Розширений пошук

733 результатів

Словник букмола 363 oppslagsord

denne

детермінатив демонстративний

Походження

norrønt m akkusativ þenna, opphavlig av II den

Значення та вживання

  1. i femininum, maskulinum entall;
  2. betegner at noe er nært i tid, rom eller tanke, i motsetning til noe fjernt, ukjent
    Приклад
    • ta denne kniven;
    • denne gangen gikk det bra;
    • denne stolen som står her;
    • han sa det, denne mannen, at …
  3. brukt nedsettende
    Приклад
    • hvem er han, denne Per?
    • stadig denne mistroen!
  4. med genitiv i forbindelse med dato:
    Приклад
    • 15. dennes(etter latin huius (mensis)) 15. denne måned

vind 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt vindr

Значення та вживання

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Приклад
    • vinden blåser fra nord;
    • ha vinden i ryggen;
    • legge båten opp mot vinden;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • rask som en vind;
    • gardinene blafret i vinden;
    • mild vind;
    • en isnende vind stod inn fra havet;
    • finne ly for vinden;
    • vinden suste i bladene
  2. i overført betydning: tendens (2)
    Приклад
    • forandringens vinder blåser over den lille bygda;
    • være upåvirket av tidens vinder;
    • det blåser nye vinder av frihet gjennom landet
  3. Приклад
    • slippe en vind

Фіксовані вирази

  • hvilken vei vinden blåser
    hvordan en sak utvikler seg
    • hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
    • han vet hvilken vei vinden blåser;
    • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), populær (1), in
    • diskgolf er i vinden for tiden
  • jag etter vind
    forgjeves virksomhet, tiltak eller anstrengelse
    • fredsforhandlingene har vært jag etter vind
  • snu/vende kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
  • vind i seilene
    medgang;
    suksess
    • laget har virkelig vind i seilene denne sesongen

vel 3

прислівник

Походження

norrønt vel; trolig beslektet med vilje

Значення та вживання

  1. god, bra
    Приклад
    • gjøre vel mot noen;
    • ville andre vel;
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • alt vel?
  2. Приклад
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. Приклад
    • vente både vel og lenge;
    • du vet meget vel at jeg ikke kan kommentere saken;
    • lønnen var vel fortjent;
    • museet er vel verdt en tur
  4. i overkant (av);
    Приклад
    • det ble vel mye baksnakking, syns jeg;
    • talen var litt vel lang;
    • det er vel hundre deltakere påmeldt;
    • det skjedde for vel et år siden
  5. rett nok;
    riktignok
    Приклад
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig;
    • vel har jeg gjort tabber før, men denne gangen går det nok bedre
  6. brukt for å uttrykke konstatering eller oppsummering
    Приклад
    • vel, så sier vi det slik;
    • vel, har du mer å si?
    • vel vel, da snakkes vi i morgen
  7. brukt for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Приклад
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  8. brukt for å uttrykke noe sannsynlig: nok (1, trolig, ventelig
    Приклад
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  9. brukt for å uttrykke at noe ønskes bekreftet eller klarlagt
    Приклад
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
  10. brukt i utrop for å rose eller ønske noen lykke
    Приклад
    • vel hjem da!
    • lev vel!

Фіксовані вирази

  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel bekomme
    • høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
    • brukt som sarkastisk kommentar
      • hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
    • vel møtt til oss!
  • vel så
    i samme grad;
    like (3, 1)
    • hun er vel så smart som søsteren sin;
    • i denne jobben er erfaring vel så viktig som utdanning
  • vel så det
    enda mer enn
    • fisken veide tre kilo og vel så det;
    • salen var full og vel så det
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene

vel så

Значення та вживання

i samme grad;
Se: vel
Приклад
  • hun er vel så smart som søsteren sin;
  • i denne jobben er erfaring vel så viktig som utdanning

