel 2

de 1, dokker

de 2

varsku 2

leve 2