Розширений пошук

48 результатів

Словник букмола 20 oppslagsord

bonde

іменник чоловічий

Походження

norrønt búandi, bóndi, opprinnelig presens partisipp av búa ‘fastboende’

Значення та вживання

  1. person som driver jordbruk på egen gård og lever av det;
  2. person som bor på bygda
  3. særlig om eldre forhold: gårdmann;
    til forskjell fra husmann og strandsitter
  4. gårdbruker med stor gård;
    til forskjell fra småbruker
  5. sjakkbrikke med laveste verdi

velsigne

дієслово

Значення та вживання

  1. ønske velsignelse over
    Приклад
    • paven velsigner folket på Petersplassen første påskedag
  2. Приклад
    • jeg kan ikke nok få velsignet deg for hjelpen;
    • bøndene velsigner regnet
  3. la få (som gave);
    Приклад
    • være velsignet med rike naturressurser;
    • forrige uke velsignet oss med regn og storm
  4. brukt som adjektiv: herlig, vidunderlig
    Приклад
    • ha en velsignet stund;
    • et velsignet vær
    • brukt som adverb:
      • være velsignet fri for nykker

så 6

дієслово

Походження

norrønt sá

Значення та вживання

  1. spre ut eller legge korn eller frø i jorda for at de skal spire
    Приклад
    • så korn;
    • vi sår gulrøtter i hagen;
    • i vår fikk bøndene sådd tidlig;
    • jeg sådde agurk på balkongen
  2. i overført betydning: legge grunnlaget for noe
    Приклад
    • organisasjonen ønsker å så hat og vold;
    • så frø til nye konflikter

Фіксовані вирази

  • som en sår, skal en høste
    en får den skjebne en har gjort seg fortjent til
  • så til
    spre korn eller frø ut over et område
    • nybrottet var sådd til med timotei

trellbinde

дієслово

Значення та вживання

  1. gjøre til trell;
    Приклад
    • stavnsbåndet trellbandt de danske bøndene på 1700-tallet
  2. Приклад
    • trellbinde arbeidsfolk

få/ha noen i sin makt

Значення та вживання

få eller ha råderett over noe eller noen;
Se: makt
Приклад
  • hun har språket i sin makt;
  • kongen hadde bøndene i sin makt

reise 2

дієслово

Походження

norrønt reisa, kausativ til rísa

Значення та вживання

  1. sette i oppreist stilling;
    rette opp;
    sette opp
    Приклад
    • reise opp en stige;
    • de reiser et nytt bygg på tomta;
    • han reiste seg opp fra sofaen
  2. skaffe til veie
    Приклад
    • reise en hær;
    • klarer vi å reise nok penger til å kjøpe bygget?
  3. sette i gang;
    Приклад
    • hun reiser en viktig debatt;
    • boka reiste en rekke innvendinger mot påstanden
  4. om fuglehund: få fugl til å lette
    Приклад
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer den til å reise fuglen

Фіксовані вирази

  • reise bust
    bli sint;
    protestere
  • reise et spørsmål
    stille et spørsmål;
    ta opp et problem
  • reise kjerringa
    komme sterkt igjen etter et nederlag
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • reise seg
    1. rette seg opp;
      stå opp
      • hun reiste seg for en eldre dame på trikken;
      • vi reiste oss fra bordet
    2. gjøre motstand;
      gjøre opprør
      • bøndene reiste seg mot de høye skattene
    3. komme tilbake etter et nederlag
      • bedriften har reist seg etter konkursen
    4. stige opp;
      kneise
      • fjella reiste seg i horisonten
  • reise seg av asken
    bli gjenoppbygd, gjenoppstå

makt

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt makt, fra lavtysk; beslektet med måtte

Значення та вживання

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre en utvikling;
    sterk innflytelse;
    Приклад
    • kunnskap er makt;
    • jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gjennomføre endringene;
    • det står ikke i min makt å hindre det;
    • vanens makt;
    • makt korrumperer;
    • komme til makten;
    • ha makten i landet;
    • sitte med makten
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Приклад
    • en nøytral makt;
    • gå i tjeneste hos en fremmed makt
  3. kraft, styrke
    Приклад
    • ta i av all makt;
    • bruke makt for å åpne døra
  4. vold, tvang
    Приклад
    • bruke makt for å oppnå noe;
    • rå makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturlig vesen
    Приклад
    • himmelske makter;
    • gode og onde makter

Фіксовані вирази

  • få/ha noen i sin makt
    få eller ha råderett over noe eller noen
    • hun har språket i sin makt;
    • kongen hadde bøndene i sin makt
  • ha ordet i sin makt
    være god til å uttrykke seg
  • maktens korridorer
    sted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
    • maktens korridorer på Stortinget
  • sette makt bak noe
    tvinge fram noe
    • være villig til å sette makt bak kravene
  • stå ved makt
    være gyldig

krigssti

іменник чоловічий

Походження

etter engelsk war path

Фіксовані вирази

  • være på krigsstien
    1. særlig om nordamerikanske urfolk i eldre tid: være eller dra ut i krig
    2. kjempe eller agitere sterkt for eller mot noe;
      søke konfrontasjon
      • nå er bøndene på krigsstien

bære 1

дієслово

Походження

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Значення та вживання

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Приклад
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Приклад
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Приклад
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Приклад
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Приклад
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Приклад
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Приклад
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Приклад
    • kua skal bære i høst