askeonsdag

іменник чоловічий

Походження

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø aske på hodet denne dagen

Значення та вживання

onsdag etter fastelavn, første dag i den førti dager lange fasten før påske

skille snørr og bart

Значення та вживання

skille mellom det dårlige og det gode i en sak;
skille mellom det vesentlige og det uvesentlige;
Se: snørr
Приклад
  • i denne saken har flere problemer med å skille snørr og bart;
  • her må en faktisk skille mellom snørr og barter

snufsing

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

det å snufse
Приклад
  • vi hørte fortvilet snufsing og hulking;
  • det er mye hosting og snufsing på denne tiden av året

snu om

Значення та вживання

Se: snu
  1. endre til motsatt retning
    Приклад
    • hun snudde om og gikk;
    • skuta kunne ikke bli snudd om i tide for å møte stormen;
    • snu om og kjøre tilbake på grunn av veisperring
  2. forandre framgangsmåte eller mening
    Приклад
    • det er for sent å snu om på denne strategien nå

snørr

іменник чоловічий, жіночий або середній

Походження

trolig beslektet med snuse

Значення та вживання

slim i nesa;
Приклад
  • tørke snørr av nesene på barna

Фіксовані вирази

  • gå på snørra
    • falle og lande med nesa først
      • gå på snørra i skibakken
    • mislykkes
      • forsøket på å få en avtale gikk rett på snørra
  • skille snørr og bart
    skille mellom det dårlige og det gode i en sak;
    skille mellom det vesentlige og det uvesentlige
    • i denne saken har flere problemer med å skille snørr og bart;
    • her må en faktisk skille mellom snørr og barter
  • snørr og tårer
    sterke følelser (som framkaller gråt);
    sentimentalitet
    • en film med mye snørr og tårer;
    • det ble mye snørr og tårer under avskjeden

snu 2

дієслово

Походження

norrønt snúa

Значення та вживання

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse;
    Приклад
    • han stoppet og snudde seg;
    • moren snudde seg rundt;
    • snu på hodet;
    • snu seg i senga;
    • snu stolen mot vinduet
  2. ta en ny retning;
    Приклад
    • vi måtte snu på grunn av uvær;
    • vinden hadde snudd
  3. peke i en viss retning;
    vende
    Приклад
    • den siden som snur ut
  4. i overført betydning: forsøke å få noe til endre seg
    Приклад
    • vi må forsøke å snu trenden;
    • de har jobbet lenge for å snu utviklingen

Фіксовані вирази

  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • snu om
    • endre til motsatt retning
      • hun snudde om og gikk;
      • skuta kunne ikke bli snudd om i tide for å møte stormen;
      • snu om og kjøre tilbake på grunn av veisperring
    • forandre framgangsmåte eller mening
      • det er for sent å snu om på denne strategien nå
  • snu på flisa
    prøve en ny framgangsmåte
  • snu på hodet
    se fra en helt annen synsvinkel;
    gjøre slik at noe oppleves helt annerledes;
    jamfør sette/stille saken på hodet
    • snu saken på hodet;
    • livet hennes ble fullstendig snudd på hodet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
    • skifte mening brått;
      ombestemme seg brått
      • kommunestyret snudde på hælen i saken
  • snu på krona
    tenke seg om før en bruker penger;
    være sparsom
    • idrettsklubben er vant til å snu på krona

Словник нюношка 370 oppslagsord

denne

детермінатив демонстративний

Походження

norrønt m akkusativ þenna; opphavleg av den

Значення та вживання

særleg om noko nært (jf I den):
Приклад
  • ta denne boka (her), ikkje den (der);
  • denne gongen;
  • i desse dagar;
  • dette var godt gjort
  • med tilknyting til noko føregåande
    • han sa det, denne mannen, at ...
  • med tilknyting til eit følgjande ledd
    • dette som vi snakka om sist
  • i markering av fråstand, med hovenskap, irritasjon eller liknande
    • eg har fått nok av desse folka

vålynt, vålyndt

прикметник

Походження

jamfør norrønt vályndr ‘farleg, illvilja’

