Bokmålsordboka
føde 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å føde | føder | fødte | har født | fød! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| født + substantiv | født + substantiv | den/det fødte + substantiv | fødte + substantiv | fødende |
Opphav
norrønt fǿðaBetydning og bruk
- sette til verden
Eksempel
- føde barn;
- hun er født i 1921;
- være født og oppvokst i Bergen;
- være født blind;
- hun er født Olsen
- brukt som adjektiv
- han er den fødte gjøgler
Eksempel
- leve i en tid da det fødes mange nye tanker
Faste uttrykk
- bli fødtkomme til verden
- bli født på nybli (åndelig) gjenfødt
- ikke født i gårslett ikke uerfaren;
ikke lett å lure