Фіксовані вирази

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    1. holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    2. være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg
    1. klage (2, 1)
      • skrike og bære seg;
      • bære seg ille
    2. lønne seg
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk

være på krigsstien

Значення та вживання

  1. særlig om nordamerikanske urfolk i eldre tid: være eller dra ut i krig
  2. kjempe eller agitere sterkt for eller mot noe;
    søke konfrontasjon
    Приклад
    • nå er bøndene på krigsstien

Словник нюношка 28 oppslagsord

bonde

іменник чоловічий

Походження

norrønt bóndi, búandi, opphavleg presens partisipp av búa ‘bu, ha bustad’

Значення та вживання

  1. person som driv jordbruk på eigen (eigne) gard(ar) og lever av det;
  2. person som bur på bygda
  3. særleg før: gardmann; til skilnad frå husmann og strandsitjar
  4. gardmann med heller stor gard; til skilnad frå småbrukar
  5. sjakkbrikke med lågaste verdi

stand 3

іменник чоловічий або середній

Походження

frå tysk; same opphav som stand (1

Значення та вживання

  1. om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
    Приклад
    • presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet;
    • kvar stand hadde sine plikter og rettar
  2. etterledd som karakteriserer yrke;

kollektivbruk

іменник середній

Походження

av kollektiv (1 og bruk (2

Значення та вживання

stort gardsbruk som byggjer på felles innsats av bøndene med omsyn til arbeid og kapital og deling av overskotet;
jamfør kolkos
Приклад
  • kollektivbruka i det tidlegare Sovjetunionen

bere 3

bera

дієслово
розділений інфінітив: bera

Походження

norrønt bera

Значення та вживання

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Приклад
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Приклад
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Приклад
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Приклад
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Приклад
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Приклад
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Приклад
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Приклад
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Приклад
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Приклад
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Фіксовані вирази

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    1. jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    2. svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

subsidie

іменник чоловічий

Походження

frå latin, av subsidium ‘hjelp, bistand’

Значення та вживання

særleg i fleirtal: pengehjelp, stønad, tilskot (særleg om det å bruke statsmidlar til å halde kostnadene nede)
Приклад
  • bøndene fekk subsidiar

ille ute

Значення та вживання

i store vanskar;
i stor fare;
Sjå: ille, ute
Приклад
  • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil

ute

прислівник

Походження

norrønt úti; av ut

Значення та вживання

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Приклад
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Приклад
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Приклад
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Приклад
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Приклад
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Приклад
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Приклад
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Приклад
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Приклад
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Приклад
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Приклад
    • slengbukser er heilt ute no

Фіксовані вирази

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!

vere 3

vera

дієслово
розділений інфінітив: vera

Походження

norrønt vera

Значення та вживання

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Приклад
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Приклад
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Приклад
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Приклад
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Приклад
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Приклад
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Приклад
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Приклад
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Приклад
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Приклад
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Приклад
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Приклад
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Приклад
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Фіксовані вирази

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    1. eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    2. brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
    2. vere i ferd med;
      halde på (2)
      • vi er ved å bli gamle

tyne 2

tyna

дієслово

Походження

norrønt týna; av tjón, jamfør tjon (1

Значення та вживання

  1. gjere ende på;
    øydeleggje, utrydde;
    drepe
    Приклад
    • tyne ugraset;
    • tyne alle tilløp til kritikk;
    • bjørnen tynte sauene
  2. fare ille med;
    pine, plage;
    mobbe
    Приклад
    • dei tynte skulebarna utan å bli stoppa;
    • han gjekk lei av å tyne meg
  3. drive til å yte mest mogleg
    Приклад
    • tyne bøndene;
    • ho tynte seg sjølv;
    • han tyner motoren
  4. kaste bort, sløse
    Приклад
    • tyne bort pengane

Фіксовані вирази

  • tyne ut
    1. nytte heilt ut;
      presse ut
      • det maksimale ein kan tyne ut av dei tilsette
    2. gjere utarma;
      pine ut
      • tyne ut distrikta

ryggmerg

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. del av sentralnervesystemet som ligg inne i ryggrada
  2. i overført tyding: det viktigste eller sentrale;
    det inste
    Приклад
    • bøndene er ryggmergen i landet

Фіксовані вирази

  • sitje/liggje i ryggmergen
    vere så innarbeid at det verkar medfødd eller automatisk
    • organisasjonslivet låg i ryggmergen hennar;
    • lojalitet til foreldra sit djupt i ryggmergen