Значення та вживання

ikkje til å lite på;
Приклад
  • vêret var vålynt på denne tida av året

få viljen sin

Значення та вживання

få det slik ein vil;
Sjå: vilje
Приклад
  • denne gongen skal eg få viljen min;
  • jenta fekk viljen sin etter mykje masing

vill

прикметник

Походження

norrønt villr

Значення та вживання

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Приклад
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Приклад
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Приклад
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Приклад
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Приклад
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Приклад
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Фіксовані вирази

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    • på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    • på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

vilje 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt vili; samanheng med vilje (2

Значення та вживання

  1. evne til medviten gjerning eller åtferd
    Приклад
    • ha ein sterk vilje;
    • spørsmålet om mennesket har fri vilje;
    • utvikle sin eigen vilje
  2. noko ein eller nokon ynskjer;
    Приклад
    • gjere noko mot Guds vilje;
    • setje viljen sin igjennom;
    • bøye seg for viljen til fleirtalet;
    • gjere noko mot sin vilje;
    • politikarane må følgje viljen til folket
  3. noko ein har til føremål;
    Приклад
    • gjere noko med vitande og vilje;
    • det var ikkje av vond vilje eg kritiserte dei
  4. det å vere villig
    Приклад
    • ha vilje til samarbeid;
    • det er ikkje evna, men viljen det skortar på
  5. mental styrke;
    Приклад
    • klare noko på rein vilje

Фіксовані вирази

  • få viljen sin
    få det slik ein vil
    • denne gongen skal eg få viljen min;
    • jenta fekk viljen sin etter mykje masing
  • med vilje
    med medviten plan;
    med overlegg
    • eg øydela ikkje leiken med vilje;
    • gløyme att noko med vilje
  • siste vilje
    siste krav eller ynske før ein døyr
    • testamentet er hans siste vilje;
    • følgje den siste viljen til nokon

vending

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. Приклад
    • gjere ei vending mot veggen;
    • finte ut nokon med ei kjapp vending
  2. Приклад
    • gå fleire vendingar etter vatn;
    • ta lasset i to vendingar
  3. endra retning eller utvikling;
    Приклад
    • saka tok ei ny vending;
    • det hende ei dramatisk vending i kampen
  4. måte å seie noko på
    Приклад
    • kunne mange gamle ord og vendingar;
    • uttale seg i positive vendingar
  5. sak, oppgåve, gjeremål
    Приклад
    • det blir mi vending

Фіксовані вирази

  • ei ståande vending
  • i vendinga
    i tankegangen eller måten å gjere noko på
    • vere snøgg i vendinga;
    • i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga

i vendinga

Значення та вживання

i tankegangen eller måten å gjere noko på;
Sjå: vending
Приклад
  • vere snøgg i vendinga;
  • i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga

oskeonsdag

іменник чоловічий

Походження

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø oske på hovudet denne dagen

Значення та вживання

onsdag etter fastelavn, første dag i den førti dagar lange fasta før påske

førstefødselsrett, fyrstefødselsrett

іменник чоловічий

Походження

jamfør rett (2

Значення та вживання

  1. førerett (1 som ein førstefødd har
    Приклад
    • historia i Bibelen om Esau som selde førstefødselsretten til bror sin for ei skål med linser
  2. i overført tyding: førsterett eller privilegium basert på erfaring, styrke eller liknande
    Приклад
    • partiet hadde så å seie førstefødselsretten i denne saka, men selde han for ingenting

skilje snørr og bart

Значення та вживання

skilje mellom det dårlege og det gode i ei sak;
skilje det vesentlege frå det uvesentlege;
Sjå: snørr
Приклад
  • i denne saka slit partiet med å skilje snørr og bart;
  • her må vi skilje mellom snørr og bartar